Eldste Harold G. Hillam
i De syttis presidentskap
Jeg ber om at dere unge må utvikle ærbødighet for det som er hellig, respekt for dem som er eldre enn dere og villighet til å holde budene. Jeg ber om at dere må lære Frelseren å kjenne.
På forrige generalkonferanse ble min oppmerksomhet rettet mot noe relativt uviktig. Det var et slips! Mens et kor av unge gutter og piker sang, fanget et av TV-kameraene tilfeldigvis inn en ung gutt i koret. Han syntes han så seg selv på TV-monitoren, men var kanskje ikke helt sikker. Så ved å vri nesten umerkelig på slipset sitt, visste hanjo dadet var virkelig ham!
Denne enkle handlingen fikk frem mange tanker hos meg. Jeg snudde meg og så på disse unge guttene og pikene og tenkte på at disse barna representerte millioner av andre gutter og piker over hele verden. Hvordan vil denne store kirken være når de er like gamle som lederne her, og hvilken rolle vil de spille i dens bemerkelsesverdige fremtid? Hvilke barn vil ha stillinger på wards- eller stavsplan? Kan det være at et fremtidig medlem av De tolv lytter til konferansen eller til og med sitter her i dag? Hvilken ung gutt vil en gang presidere som Kirkens president når den har mange flere millioner medlemmer?
Mens disse tankene fortsatte, gikk det opp for meg at dere unge har så mye å lære. Dere vil måtte forberede dere til deres ærefryktinngytende ansvarsoppgaver i en tid da Satan synes å ha fått full frihet av verden i sin motstand mot alt som er godt og anstendig. Dere vil måtte lære mye, men jeg vil gjerne lære dere tre ting som jeg tror er meget viktige.
Det første er å utvikle respekt for det som er hellig, og respekt for andre mennesker, spesielt for dem som er eldre enn dere.
Herren lærte Moses om hellige ting og steder. Da Moses nærmet seg den brennende busken som ikke brant opp, befalte Herren: "Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det sted du står på, er hellig grunn" (2. Mosebok 3:5). Vi har også anledning til å stå på hellige steder. Templer, kirkebygninger og deres hjem skulle vises respekt, for de er hellige.
Du vil måtte anerkjenne og verdsette alt Herren har åpenbart som hellig. Noe av det viktigste er ditt eget legemes hellige natur. Apostelen Paulus talte om vårt legeme som et tempel som Gud har gitt oss (se 1. Korinterbrev 6:19). Hvilken tragedie hvis du skulle berøve deg selv livets anledninger ved at du med vilje ødelegger ditt legeme eller lammer ditt sinn med narkotika. Bruk ikke ditt legeme til umoralske handlinger. Kle det anstendig og slutt å følge den slaskete moten. Når du har mot til å kle deg anstendig og unngå motenykker i klesveien, vil du oppdage at selvrespekt er en ledsager til lydighet, og at Herren vil hjelpe deg.
Måten vi handler og kler oss på, viser hvordan vi tar hensyn til hvor vi er og hvem vi er. Jeg vil demonstrere det. En av de naturlige begivenheter i misjonærarbeidet er forandringen hos nye konvertitter, spesielt små gutter, unge menn og fedre. Når de går på møter i kirken, ønsker de å se ut som misjonærer. Det forteller oss litt om hvor viktig det er å se ut som et medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Profetenes ord i gammel hellig skrift og i nyere tids åpenbaring er også hellige. De er Herrens ord til oss. Behandle dem med respekt ved å lytte nøye og så forme deres liv etter dem.
Jeg ber dere unge inntrengende om å utvikle den vane å alltid vise deres foreldre og andre, spesielt de som er eldre enn dere, respekt, høflighet og aktelse. Min far lærte meg at alle i og utenfor Kirken har en tittel, f.eks. herr, fru, bror, søster, biskop, eldste eller president, og at de skulle tiltales med respekt. Da jeg var seks år, understreket min far dette prinsippet da jeg gjorde den fryktelige feilen å tiltale kjøpmannen vår ved fornavn. Da vi gikk ut av butikken, lærte min far meg bestemt at jeg hadde vist manglende respekt ved å snakke så uformelt til en eldre person. Jeg har aldri glemt den opplevelsen, heller ikke har jeg 60 år senere glemt kjøpmannens navn. Jeg husker til og med fornavnet.
Det andre viktige er å lære budene og etterleve dem fordi dere velger å gjøre det. Før dere kan etterleve budene, må dere kjenne dem. Dere lærer budene ved å få undervisning. Det er derfor familiens hjemmeaften, søndagsklassene og Seminar er så viktig. Dere kjenner budene ved Ånden gjennom bønn, deres eget studium og personlig åpenbaring.
Dere må holde deres sinn rent så dere kan gjenkjenne Åndens stille hvisken og reagere på den. Velg omhyggelig hva slags informasjon som skal komme inn i deres sinn. Unngå verdens larmende forvirring. Fjernsyn, filmer og spesielt internett kan gi et åpent vindu som dere kan se hele verden gjennom. De kan gi dere informasjon som er oppløftende, god og inspirerende. Men hvis de brukes feil, kan denne mediateknologien fylle deres sinn med usunne tanker så dere ikke blir i stand til å høre Åndens varsomme tilskyndelse. Lev hver dag slik at dere er i stand til å være på bølgelengde med Ånden slik gutten og profeten Samuel var, og dere vil kunne svare Herren og si: 'Tal, Herre, din tjener hører' (1. Samuel 3:9).
En tredje ting som er viktig, er å utvikle kjærlighet til Frelseren. Å kjenne til Frelseren er en naturlig del av vår religiøse utdannelse. Å kjenne Frelseren krever personlig lydighet, bønn, at man holder seg nær til Ånden, og åpenbaring.
Jeg vil gjerne si noen ord til dere lærere--dere foreldre, prestedømsledere, biskoper, stavspresidenter og lærere i Primær, Unge kvinner, Unge menn og Søndagsskolen. Herren har gitt alle denne påminnelsen: "Sjeler er av stor verd i Guds øyne" (L&p 18:10). Vi er alle ansvarlige for å undervise og lede disse fantastiske unge menn og unge kvinner og påvirke deres liv ved vårt eksempel. Som det heter i sangen: "Hvordan kan de vite hvis vi ikke forteller dem det?" Og vi kunne kanskje tilføye: "Hvordan kan de vite hvis vi ikke viser dem det?" (Childrens Songbook, s. 18285).
Enhver leder og lærer i alle deler av verden er ansvarlig for å undervise i evangeliet ved Ånden. Guttene og pikene dere underviser, har mulighet til å bli fremragende fedre og mødre så vel som aktede fremtidige ledere i Kirken. Måtte dere se for dere hver og en av dem i deres viktige fremtidige kall. En eller annen lærer et eller annet sted underviser virkelig en ung gutt som en gang vil sitte på et av disse setene i egenskap av Herrens profet. Hvilken enestående anledning dere har!
Og så til deg, min unge venn med slipset, ja, det ER deg! Du og millioner som deg, vil, hvis dere forbereder dere godt, bli trofaste mødre og fedre i Kirken og Herrens fremtidige ledere. Dere vil bli lærerne og lederne som vil fortsette å etablere Kirken over hele verden. Dere vil sannsynligvis ønske å se dere i speilet fra tid til annen og minne dere selv om hvilken stor misjon som ligger foran dere, og kanskje vil dere ønske å vri på slipset bare for å minne dere selv om hvilken viktig misjon som ligger foran dere. Måtte dere stå rakt og edelt i deres kall.
Jeg ber om at dere unge må utvikle ærbødighet for det som er hellig, respekt for dem som er eldre enn dere og villighet til å holde budene. Jeg ber om at dere må lære Frelseren å kjenne og få en stadig større forståelse av hans forsoning. Jeg ber Herren hjelpe dere hele livet til å la deres vitnesbyrd lyde sammen med vitnesbyrdet til dem som i dag er levende profeter og apostler, som har sagt: "Som hans rettmessig ordinerte apostler bærer vi vitnesbyrd om at Jesus er den levende Kristus, Guds udødelige Sønn. Han er den store kong Immanuel, som i dag står ved sin Faders høyre hånd. Han er verdens lys, liv og håp. Hans vei er den sti som fører til lykke i dette liv og evig liv i den kommende verden. Gud være lovet for hans guddommelige Sønns uforlignelige gave" ("Den levende Kristus--apostlenes vitnesbyrd"). Dette vitner også jeg om i Hans hellige navn, ja, i Jesu Kristi navn, amen.
Previous
