Eldste Angel Abrea
i De sytti
Den hellige ånd har kraft til å bringe lys og forståelse inn i vårt liv, men vi må betale prisen for å søke og kunne bli veiledet av ham.
Jeg kunne ha lyst til å ha en tenkt samtale om personlig vitnesbyrd med prestedømsbærerne. Jeg tror at denne uformelle formen vil gjøre det lettere for meg å overbringe mitt budskap. I denne samtalen vil jeg benytte navnene til mine barnebarn. Forsøk å forestille dere at dette er deres navn og at jeg taler direkte til hver enkelt av dere unge menn.
Kjære James, da du var liten gutt, bar du ditt vitnesbyrd og sa: "Jeg vet at evangeliet er sant. Jeg vet at Jesus Kristus er Guds Sønn. Jeg vet at Joseph Smith var en sann profet." Du visste dette fordi andre hadde fortalt deg det. Fordi du hadde tillit til dine foreldre, din biskop og til andre, tvilte du aldri på denne kunnskapen. Men nå som du er blitt mer selvstendig når det gjelder å forstå og oppfatte, og er i stand til å skille mellom alle de forskjellige variabler som møter deg i dette intense og vakre livet, blir du ofte klar over at ikke alle mennesker har det samme vitnesbyrdet eller den "fred fra Gud som overgår all forstand" (Filipp. 4:7).
Jonathan, du har kanskje allerede forstått at enkelte voksne er kyniske og ikke vil snakke med deg om de vakre begrepene forsoning, oppstandelse og evig liv. I stedet sier de til deg: "Spis, drikk og vær glad, i morgen dør vi" (2. Nephi 28:7). Andre ser du famler og kaver og leter etter svar de ikke finner. Og likevel vil de forsøke å vise deg at de vet noe som de ikke vet. Atter andre vil si: "Vel, kanskje er dette sant, men kanskje er det ikke sant. Det beste vi kan gjøre, er å leve vårt eget liv som vi synes best, og hvis det er et liv etter dette, får vi se hva som skjer."
Andrew, jeg kan forstå hvilke tanker og følelser du har i ditt sinn og hjerte. Jeg kan forstå at når du lytter til disse forskjellige budskapene, vil du kanskje spørre deg selv hva som er riktig og hva som ikke er det.
Jeg er sikker på du har stilt deg selv mange spørsmål. Sannheten er at du ikke vil bli fordømt for å ha undret deg eller tvilt hvis du gjør et ærlig forsøk på å finne svaret. Evnen til å tenke har vi fått for å bruke den. Tro som bygger på personlig bønn, studium og lydighet, er mer varig enn blind tro, den er mer givende og så avgjort bedre rotfestet.
Og du Paul, husker du at Frelseren sa: "Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. Den som gjør seg liten som dette barn, han er den største i himlenes rike" (Matteus 18:34)?. Det er gavnlig for oss å være ydmyke og lærevillige som et barn, men vi må sørge for at vi fortsetter å vokse og ikke er fornøyd med den begrensede kunnskap eller forståelse av evangeliet som et lite barn har. Du må huske, Paul, hva apostelen med det samme navn som deg sa til korinterne: "Brødre, vær ikke i barn i forstand! Vær småbarn i ondskap, men vær fullvoksne i forstand!" (1. Kor. 14:20).
Og nå min kjære Russell, du spør kanskje deg selv: "Vil jeg i så fall måtte gå og finne svaret selv? Kan noen ha et slikt vitnesbyrd? Er det en gave bare til noen få? De som sier de vet, tror de egentlig bare at de vet, eller har de overbevist seg selv ved et psykologisk knep?
For å besvare dine spørsmål og kaste mer lys over disse tingene, så la meg fortelle deg at eldste John A. Widtsoe sa at de som virkelig har et vitnesbyrd om evangeliet, har "den høyeste form for kunnskap. Den kommer som en åpenbaring når sannhet kjennes og adlydes. . . Den er i virkeligheten det viktigste mennesket eier." ("What Does It Mean to Have a Testimony?", Improvement Era mai 1945, s. 273, uthevelse tilføyd). Forstår du at et vitnesbyrd defineres som den høyeste form for kunnskap, og er "det viktigste mennesket eier", og at i Lære og pakter kaller Frelseren den en kunnskap "som skal bo i ditt hjerte" (L&p 8:2)?
Kanskje vil det være vanskelig å forstå dette i din alder, men vårt vitnesbyrd er noe som vi tar med oss til det neste liv. Alt vi ellers eier her på jorden, må vi forlate, men denne kunnskapen, denne indre overbevisningen, vil vi ha med oss. Tenk på Joseph Smith. De som tok hans liv, kunne ikke ta fra ham det viktigste han eide--hans vitnesbyrd. Profeten Joseph tok denne uvurderlige eiendelen med seg gjennom dødens slør inn i evigheten, hvor Herren hadde lovet ham "en trone for deg i min Faders rike" (L&p 132:49). Men samtidig forblir dette vitnesbyrd her hos oss sammen med "en berømmelse og et navn som ikke kan utslettes" (L&p 135:3). Vi hører det mektige vitnesbyrdet fra Guds profet når han sier: "At han [Kristus] lever! For vi så ham, ja, ved Guds høyre hånd, og vi hørte røsten idet den vitnet om at han er Faderens Enbårne (L&p 76:22-23).
Min kjære Matthew, når du nå har kunnet forstå et vitnesbyrds evige dimensjon, kan vi fortsette vår samtale og vise at du kan få ditt eget vitnesbyrd hvis du bare vil gjøre det som er nødvendig for å få det.
I en av de vanskelige stunder den trofaste og pliktoppfyllende unge Nephi hadde med sine opprørske brødre, minnet han dem om følgende prinsipper for å få et vitnesbyrd: Herren sa: "Hvis I ikke forherder eders hjerter, men ber i tro, med overbevisning om at I skal motta, og holder mine bud med flid, skal disse ting med sikkerhet tilkjennegis for eder" (1. Ne. 15:11). La oss se nærmere på de trinn Nephi beskrev.
For det første: forherd ikke ditt hjerte. Søk å få vite, eller med andre ord, ha et intenst og oppriktig ønske om å få vite. Gi plass så et frø kan bli sådd i ditt hjerte, og hvis du gjør dette, vet du så hva som er lovet? Alma forteller oss: "Den som ikke vil forherde sitt hjerte, gis . . . å kjenne Guds hemmeligheter" (Alma 12:10).
For det annet, be i tro. Når du studerer Skriften, har du da lagt merke til hvor mange ganger ordene "tro at I skal motta" står sammen med budet om å be og adspørre? Når vi ber om å få kunnskap, må vi utøve tro, vi må tro før vi mottar. For å illustrere denne delen av vår samtale, gir Alma oss et godt eksempel da han forklarte hvordan han mottok sitt vitnesbyrd.
"Se, . . . jeg har fastet og bedt mange dager for å få vite disse ting selv, og nå vet jeg at de er sanne, for Herren har åpenbart dem til meg ved sin Hellige Ånd, og dette er åpenbarelsens ånd som er i meg" (Alma 5:46).
For det tredje, hold budene. Jeg tror Mormons bok peker på hvilke velsignelser vi kan få hvis vi gjør mange gode gjerninger. Kong Benjamin sa til sitt folk: "Hvis I tror alt dette, se til at I gjør det" (Mosiah 4:10). Og den store misjonæren Ammon sa: "Ja, den som omvender seg og tror, og gjør gode gjerninger og ber bestandig, uten opphør--slike er det gitt å kjenne Guds hemmeligheter" (Alma 26:22).
Og nå, Cole, har vi analysert de forskjellige trinn vi skulle følge når vi forsøker å få et vitnesbyrd. Men likevel er den aller viktigste hjelp tilgjengelig som kan gi oss en bekreftelse og en absolutt forvissning, og den har du rett til når du lever verdig så du kan være ledsaget av Den hellige ånd. Husk det løfte som er gitt i Moroni: "Og ved Den hellige ånds kraft skal I vite sannheten i alt" (Moroni 10:5). Legg merke til at jeg sa være ledsaget av Den hellige ånd. Den hellige ånd har kraft til å bringe lys og forståelse inn i vårt liv, men vi må betale prisen for å søke og kunne bli veiledet av ham.
Eldste Marion G. Romney skrev en gang: "Det er Den hellige ånds oppgave å åpenbare himmelens sannhet til dem som kvalifiserer seg til å motta den. Og hver og en av oss som ønsker det, kan bli kvalifisert. Men vi må alltid huske at han ikke vil oppholde seg i vanhellige omgivelser. Han er vant til å ferdes sammen med Gud, for han er en medarbeider av Faderen og Sønnen. Når vi mottar Den hellige ånds gave, blir vi befalt å motta ham, han blir ikke befalt å komme til oss. Men hvis vi søker ham av hele vårt hjerte, vil han komme til oss og veilede oss når vi skal ta avgjørelser i alle livets kriser." ("Revelation in Our Personal Affairs", Relief Society Magazine, okt. 1955, s. 647). Den hellige ånd er gitt til oss for at vi skal bære vitnesbyrd om Faderen og Sønnen, at Jesus Kristus er vår Forløser, at det finnes en profet på jorden som presiderer over den sanne kirke som bærer Frelserens navn, ja, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og at alle Guds gjerninger og løfter vil bli oppfylt i hans beleilige tid og på hans egen måte.
Og nå, mitt yngste barnebarn, Tate, kan vi avslutte denne samtalen og nevne hva et vitnesbyrd er. Kanskje den beste måten å definere det på er å se på hva et vitnesbyrd representerer i vårt liv. Det er å si: "Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet" (1. Nephi 3:7), og dernest handle deretter. Det er å ha den fred som kommer av å vite at alt som er mulig, er blitt gjort, at alle talenter er blitt brukt til det ytterste. Det er å følge den befalingen Herren ga Josva: "Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore" (Josva 1:9). Og det er å "være tålmodig i lidelser" (L&p 31:9). Det er å aldri gi opp, men stå frem som et eksempel for andre. Det er å "alltid være beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere" (1. Pet. 3:15). Det er å forkynne til hans slekt: "Jesus Kristus ;[er] Guds Sønn, himmelens og jordens Far, alle tings Skaper fra begynnelsen av" (Mosiah 3:8). Ja, dette og mange andre karakteristiske trekk og handlinger bygg opp et vitnesbyrd. Dette er mitt vitnesbyrd til dere, i Jesu Kristi navn, amen.
Previous
