Et tempel for Vest-Afrika Eldste Glenn L. Pace i De sytti Det har vært inspirerende å se Herrens hånd føre sammen kreftene som vil lede til en uunngåelig seier. Det vil komme et tempel i Vest-Afrika. For flere år siden var jeg og så en av BYUs fotballkamper sammen med noen av våre små barn. Vi tapte kampen. Jeg hater det når slikt skjer. Vi hørte på trenernes diskusjon på radioen mens vi kjørte hjem til Bountiful. Da programmet var slutt, var mine barn var nødt til å høre på min mening om kampen. Da jeg akkurat var ferdig med min siste analyse av hva som gikk galt i kampen, spurte min syv år gamle datter: "Far, får du en god følelse inni deg når du ser templet?" Jeg undret meg: Hvor i all verden kom det fra? Mens jeg forsøkte å finne ut hva denne kommentaren hadde med fotballkampen å gjøre, kikket jeg over på henne og kunne se at hun så ut gjennom vinduet på Salt Lake tempel. Av en eller annen grunn betydde ikke kampen noe lenger. Hele mitt liv har blitt beriket av opplevelsene i templet. Våre foreldre pleide å ta oss med til Tempelplassen i Salt Lake City regelmessig. De pekte på templet og fortalte at de giftet seg der og at vi derfor alltid ville være sammen som familie. Hvilken trøst det ga en liten gutt hvis største frykt var at hans foreldre kunne dø. Hvilken trøst det nå gir en voksen mann hvis foreldre har gått over til den andre siden. Da jeg var ti år, satt jeg like ved Salt Lake tempel og leste for første gang Joseph Smiths historie og fikk et mektig vitnesbyrd om at gjenopprettelsen var en realitet. Jeg husker med takknemlighet at jeg gikk i templet sammen med mine foreldre og mottok min begavelse før jeg reiste på misjon. Min hustru og jeg giftet oss i Salt Lake tempel ca. tre år senere. I årene etter dette har jeg hatt den ære å utføre tempelvielse for alle våre seks barn. Vi kjenner mange medlemmer av Kirken som ikke har hatt den velsignelse jeg hadde som vokste opp med templer i nærheten. På grunn av denne kunnskapen ble vi alle begeistret over kunngjøringen president Hinckley kom med i oktober 1997, da han sa: "Vi er fast bestemt på . . . å bringe templene ut til folket og gi dem alle muligheter til å oppnå de ytterst dyrebare velsignelsene som tempelarbeid medfører" (i Lys over Norge, jan. 1998, s. 50). Siden da har vi gledet og undret oss når vi har hørt kunngjort så mange templer og senere lest om åpne hus og innvielser. Vi er vitne til et mirakel i vår tid og oppfyllelse av profeti. For en fantastisk tid å leve i! Det er ikke alle som gleder seg over tempelbyggingen. Spesielt Satan blir meget rasende når han ser sin makt truet. De siste to årene har jeg personlig fått se hans raseri i Vest-Afrika. Han har vært meget aktiv og forsøkt å hindre at det ble bygd et tempel i denne del av verden. For to år siden kunngjorde president Hinckley at det første templet i Vest-Afrika skulle bygges i Accra i Ghana. Siden da har Satan jobbet utrettelig for å hindre at det skulle skje. Hvorfor er han så opptatt av det? Vi har 85 000 medlemmer i Vest-Afrika, og Kirken vokser meget raskt. Fremmøtet på nadverdsmøtene er over 50 prosent, men for øyeblikket har bare 400 medlemmer fått sin begavelse på grunn av de store utgiftene som er forbundet med å reise tusenvis av kilometer til Johannesburg eller London. Vi har over 700 afrikanske heltidsmisjonærer ute på misjonsmarken, og meget få av dem har fått sin begavelse. Det afrikanske folk har ventet i hundrevis av år på å motta evangeliets fylde og har vært gjennom mye smerte og lidelse. Nå kan de endelig motta alle velsignelser som er tilgjengelige for Guds barn. Verdige medlemmer kan motta tempelbegavelsen og få sine familier beseglet for tid og all evighet. Trofasthet mot tempelpakter setter fart på den åndelige fremgangen. Som eldste John A. Widtsoe forklarte: "De vil raskere finne sitt sted i Herrens nærhet. De vil vokse raskere i enhver guddommelig kraft. De vil bli mer som Gud. De vil mer fullstendig oppnå sin guddommelige bestemmelse". (Evidences and Reconciliations, 1960], s. 300). Det er derfor Lucifer er så bekymret. Dessuten er han klar over hvilket stort antall afrikanere som har tatt imot evangeliet på den andre siden av sløret og med iver venter på at de skal motta dåpen og tempelbegavelsen ved stedfortredere og bli beseglet til sine familier. Når et tempel er innviet, vil demningen i åndeverdenen ryke, og det vil bli en flom av mennesker som har levd på det afrikanske kontinent, som strømmer til Herrens tempel når deres etterkommere utfører arbeidet for dem. Det skulle ikke overraske oss at Lucifer bruker alle tilgjengelige midler for å unngå at disse menneskene får et tempel. Gjennom århundrer med lidelse har ikke folk i sin alminnelighet blitt bitre. De er ydmyke, lærevillige og gudfryktige. De kjenner Skriften og gjenkjenner hyrdens røst. Jeg har tro på deres tro. Jeg vet at Frelseren elsker Afrikas folk. Derfor, for å omskrive vers 33 i kapittel 121 i Lære og pakter: "Like så godt kunne mennesket rekke ut sin ubetydelige arm for å stanse [Kongo]floden i dens bestemte løp, eller vende strømmen i motsatt retning, som å hindre Den allmektige i å [bygge et tempel for de afrikanske hellige]." Som Frelseren har sagt: "Jeg vil ikke la [fienden] ødelegge mitt verk; ja, jeg vil vise dem at min visdom er større enn djevelens list" (L&p 10:43). Det har vært inspirerende å se Herrens hånd føre sammen kreftene som vil lede til en uunngåelig seier. Det vil komme et tempel i Vest-Afrika. I forrige uke kjørte vi fra Provo til Bountiful igjen. Da vi kjørte fra Provo, kunne vi se templet på høyden. Før det var ute av syne, fikk vi øye på Mount Timpanogos Utah tempel, og deretter dukket Jordan River Utah tempel og så Salt Lake tempel opp. Og like etter kunne vi se Bountiful Utah tempel stå som en juvel over denne byen. Jeg tenkte tilbake på min datters spørsmål: "Far, får du en god følelse inni deg når du ser templet?" Jeg ble klar over at det overveldende svaret er: "Ja, jeg har en herlig følelse inni meg når jeg ser et tempel." Men jeg har inderlig medfølelse med våre afrikanske brødre og søstre som aldri i hele sitt liv har sett et tempel. Det er mitt håp og min bønn at vi aldri vil ta templets velsignelser for gitt. Jeg har også en bønn i mitt hjerte for Vest-Afrika og alle andre steder der ytre påvirkninger forhindrer at de hellige kan nyte godt av velsignelsene med et tempel. Jeg vitner om at dette er et guddommelig verk. Jesus er Kristus. Han står i spissen for denne kirken, og han leder oppbyggingen av sitt rike på jorden. Vi er vitne til mirakler, og derfor kan jeg vitne om at de ikke har opphørt. I Jesu kristi navn, amen.