Ditt evige hjem President Thomas S. Monson Førsterådgiver i Det første presidentskap Vi er i en svært reell betydning byggere av evige hus. Vi er lærlinger i yrket--ikke utlærte håndverkere. Vi trenger Guds hjelp hvis vi skal lykkes. En dag under vår Frelsers personlige virke på jorden tok han med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell "og ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elias viste seg for dem, og talte med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her!"1 I dag, ved denne historiske anledning, er vi forsamlet i dette praktfulle konferansesenteret og andre steder på Tempelplassen og over hele verden. Øynene blir fuktige, og vi føler takknemlighet når vi gjentar tittelen på den vakre salmen "Thanks Be to God" (Takk, min Gud").2 Oppførelsen av denne bygningen har vært lenge på planleggingsstadiet. Vi har hatt behov for en langt større bygning som kunne romme alle som er til stede på konferanser og andre aktiviteter gjennom året. Særdeles dyktige fagfolk har lagt sin sjel i arbeidet for å skape en bygning som er verd Guds godkjennende ord: "Vel gjort, du gode og tro tjener!"3 Da Jesus virket blant menneskene en gang for lenge siden på et sted langt borte, talte han ofte i lignelser, med ord som folket best forsto. Han snakket titt og ofte om å bygge hus og overførte dette på dem som lyttet til ham. Var han ikke ofte kjent som "tømmermannens sønn"? Han sa: "Hvert . . . rike som ligger i strid med seg selv, blir lagt øde."4 Senere advarte han: "Se, mitt hus er et ordens hus, sier Herren Gud, og ikke et forvirringens hus."5 I en åpenbaring gjennom profeten Joseph Smith i Kirtland, Ohio, 27. desember 1832 sa Mesteren: "Organiser eder, bered alt som er nødvendig; og bygg et hus, ja, et bønnens hus, et fastens hus, et troens hus, et lærdommens hus, et herlighetens hus, et ordens hus, et Guds hus."6 Hvor kunne vi finne en mer egnet plan til å bygge med visdom og på riktig måte et hus vi selv kan bo i gjennom hele evigheten? Vi er i en svært reell betydning byggere av evige hus. Vi er lærlinger i yrket--ikke utlærte håndverkere. Vi trenger Guds hjelp hvis vi skal lykkes. Apostelens Paulus' instruerende ord gir oss forsikringen vi trenger: "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?"7 Når vi husker at vi alle bokstavelig er en Guds åndesønn eller åndedatter, vil vi ikke finne det vanskelig å gå til vår himmelske Fader i bønn. Han kjenner verdien av det råmaterialet vi kaller liv. "Husk at sjeler er av stor verd i Guds øyne."8 Hans erklæring finner rom i vår sjel og gir mening til vårt liv. Det er en Lærer som vil lede vårt arbeid hvis vi bare setter vår lit til ham--ja, til Jesus Kristus. Han innbyr oss: "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett."9 Det ble sagt om Jesus at han "gikk frem i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker".10 Er vi innstilt på å gjøre det samme? En linje hellig skrift inneholder en hyllest til vår Herre og Frelser, om hvem det ble sagt: "Han gikk omkring og gjorde vel."11 Paulus forklarer i sitt brev til sin kjære Timoteus hvordan vi kan bli vårt bedre jeg, og samtidig hjelpe andre som i det stille grunner på og fremsetter spørsmålet: "Hvordan skulle jeg [finne veien] når ingen rettleder meg?"12 Apostelen Paulus' svar til Timoteus er en inspirert oppfordring til oss alle. La oss gi akt på hans kloke råd: "Vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, [i ånd], i tro, i renhet!"13 La oss se nærmere på denne høytidelige instruksjonen som, i en meget reell betydning, er gitt til oss. For det første, vær et forbilde i tale. "La eders ord tjene til å oppbygge hverandre," 14 sa Herren. Husker vi rådet i en av våre kjære Søndagsskole-salmer? Gode ord fra en venn glemmes aldri igjen, lar solskinn i hjertet nå inn. La vår tale av kjærlighet farges. Det bringer Guds fred til vårt sinn.15 Hør hva Mary Boyson Wall, som feiret sin 105. fødselsdag for noen år siden, sa. Hun giftet seg med Don Harvey Wall i Salt Lake tempel i 1913. De feiret sin 81. bryllupsdag like før Don døde 103 år gammel. I en artikkel i Church News tilla hun deres høye alder og lange ekteskap at de talte vennlige ord til hverandre. Hun sa: "Jeg tror det hjalp oss gjennom alt, for vi prøvde å hjelpe hverandre og ikke si et uvennlig ord til hverandre."16 For det annet, vær et forbilde i ferd. På generalkonferansen i oktober 1987 sa president Gordon B. Hinckley: "Skittent språk gjør den skitten som bruker det. Hvis du har denne vanen, hvordan skal du bli kvitt den? Først må du bestemme deg for å snu om. Neste gang du føler trang til å bruke ord du vet er stygge, skal du bare stoppe. Ikke si noe, eller si det du har å si, på en annen måte."17 Francois de la Rochefoucauld gjorde denne observasjonen: "En grunn til at man finner så få mennesker som synes å kunne føre en fornuftig og hyggelig samtale, er at nesten alle tenker på det de selv skal si istedenfor å svare klart og tydelig på det som sies til dem." For det tredje, vær et forbilde i kjærlighet. Fra Korinterne har vi denne vakre sannhet: "Kjærligheten faller aldri bort."18 Det er gledelig å se den beredvillige responsen Kirken har gitt på naturkatastrofer, som i Mosambik, Madagaskar, Venezuela og andre steder. Ofte har vi vært de første på stedet etter slike katastrofer, og gitt mest hjelp. Det er andre organisasjoner som også gir generøst. Hva er kjærlighet? Moroni nedtegnet følgende da han skrev noen ord av sin far Mormon: Kjærlighet [er] Kristi rene kjærlighet, [og den] varer evig."19 En som var et forbilde når det gjaldt kjærlighet, var president George Albert Smith. Straks etter den annen verdenskrig satte Kirken i gang en masseinnsamling av varme klær som skulle sendes til nødlidende hellige i Europa. Eldste Harold B. Lee og eldste Marion G. Romney tok med seg president George Albert Smith til velferdsenteret i Salt Lake City for å se på resultatene. De ble imponert over gavmildheten til Kirkens medlemmer. De så at president Smith fulgte arbeidsfolkene med øynene da de pakket de store mengdene med klær og sko som var gitt. De så tårene trille nedover kinnene hans. Etter en stund tok president George Albert Smith av seg sin egen nye frakk og sa: "Vær så snill å sende denne også." Brødrene sa: "Nei, president, ikke send den. Det er kaldt, og du trenger frakken din." Men president Smith ville ikke ta den tilbake, og dermed ble frakken hans, sammen med alt det andre, sendt til Europa, hvor nettene var lange og mørke og hvor det var knapphet på mat og klær. Og forsendelsene ankom. Glede og takknemlighet kom høylytt til uttrykk, så vel som i stille bønn. For det fjerde, vær et forbilde i ånd. Salmisten skrev: "Skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!"20 Som 17-åring vervet jeg meg i Den amerikanske marine og gikk på rekruttskole i San Diego i California. I de første tre ukene føltes det som om Marinen var ute etter å drepe oss fremfor å lære oss å overleve. Jeg kommer aldri til å glemme den første søndagen i San Diego. Kvartermesteren sa til oss: "I dag skal alle gå i kirken." Så stilte vi oss opp på ekserserplassen. Kvartermesteren ropte: "Alle som er katolikker--dere møter i Camp Decatur. Fremad marsj! Og kom ikke tilbake før kl. 3!" Mange marsjerte ut. Så sa han: "Alle dere som tilhører den jødiske tro--dere møter i Camp Henry. Fremad marsj! Og kom ikke tilbake før kl. 3!" En mindre gruppe forsvant. Så sa han: "Resten av dere protestanter møter i kinoene i Camp Farragut. Fremad marsj! Og kom ikke tilbake før kl. 3!" Jeg tenkte ved meg selv: Monson, du er ikke katolikk. Du er ikke jøde. Du er ikke protestant. Jeg valgte å bli stående. Det virket som om hundrevis av menn marsjerte forbi meg. Så hørte jeg de vakreste ord kvartermesteren noen gang ytret i mitt nærvær. Han sa: "Og hva er det dere karer kaller dere?" Han brukte flertallsformen--karer. Først da skjønte jeg at det var en annen bak meg på ekserserplassen. Vi svarte i kor: "Vi er siste-dagers-hellige." Han klødde seg i hodet med et forvirret uttrykk, og sa: "Vel, gå og finn dere et sted å ha møte--og kom ikke tilbake før kl. 3." Vi marsjerte av sted. Det var som om man hadde slått takten til verset vi lærte i Primær. Våg å være mormon. Våg å stå alene. Våg å ha et fast standpunkt. Og våg å gjøre det kjent. For det femte, vær et forbilde i tro. President Stephen L. Richards talte om tro, og sa: "Å erkjenne en makt større enn mennesket selv, gjør ham ikke på noen måte ringere. Hvis han i sin tro tilskriver godgjørenhet og høy hensikt den makt som er ham selv overlegen, går han i møte en større fremtid og edlere egenskaper for sin slekt, og blir stimulert og oppmuntret i kampen for tilværelsen. Han må søke--i tro og i bønn--og han vil finne håp. Ingen slik oppriktig bønn vil gå upåaktet hen. Det er selve grunnloven i troens filosofi."21 Guddommelig gunst vil tilfalle den som ydmykt søker den." Minnie Louise Haskins fremsatte dette prinsippet i et nydelig dikt: Jeg sa til mannen som sto i årets port: "Gi meg et lys, så jeg kan gå trygt inn i det ukjente." Og han svarte: "Gå ut i mørket og legg din hånd i Guds hånd. Det vil være bedre for deg enn et lys, og tryggere enn en kjent sti."22 Til slutt, vær et forbilde i renhet. "Hvem skal stige opp på Herrens berg? Hvem skal stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt. Han får sin velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud."23 Som president David O. McKay sa: "Vår nasjons sikkerhet avhenger av hjemmets renhet og styrke, og jeg takker Gud for Kirkens læresetninger om det å skape hjem, og det preg gode foreldre har etterlatt om at hjemmet må være det helligste sted i verden. Vårt folk skaper hjem, og de blir undervist overalt, fra barnsben til sin alderdom, om at hjemmet skulle bevares rent og trygt mot verdens ondskap."24 For mange år siden var jeg til stede på en stavskonferanse i Star Valley i Wyoming, der stavspresidentskapet ble omorganisert. Stavspresidenten som ble avløst, E. Francis Winters, hadde virket trofast i hele 23 år. Om han var beskjeden av natur og bakgrunn, hadde han vært en fast støttepillar for alle i dalen. Den dagen stavskonferansen ble avholdt, var bygningen fylt til trengsel. Ethvert hjerte syntes å sende en stille takk til denne edle lederen som hadde gitt så uselvisk av sitt liv til beste for andre. Da jeg reiste meg for å tale, ble jeg tilskyndet til å gjøre noe jeg ikke har gjort hverken før eller siden. Jeg fortalte hvor lenge Francis Winters hadde presidert over staven. Så ba jeg alle han hadde velsignet eller bekreftet som barn, om å reise seg og bli stående. Så ba jeg alle dem som president Winters hadde ordinert, beskikket, gitt personlige råd eller velsignet, om å reise seg. Resultatet var forbløffende. Alle i salen reiste seg. Tårene strømmet--tårer som bedre enn ord kunne uttrykke takknemligheten de følte. Jeg snudde meg til president og søster Winters og sa: "Vi er i dag vitner til Åndens tilskyndelse. Denne store folkemengden gjenspeiler ikke bare hver enkelts følelser, men også Guds takknemlighet for et godt levet liv." Ingen som var i forsamlingen den dagen, vil glemme hva de følte da vi var vitne til Åndens språk. Her, i Francis Winters, hadde vi "et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, [i ånd], i tro, i renhet."25 Tro til den pakt våre fedre har elsket, tro til den pakt våre martyrer verget! Vi gir vår Gud hjerte og hånd, aldri vi bryte vil paktens bånd.26 At hver eneste en av oss må gjøre det samme, er min ydmyke bønn, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Matteus 17:2­4. 2. Felix Mendelssohn, "Thanks Be to God", Elijah. 3. Matteus 25:21. 4. Ibid. 12:25. 5. Lære og pakter 132:8. 6. Ibid. 88:119. 7. 1. Korinterbrev 3:16. 8. Lære og pakter 18:10. 9. Matteus 11:28­30. 10. Lukas 2:52. 11. Se Ap.gj. 10:38. 12. Ibid. 8:31. 13. 1. Timoteus 4:12. 14. Lære og pakter 136:24. 15. Fra "La vår tale av kjærlighet farges", Salmer, nr. 138. Tekst av Joseph L. Townsend. 16. Fra Church News, 21. sep. 1996, s. 10. 17. Gordon B. Hinckley: "Misbruk ikke Guds navn", Lys over Norge, jan. 1988, s. 43. 18. 1. Korinterbrev 13:8. 19. Moroni 7:47. 20. Salme 51:12. 21. I CR. okt. 1937, s. 35, 38. 22. I "The Gate of the Year", The Oxford Dictionary of Quotations, 2. utg. (1953), s. 239. 23. Salme 24:3­5. 24. David O. McKay. I Conference Report, apr. 1909, s. 66. 25. 1. Timoteus 4:12. 26. Fra "Skal det unge Sion glemme?", Salmer, nr. 183, tekst av Evans Stephens.