Biskop H. David Burton
Presiderende biskop
Prestedømmet er ikke noe vi legger av oss gjennom uken og tar på til søndagen. Det er et 24-7-privilegium og en velsignelsedvs. 24 timer i døgnet og 7 dager i uken.
God kveld, brødre. I måneder har vi vært opptatt av om denne bygningen ville bli klar til generalkonferansen. Det er utrettet et mirakel--et mirakel som ble mulig fordi fagfolk så vel som helt vanlige menn og kvinner har lagt for dagen uvanlig hengivenhet, offer og inspirasjon, langt utover det som er vanlig. Jeg takker mine rådgivere og hver og en som har gitt av sine talenter til dette prosjektet.
Jeg har vært i denne bygningen mange ganger under oppføringen, men når jeg ser den fylt med prestedømsbærere i kveld, forundres jeg over dens størrelse og skjønnhet. For dere som følger med i fotball, er avstanden fra her jeg står og helt til siste rad på balkongen omtrent tre fjerdedeler av en banelengde. Distansen tilsvarer tre basketball-baner plassert etter hverandre eller nesten fire tennisbaner plassert på samme måte. En golfspiller ville trolig valgt kølle nr. 9 for å få ballen over den siste raden på balkongen, og en sprinter i verdensklasse vil kunne løpe denne strekningen på omkring ni sekunder. For å bruke et ord jeg ofte hører--den er virkelig ærefryktinngytende!
Fra tid til annen liker jeg å delta i eller se på sportsbegivenheter. Min hustru antyder at det er kort tid mellom dem. I mange sportsgrener er det slik at hvis en deltager eller trener holder de utstrakte fingrene på den ene hånden vinkelrett på den andre håndflaten, er det et tegn på "timeout". Konkurransen stoppes midlertidig mens trenere og spillere drøfter strategien. Uttrykket "timeout" blir også brukt av enkelte foreldre for å beskrive for barna hvilken tilstand de vil bli satt i hvis de fortsetter på en kurs som er i strid med foreldrenes ønsker. "Timeout" gir en anledning til å tenke over sin oppførsel.
Mine kolleger i Det aronske prestedømme, la oss sette oss selv i "timeout" i kveld for å drøfte noen prestedømssaker.
For noen uker siden snakket jeg mitt 16 år gamle barnebarn. Jeg spurte henne hva hun ville sagt til de unge mennene i Det aronske prestedømme hvis hun skulle talt til dem. Hun svarte: "Bestefar, jeg ville be dem vise respekt for prestedømmet og være prestedømsbærere syv dager i uken, ikke bare én dag, søndag." Noen gutter viser ikke respekt for prestedømmet fordi de banner. Noen driver med pornografi, og enkelte bruker narkotika." Jeg er sikker på, mine unge brødre, at dere er enige i at banning, pornografi og narkotika ikke skulle være en del av en prestedømsbærers liv.
Prestedømmet er ikke noe vi legger av oss gjennom uken og tar på til søndagen. Det er et 24-7-privilegium og en velsignelsedvs. 24 timer i døgnet og 7 dager i uken.
Banning og grovheter er blitt vanlig og aksepteres av mange som en normal del av deres språk. Vår følelse for hva som er riktig og galt, har blitt sløret ved konstant bombardering av banning og grovheter. Dette florerer i musikk, på skolen, i sport, i kjøpesentra og på våre arbeidsplasser. Mye av dagligtalen er blandet med grove uttrykk og ispedd direkte vanhelligende uttrykk, av og til under dekke av humor.
Jeg var nylig i en forretning for å prøve sko. Fire unge menn så på sko som de betegnet som misjonærsko. Det var tydelig at minst to av de unge mennene hadde fått misjonskall og var der for å finne sko som egnet seg for misjonærtjeneste. Jeg ble overrasket over en flom av grove ord og noen banneord som fløt lett fra deres munn. Da de merket at det var noen andre i nærheten, hørte jeg en si: "Hei gutter, det er best vi er forsiktige med språket," mens han nikket i retning av meg.
President Hinckley har sagt: "Konversasjon er selve kjernen i sosial omgang med venner. Den kan være glad. Den kan være lett. Den kan være alvorlig. Den kan være morsom. Men den må ikke være grov, udannet eller skitten hvis man virkelig har tro på Kristus" (se Lys over Norge, jan. 1988, s.43). Banning og prestedømme går ikke sammen. Heller ikke er banning forenlig med misjonærtjeneste. Hvis banning og grove ord er en del av vår tale, må de fjernes fra vårt vokabular. Konversasjon er ett av vinduene inn til vår sjel.
La oss i vår "timeout" snakke om pornografi. I senere år har pornografien spredd seg som ild i tørt gress. Vi utsettes for den hver dag. Pornografi er like vanedannende som mange stoffer vi ikke engang ville tenke på å tilføre vårt legeme. Konsekvensene av pornografi er katastrofale. Husk at Satan ikke ønsker at vi skal være lykkelige eller ha fremgang i vårt virke i Det aronske prestedømme. Gjør ikke feil her, han vil at vi skal være ulykkelige. Hans mål er å fange våre hjerter ved å lokke oss til å være med på fryktelige ting som pornografi. Vi må holde oss borte fra det. Vi må disiplinere oss til å unngå bøker, tidsskrifter, bilder, videoer, DVDer, filmer, internettsider, TV-programmerhva som helst som inneholder pornografi eller erotisk materiale. Pornografi og prestedømme går ikke sammen. Respekter prestedømmet. Ta en permanent "timeout" for all pornografisk innflytelse.
President Hinckley har minnet oss om at: "Vår tids narkotikasvøpe har blitt som en pest for verden. I de fleste tilfeller følger en lang tid i elendighet, smerte og anger. Til forskjell fra fortidens pest, som det ikke var noe kjent forsvar mot, er forsvaret klart og relativt lett i tilfellet med narkotika. Det ligger i at man ganske enkelt holder seg fra å røre dem." (Lys over Norge, jan. 1990, s. 51). Vi ville ikke satt vårt liv i fare ved å leke med en giftig slange. Narkotika er like farlig som slangens dødelige gift.
Vår sønn kom en dag hjem og fant sønnen ved kjøkkenbordet med albuene på bordet og haken i hendene. En annen sønn viste et bedrøvet ansikt der han satt i stuen og stirret ut vinduet. Deres mor var ikke å se. Vår sønn spurte guttene hvor hun kunne være. De pekte mot badet. Han banket forsiktig på døren og spurte: "Kjære, er du der inne?" Hun svarte: "Jeg har gitt meg selv timeout." Voksne trenger "timeout" noen ganger.
Bærere av Det melkisedekske prestedømme, jeg ber dere bli med oss på "timeout". I dagliglivets kamp er det lett å miste av syne vår oppgave som fedre og prestedømsbærere. Hvis vi ikke er forsiktige, kan vårt yrke, våre hobbier, adspredelser og kanskje selv vår tjeneste i Kirken påvirke vårt ansvar som fedre og ektemenn i negativ retning.
President Howard W. Hunter fikk bare én anledning til å tale på et hovedmøte for prestedømmet mens han var Kirkens president. Den gangen, i oktober 1994, kalte president Hunter sin tale "Vær en rettferdig ektemann og far". I den mesterlige talen skisserte han en rekke normer og forventninger for alle som har Det melkisedekske prestedømme. Jeg anbefaler dere å lese hele talen. I kveld vil jeg nevne bare to. President Hunter sa: "En mann som har prestedømmet, anser familien for å være forordnet av Gud. Ditt lederskap i familien er ditt viktigste og helligste ansvar. Familien er den viktigste enheten i tid og evighet, og som sådan overgår den enhver annen interesse i livet" (Lys over Norge, jan. 1995, s. 48).
President Harold B. Lee sa: "Det viktigste av Herrens verk som dere og jeg noen gang kommer til å utføre, vil bli innenfor veggene i vårt eget hjem" (sitert i Lys over Norge, juli 1995, s. 84). Vi må ærlig ransake og lodde dypet av vår sjel. Gjør vi alt vi skulle gjøre for å gi vår familie undervisning i evangeliet og god ledelse, eller overlater vi dette ansvaret til andre? Lederskap i familien krever ofte at vi omprioriterer for å få den nødvendige tid. Det er avgjørende at vi vier den kvalitetstid og mye tid.
President Hunter minnet oss også på at "en mann som har prestedømmet, leder sin familie når det gjelder deltagelse i Kirken, slik at de vil komme til kunnskap om evangeliet og være under paktenes og ordinansenes beskyttelse" (i Lys over Norge, jan. 1995, s. 50). For å klare dette må vi sørge for at vårt eget liv er i orden. Hykleri har aldri virket, og det vil ikke virke i dag. Det kreves at vi leder i rettferdighet og oppfordrer vår familie til å følge vårt eksempel. Led på familiens hjemmeaften. Led i skriftstudium. Gi prestedømsvelsignelser. Led i personlig bønn og familiebønn. President Monson sa: "Husk at en mann aldri rager høyere enn når han kneler" (Lys over Norge, feb. 1988, s. 5).
En "timeout" avsluttes vanligvis med litt "pep-talk". Brødre, vi kan lykkes og til slutt vinne kampen. Vi kan hedre og respektere prestedømmet syv dager i uken, 24 timer i døgnet. Vi kan forvise bannskap, pornografi og narkotika fra vårt liv, så vel som enhver annen usunn eller uren aktivitet. Vi kan gi vår familie det prestedømslederskap og den åndelige veiledning de har krav på. Vi kan gjøre alt dette og mye mer hvis vi holder oss nær til Frelseren, hedrer det hellige prestedømme vi har og er tro mot paktene vi har inngått.
Jeg vitner om at vi går Herrens ærend. Han er vår Frelser. Han er vår Forløser. Han har sonet for våre synder. Han er vår talsmann hos Faderen. Han lever. Han elsker oss betingelsesløst. Vi bærer hans prestedømme. Jeg er glad i president Hinckley, hans rådgivere, De tolv og mine medarbeidere blant generalautoritetene, og jeg vitner om deres godhet, storhet og myndighet. Jeg er glad i dere, mine brødre i prestedømmet, og ber om at vi må lykkes. I Jesus Kristi navn, amen.
Previous
