En tid for nye begynnelser President Gordon B. Hinckley La oss ta oss litt tid til å meditere, til å tenke over hva vi kan gjøre for å forbedre oss og bli bedre eksempler på hva en siste-dagers-hellig skulle være. Jeg er sikker på at dere er temmelig trette av å høre på meg. Jeg skal gjøre mitt beste. For en strålende konferanse dette har vært, mine brødre og søstre. Vi har frydet oss over alt som har funnet sted. Talerne har vært inspirert, hver eneste en. Musikken har vært glimrende. Bønnene har vært vakre og gripende. Vi har på alle måter blitt oppløftet mens vi har deltatt sammen. Det var en populær sang da jeg var ung, hvor det lød: "Sangen er over, men melodien varer ved."1 Jeg ber om at det vil være tilfellet med denne konferansen. Når vi drar herfra, håper jeg vi vil ha hyggelige og gode minner fra denne fine anledningen. Når vi drar tilbake til våre hjem, la oss gjøre det med takksigelse i hjertet. Vi har vært tilstede og har deltatt i Kirkens 170. generalkonferanse. Vi har for første gang brukt denne storslagne, nye bygningen. Vi har vært her 1. og 2. april i år 2000, begynnelsen av et nytt århundre og et stort, nytt årtusen. Det er noe fantastisk betydningsfullt forbundet med alt dette. Det er en tid for nye begynnelser. Jeg håper at vi alle lenge vil huske det vi har hørt, men enda viktigere, det vi har følt. Måtte det bli et ankerfeste for oss, en rettesnor å leve etter, en tid for opplæring da vi lærte å forme våre handlinger overfor andre og våre holdninger overfor oss selv. Jeg ber om at vi må føle virkningene av denne konferansen i våre hjem. Jeg håper at hver enkelt av oss vil være en bedre ektemann eller hustru, vennligere overfor hverandre, mer omtenksomme, mer tilbakeholdne når det gjelder kritikk, og mer gavmilde med ros. Jeg håper at vi som fedre og mødre mer fullt ut vil strebe etter å oppdra våre barn "med Herrens tukt og formaning" (Efeserbrevet 6:4), og behandle dem med respekt og kjærlighet, idet vi gir oppmuntring ved enhver anledning og undertrykker våre kritiske bemerkninger. Jeg håper at vi som sønner og døtre vil være mer respektfulle enn vi har vært, at vi vil se hen til våre foreldre med kunnskap om at de elsker oss, og at vi vil prøve å være mer lydige når det gjelder å følge deres råd. La oss som siste-dagers-hellige anstrenge oss for å hjelpe mennesker som ikke har vår tro. La oss aldri handle arrogant eller med en "helligere-enn-dere"-holdning. Måtte vi heller vise dem kjærlighet og respekt og hjelpsomhet. Vi blir i stor grad misforstått, og jeg er redd mye av det skyldes oss selv. Vi kan være mer tolerante, bedre naboer, vennligere og et bedre eksempel enn vi har vært før. La oss lære våre barn å behandle andre som venner, med respekt, kjærlighet og beundring. Det vil gi et langt bedre resultat enn selviskhet og arroganse. La oss studere Herrens veier, lese om hans liv og lære i den hellige Skrift han har gitt oss. La oss ta oss litt tid til å meditere, til å tenke over hva vi kan gjøre for å forbedre oss og bli bedre eksempler på hva en siste-dagers-hellig skulle være. La oss anstrenge oss for å hjelpe verden med vår misjonærtjeneste og undervise alle som vil lytte om evangeliets gjengivelse, tale uten frykt, men også uten selvgodhet, om det første syn, vitne om Mormons bok og om prestedømmets gjengivelse. La oss, mine brødre og søstre, gå ned på våre knær og be om anledning til å gi andre del i evangeliets glede. Som avslutning har jeg lyst til å gi dere en svært kort rapport om templer. Pr. i dag har vi 76 templer i drift. Det er langt flere enn vi hadde for noen få år siden. Vi skal innvie Palmyra tempel førstkommende torsdag. Det blir en stor anledning. Templet har utsikt til Den hellige lund. Deretter skal vi på søndag--neste søndag--innvie Fresno California tempel. Vi planlegger å innvie tilsammen 36 nye templer i året 2000. Jeg tror vi skal fullføre alt vi har gitt oss i kast med. Flere andre som er under oppføring eller er kunngjort, blir ikke fullført før i 2001 eller 2002. I tillegg til disse kunngjør vi nå under denne konferansen at vi håper å bygge et Herrens hus i Aba i Nigeria. Bror Pace, vi kan bli forsinket i Ghana, men vi håper at det ikke blir noen forsinkelser i Nigeria. Andre kommer i Asunción i Paraguay, Helsinki i Finland, Lubbock i Texas, Snowflake i Arizona og et eller annet sted i området ved Tri-Cities i delstaten Washington. Så vi skal fortsette prosessen med å bringe templer til folket. Nå har vi så å si vært på en stor prøvetur. Denne bygningen har vært aldeles full. Jeg ser ikke noe ledig sete noe sted. Det er et mirakel! Det er fantastisk og strålende, noe vi takker Herren for av hele vårt hjerte. Jeg gir dere min kjærlighet og velsignelse og mitt vitnesbyrd om dette guddommelige verk. Gud, vår evige Fader, lever. Dere vet det. Jeg vet det. Hans elskede Sønn, verdens oppstandne Forløser, står ved hans side. Dere vet det også, slik jeg gjør. De viste seg for profeten Joseph og innledet dette strålende verk. Hvor heldige vi er som er en del av det. La oss stå litt høyere og la det edle ved en god karakter skinne gjennom vårt liv, det ber jeg ydmykt om i hans navn som er vår store Forløser, ja, vår Herre Jesus Kristus, amen. Gud velsigne dere, mine elskede venner, mine brødre, mine søstre, mine medarbeidere, i dette store og hellige verk. Takk. NOTE 1. Irving Berlin: "The Song Is Ended (but the Melody Lingers On)" (1927).