Finn en trygg havn Eldste Joseph B. Wirthlin i De tolv apostlers quorum I våre egne stormer i livet er Frelseren vår lindring og tilflukt. Hvis vi søker fred, må vi komme til Ham. Jeg føler det som et privilegium å være sammen med dere ved denne historiske anledningen. For meg er dette praktfulle konferansesenteret med vegger av solid granitt et symbol på et stort verk i de siste dager--stenen som Daniel så--"revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender"1 for å stå for alltid som Guds rike. Enten du er her eller deltar andre steder, berømmer jeg deg for ditt valg om å ta del i denne historiske generalkonferansen, og ber om at Herren vil velsigne deg for din trofasthet. For mer enn 60 år siden virket jeg i Østerrike og Sveits misjon. Det var en utfordrende, men fin tid. Jeg ble glad i folket i det området av verden og hadde ikke helt lyst til å forlate dem. Men min tjenestetid var omme i slutten av august 1939, og jeg forberedte meg til båtreisen hjem. Etter en lang reise over Atlanterhavet, som var risikabel på den tiden på grunn av krigen, frydet jeg meg da jeg så det vakre symbolet på frihet og demokrati, Frihetsstatuen. Jeg har ikke ord for den lettelse jeg følte da vi endelig nådde trygg havn. Jeg innbiller meg at jeg følte noe av det Jesu Kristi disipler følte den dagen de sammen med Frelseren satte seil på Gennesaretsjøen. Skriften forteller at Jesus var trett, og han gikk bak i båten og falt i søvn på en pute.2 Snart mørknet himmelen og "det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene".3 Stormen raste, og disiplene fikk panikk. Det så ut som båten skulle kantre, men Frelseren sov like fullt. Til slutt kunne de ikke vente lenger, og de vekket Jesus. Du kan nesten høre engstelsen og fortvilelsen i stemmene deres da de bønnfalt Mesteren: "Bryr du deg ikke om at vi går under?"4 Mange i vår tid føler bekymring og frustrasjon, mange føler at deres livsskip hvert øyeblikk kan kantre eller gå under. Det er til deg som leter etter en trygg havn, jeg vil tale i dag, til deg som føler deg knust, til deg som er bekymret eller redd, til deg som bærer på sorg eller er tynget av synd, til deg som føler at ingen lytter til dine rop, til deg som bønnfaller: "Mester, bryr du deg ikke om at jeg går under?" Jeg vil gi deg noen ord til trøst og råd. Vær forsikret om at det finnes en trygg havn. Du kan finne fred midt i de stormer som truer deg. Din himmelske Fader--som vet når selv en spurv faller til jorden--kjenner til din sorg og lidelse. Han elsker deg og ønsker det beste for deg. Tvil aldri på det. Selv om han tillater oss alle å treffe valg som kanskje ikke alltid er til det beste for deg og heller ikke for andre, og selv om han ikke alltid griper inn i hendelsesforløp, har han lovet de trofaste fred selv i deres prøvelser og vanskeligheter. Profeten Alma forteller oss: "Og han skal gå frem og lide smerter, motganger og fristelser av alle slags, og dette for at ordet skal gå i oppfyllelse som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer."5 Jesus trøstet oss da han sa: "Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!"6 Hold deg nær til Herren Jesus Kristus. Han har spesiell kjærlighet for dem som lider. Han er Guds Sønn, en evig konge. Mens han var på jorden, elsket han dem og betjente dem. Til de saktmodige og motløse var hans ord medfølende og oppmuntrende. Han helbredet de syke. De som lengtet etter håp, etter en kjærlig berøring, fikk det fra denne kongenes Konge, denne havets, jordens og himmelens Skaper. I dag står Jesus Kristus ved vår himmelske Faders høyre hånd. Tror du han nå er mindre innstilt på å hjelpe den som lider, er syk, som påkaller Faderen i bønn om hjelp? Vær ved godt mot. Mannen fra Galilea, Skaperen, den levende Guds Sønn, vil hverken glemme eller forsake den som har sitt hjerte vendt mot ham. Jeg vitner om at mannen som led for menneskeheten, som viet sitt liv til å helbrede syke og trøste ulykkelige, er oppmerksom på din lidelse, tvil og sorg. "Men, hvorfor sover han da når stormen raser rundt meg på alle kanter?" vil verden spørre. "Hvorfor stiller han ikke stormen, eller hvorfor vil han la meg lide?" Svaret kan finnes ved å studere en sommerfugl. Tett innhyllet i sin kokong må den på puppestadiet streve av all makt for å bryte ut av stengselet. Sommerfuglen kan tenke: Hvorfor må jeg lide slik? Hvorfor kan jeg ikke bare ganske enkelt bli en sommerfugl på en, to tre? Slike tanker ville stride mot Skaperens plan. Strevet for å bryte ut av kokongen utvikler sommerfuglen så den kan fly. Uten motstand ville sommerfuglen aldri få styrke til å oppnå det den er bestemt til. Den ville aldri få styrke til å bli noe uvanlig vakkert. President James E. Faust har forklart at "smertefylte, fortvilelsens og kampens dager vil komme til enhver av oss. Det synes å være et mål fylt til randen av pine, sorg og hjertesorg for oss alle, også for dem som ærlig søker å gjøre det rette og være trofaste."7 Og han sier videre at i den motgang vi opplever, blir sjelen myk som leire i hendene på Mesteren. "Prøvelser og motgang kan forberede oss til å bli født på ny,"8 sa president Faust. Motgang kan styrke og foredle oss. Som for sommerfuglen, er motgang nødvendig for å bygge opp folks karakter. Selv når vi bli kalt på til å seile over opprørt hav, trenger vi å vite hvilken plass motgang inntar i utformingen av våre guddommelige muligheter. Hvis vi bare kunne se lenger enn til øyeblikkets lidelse og se vår kamp som et midlertidig puppestadium. Hvis vi bare kunne ha tro og tillit til vår himmelske Fader i den grad at vi kunne se hvordan vi etter litt tid kan komme mer foredlet og strålende ut av prøvelsene. Hvilken far eller mor ville si til et barn at "det å lære å gå er vondt og vanskelig, du vil snuble, du vil ganske sikkert slå deg, når du faller, vil du mange ganger gråte. Jeg vil beskytte deg mot det strevet." Jeg har sett vårt yngste barnebarn, Seth, da han lærte å gå. Ved hjelp av denne erfaringsprosessen går han nå med selvtillit. Kunne jeg ha sagt til ham: "Av kjærlighet til deg vil jeg spare deg for dette"? Hvis jeg ikke hadde klart å se på at han falt noen ganger, ville han kanskje aldri ha lært å gå. Det er utenkelig for kjærlige foreldre og besteforeldre. Barnet må, hvis det noen gang skal lære å gå, komme gjennom fallestadiet og den ofte smertefulle prosessen med å lære. Vi oppmuntret Seth til å lære ved erfaring. Ja, selv om prosessen ville være vanskelig, visste vi at friheten og gleden ved å kunne gå ville oppveie midlertidig smerte og motgang. Mine brødre og søstre, hva annet er jordelivet enn en lang prosess i likhet med å lære å gå? Vi må lære å gå på Herrens stier. Du er sterkere enn du tror. Vår himmelske Fader, Herren og universets Mester er din Skaper. Når jeg tenker på det, svulmer mitt hjerte av glede. Vår ånd er evig, og evige ånder har uendelig kapasitet! Vår himmelske Fader ønsker ikke at vi skal frykte. Han ønsker ikke at vi skal velte oss i elendigheten. Han venter at vi skal rette ryggen, brette opp ermene og overvinne utfordringene våre. En slik ånd--en slik blanding av tro og hardt arbeid--er det vi skulle tilstrebe mens vi søker å nå frem til en trygg havn i livet. Brødre og søstre, dere er ikke alene. I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i dag står millioner av mennesker ved deres side. De som følger Frelserens læresetninger og eksempel, er "villige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette. Ja, og er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst".9 Spørsmålet Kain stilte Herren: "Er jeg min brors vokter?"10 har blitt besvart av profeter i de siste dager. "Ja, vi er våre brødres voktere," har president Thomas S. Monson sagt. Når vi arbeider sammen til beste for de trengende, "eliminerer vi svakheten ved at en person står alene, og erstatter den med styrken ved at mange virker sammen. Selv om vi kanskje ikke kan klare alt, kan og må vi gjøre noe."11 Biskoper, hjemmelærere, besøkende lærerinner og medlemmer av prestedømsquorumer og Hjelpeforeningen og andre hjelpeorganisasjoner står parat til å hjelpe. Frelserens læresetninger og Kirken er den beste trygge havn--ja, vår sikreste "tilflukt fra stormen".12 Dine brødre og søstre i Kirken skal selvsagt ikke løse problemene for deg. Det er min erfaring at når vi gjør det for andre som de selv kan og burde gjøre, svekker vi dem ofte istedenfor å styrke dem. Men dine brødre og søstre vil stå ved din side for å gi deg styrke, oppmuntre deg og hjelpe deg. Etter hvert som du overvinner motgang, vil du bli sterkere. Deretter vil du være bedre i stand til å hjelpe andre--de som i sin tur strever for å finne trygg havn mot stormer som raser rundt dem. Når du føler at du kastes om av livets stormer og bølgene slår og vinden uler, ville det være naturlig å rope i ditt hjerte: "Mester, bryr du deg ikke om at jeg går under?" Når du opplever slike stunder, så tenk tilbake på den dagen Frelseren våknet i akterenden av båten, reiste seg opp og stillet stormen. "Ti, vær stille!"13 sa han. Noen ganger kan vi være fristet til å tro at Frelseren er uvitende om våre prøvelser. Det er faktisk motsatt. Det er vi som trenger å vekkes angående hans læresetninger. Bruk din oppfinnsomhet, din styrke og ditt sinn til å finne løsninger på vanskelighetene. Gjør alt du kan og overlat så resten til Herren. President Howard W. Hunter sa det slik: "Hvis vårt liv og vår tro er konsentrert om Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium, kan ingenting gå galt for alltid. På den annen side, hvis vårt liv ikke er konsentrert om Frelseren og hans læresetninger, kan ingen annen suksess noen gang være den riktige for alltid.14 Å etterleve evangeliet er ikke ensbetydende med at livets stormer vil passere forbi, men vi vil være bedre forberedt til å møte dem med sinnsro og fred. "Søk flittig, be alltid og ha tro," formante Herren, "og alle ting skal tjene til eders beste hvis I vandrer oppriktig."15 Hold deg nær til Herren Jesus Kristus. Vær ved godt mot. Bevar din tro. Tvil ikke. Stormene vil en dag bli stillet. Vår kjære profet, president Gordon B. Hinckley, har sagt: "Vi har ikke noe å frykte. Gud står ved roret . . .[og] han vil la det regne velsignelser over dem som vandrer i lydighet mot hans bud."16 I våre egne stormer i livet er Frelseren vår lindring og tilflukt. Hvis vi søker fred, må vi komme til Ham. Han uttalte selv denne evige sannhet da han sa: "Mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett."17 Når vår sjel ligger for anker i Frelserens trygge havn, kan vi erklære i likhet med Paulus: "På alle vis er vi trengt, men ikke stengt, rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke utslått."18 Profeten Joseph Smith, som var godt kjent med livets stormer, utbrøt i en av sine mørkeste stunder: "O Gud, hvor er du? Og hvor er paulunet som dekker ditt skjulested?"19 Ennå mens han hevet sin røst, kom Herrens trøstende ord til ham: "Fred være med din sjel; din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk; og så, hvis du er utholdende, skal Gud opphøye deg i det høye; og du skal triumfere over alle dine fiender."20 Evangeliet gir oss denne havnen av varig trygghet og sikkerhet. Den levende profet og apostlene i vår tid er som fyrtårn i stormen. Styr mot det gjengitte evangeliums lys og de inspirerte læresetningene til dem som representerer Herren på jorden. Jeg bærer høytidelig vitnesbyrd om at Jesus er den levende Kristus, vår Frelser og Forløser. Han leder og styrer sin kirke gjennom vår profet, president Gordon B. Hinckley. Hvis vi følger Frelserens læresetninger, vil vi med sikkerhet finne en trygg havn i dette liv og i de kommende evigheter. Jeg vitner i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Daniel. 2:45 2. Se Markus 4:38 3. Matteus 8:24 4. Markus 4:38 5. Alma 7:11 6. Johannes 14:27 7. James E. Faust: "Lutrerens ild", Lys over Norge, okt. 1979, s. 86 8. Ibid. s. 86 9. Mosiah 18:8­9 10. Moses 5:34 11. "Our Brothers' Keepers", Ensign, juni 1998, s. 33, 38. 12. L&p 115:6 13. Markus 4:39 14. The Teachings of Howard W. Hunter, red. Clyde J. Williams (1997), s. 40 15. L&p 90:24 16. "Dette er Mesterens verk", Lys over Norge, juli 1995, s. 72. 17. Matteus 11:30 18. 2. Korinterbrev 4:8­9 19. L&p 121:1 20. L&p 121:7­8.