Kvinnelighet-- den høyeste ære President James E. Faust Annenrådgiver i Det første presidentskap Jeg lover dere, kjære unge søstre, at hvis dere etterlever de normene for personlig verdighet som Unge kvinners program inneholder, vil dere høste stor lykke og glede uten ende. Det er en glede for meg å være sammen med alle dere spesielle unge damer, deres ledere og alle andre. Det er en spesiell ære å ha president Gordon B. Hinckley, president Thomas S. Monson og de øvrige generalautoritetene sammen med oss i kveld. Jeg vil gi søster Nadauld, søster Thomas og søster Larsen ros for deres utmerkede budskap. Sangen fra dette koret av unge kvinner har vært fremragende. Vi setter pris på dem som har deltatt i videoen og de mange hundre som har skrevet til Unge kvinners generalpresidentskap om hvordan de kan stå som Guds vitner til alle tider og på alle steder. De mange bikubepikene og ungpikene i forsamlingen får meg til å tenke på en liten anekdote skrevet av en søster som gjorde forberedelser til en aktivitet i Unge kvinner. Hun sa: "Min 5 år gamle datter spurte meg hvor mange 'honningkuber' jeg hadde. Etter litt frem og tilbake fant jeg ut at hun snakket om bikubepiker. Jeg tellet de unge kvinnene som var bikubepiker, og ga henne antallet. Hun hadde laget et papirfly til hver ung kvinne, og begynte å telle opp riktig antall fly. Da hun var ferdig, hadde hun noen fly til overs. Etter å ha tenkt seg litt om spurte hun: 'Hvor mange havfruer (Mermaids) har du?'"1 For mange år siden, på president Heber J. Grants tid, skrev Det første presidentskap: "Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges sanne ånd setter kvinnen høyest av alt i menneskets liv. For å bevare og gjøre seg fortjent til denne høye verdighet må hun være i besittelse av de dyder som alltid har krevet, og alltid vil kreve, menneskenes respekt og kjærlighet . . . [for] 'en vakker og kysk kvinne er Guds fullkomne håndverk'."2 Det å bli vist den høyeste ære pålegger unge kvinner et ansvar for å stå som Guds vitner til alle tider og på alle steder. En av menneskehetens største velsignelser er at en rettferdig kvinne står "høyest i menneskets liv" og er "Guds fullkomne håndverk". Jeg elsker å høre min hustru Ruth og våre døtre si: "Jeg er glad jeg er kvinne." Dette forteller meg at de klart ser sin guddommelige fremtid. Forhåpentligvis vil dere i alle livets faser finne glede ved å være kvinne. Når vi ser på fremtiden, er det interessant å se på fortiden. I 1916 var alle kvinner over 14 år bikubepiker til de kom i Hjelpeforeningen. Det fantes ingen ungpiker og laurbærpiker. En bikubepike hadde 374 mulige krav å oppfylle for å oppnå sin individuelle belønning. Noen av dem var: 1. "Å lykkes med å røkte en bikube i én sesong og bli kjent med bienes vaner." Det må ha vært en utfordring å unngå å bli stukket! 2. "Gå 40 kilometer på truger over seks dager." Det må ha vært vanskelig å gjøre i Florida. 3. "Gjennom to uker holde huset fritt for fluer eller utrydde minst 25 fluer om dagen." 4. "Uten hjelp eller råd stelle og sele på et hestespann minst fem ganger og kjøre 80 kilometer i løpet av en sesong." En gang jeg som gutt sto barbent og selet på en hest, tråkket den meg på tærne. Det siste jeg har lyst til å nevne, er: "Rydde to mål jord for sagebrush og annet."3 Jeg har vært med på å fjerne sagebrush. Det kan være en svært varm og ubehagelig oppgave, for sagebrushen må brennes, men jeg synes røyken lukter godt. I 1916 var livets utfordringer helt annerledes enn i dag, som f.eks. å drepe fluer, fjerne sagebrush og lære å sele på hester. I dag ordnes slike fysiske behov mye lettere. Vi trykker på en bryter for å få lys og justerer termo- staten for varm og kald luft. Dagens bekvemmeligheter gir oss mer fritid til å fokusere på åndelige behov og vie mer tid til personlig tjeneste. Men det grunnleggende element som aldri skulle forandres i rettskafne unge kvinners liv, er å yte andre tjeneste. Deres guddommelige rolle som omsorgspersoner bidrar til å sette den edle kvinnelighet "høyest av alt i menneskets liv". Man kan begynne å tjene andre i nesten hvilken som helst alder. Den største tjeneste for andre ytes ofte person til person. Det trenger ikke å være noe storslagent, og den edleste tjeneste ytes innenfor familien. Jeg har lest de nåværende kravene innen personlig fremgang på nytt. Det er høye normer og viser hvilken enestående veiledning dere unge søstre får fra deres ledere i Kirken. Jeg lover dere, kjære unge søstre, at hvis dere etterlever de normene for personlig verdighet som Unge kvinners program inneholder, vil dere høste stor lykke og glede uten ende. I filmen "My Fair Lady" stiller professor Higgins spørsmålet: "Hvorfor kan ikke en kvinne være mer lik en mann?" For en fryktelig feil det ville vært! Mulighetene for dere unge søstre i dagens verden er uendelige. Anerkjennelsen av kvinnenes spesielle gaver har kommet langsomt. Woman's Exponent rapporterte i 1872 at noen som ville gi kvinnene bedre status, "er så radikale i sine ekstreme teorier at de vil skape et motsetningsforhold til mannen og tillegge kvinnen en separat eksistens i opposisjon til mannen, og for å vise hvor fullstendig uavhengige de skulle være, vil de få dem til å anta mennenes mer klanderverdige karaktertrekk, som skulle skys eller forbedres istedenfor å kopieres av kvinner".4 Jeg lurer på om dere søstre fullt ut forstår hvilke store gaver og talenter dere har og hvordan dere alle kan oppnå å bli satt "høyest av alt i menneskets liv" i Kirken og i verden. En av deres enestående, dyrebare og opphøyde gaver er deres kvinnelighet, med dens naturlige ynde, rett-skaffenhet og guddommelighet. Kvinnelighet er ikke bare leppestift, fikse frisyrer og moteriktige klær. Det er den guddommelige utsmykningen av menneskeheten. Den kommer til uttrykk i kvaliteten på deres evne til å være glad i andre, deres åndelighet, ynde, utstråling, følsomhet, kreativitet, sjarm, elskverdighet, vennlighet, verdighet og stille styrke. Den kommer forskjellig til uttrykk hos den enkelte pike eller kvinne, men dere har den alle sammen. Kvinnelighet er en del av deres indre skjønnhet. En av deres spesielle gaver er deres kvinnelige intuisjon. Begrens dere ikke. Når dere søker å få vite vår himmelske Faders vilje med dere og å bli mer åndelige, vil dere bli langt mer tiltrekkende, og til og med uimotståelige. Dere kan bruke deres smilende ynde til å velsigne dem dere er glad i og alle dere møter, og spre stor glede. Kvinnelighet er en del av den gudgitte guddommelighet dere alle har inni dere. Det er deres makeløse kraft og innflytelse til å gjøre godt. Ved deres overjordiske gaver kan dere være til velsignelse for barn, kvinner og menn. Vær stolte av deres kvinnelighet. Styrk den. Bruk den til å tjene andre. Uheldigvis ser vi noen meget dårlige rollemodeller for kvinnelighet i dagens samfunn. Vi ser kvinnelige boksere og brytere når vi blar gjennom TV-kanalene i et forsøk på å finne noe oppløftende. Jeg tror vår tids kvinner trenger å være sterke, men ikke på den måten. Etter min mening trekker disse aktivitetene kvinnenes verdighet ned. Unge kvinner må være sterke når det gjelder rettferdighet og, for å sitere deres nåværende tema, for å "stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting, og på alle steder".5 Jeg vil fortelle dere om en ung kvinne som har vist bemerkelsesverdig styrke overfor en stor tragedie. Den 17. april 1999 kjørte en stor kassebil inn i siden på en personbil og skadet den 16- årige Emily Jensen alvorlig. Hun fikk kraniebrudd og lå i koma i tre måneder og seks måneder på sykehuset. Hun måtte lære alt på nytt som fra fødselen. Det ville ha vært lett å gi opp, men Emily kjenner ikke dette uttrykket. Hun arbeider så hardt på å komme seg at det er som å løpe et 42 kilometer maratonløp hver dag. Hennes tro, mot og utholdenhet har styrket og motivert mange andre sykehuspasienter. Emily arbeider fremdeles meget hardt for å få tilbake taleevnen. Likevel spør hun uten frykt sykepleiere, teknikere og terapeuter: "Er du en siste-dagers-hellig?" Hvis svaret er nei, sier hun med sine uklare setninger: "Det skulle du vært. Les Mormons bok." Emily dikterte til sin mor hva hun ville ha skrevet i fem eksemplarer av Mormons bok, som hun ga til en lege, tre terapeuter og en tekniker før hun kom ut av sykehuset. Emily ble meget glad i en tekniker som hadde blitt helt inaktiv i Kirken. De ba sammen på Emilys rom på sykehuset. Med ord som var vanskelige å forstå, men med en ånd som var sterk og klar, sa Emily til henne at hun måtte begynne å gå i kirken igjen. Denne teknikeren skrev senere til Emily: "Tusen takk for Mormons bok som du ga meg. Jeg gråt da jeg leste det du skrev. Jeg vet at jeg en gang vil bli like glad i denne boken som du er." Emilys liv ble nylig lysere ved Skyline High School i Salt Lake City. Elevene valgte henne til ballets dronning det året som en anerkjennelse av hennes usedvanlige mot. Klassekameratene sto og heiet da hun kjempet seg opp på scenen i det fullstappede auditoriet, støttet av elevrådsformannens arm. Selv om Emily fortsatt går til behandling hver dag, defineres hennes liv fremdeles av hennes åndelige identitet, hennes rettskaffenhet, hennes vennlighet mot andre og hennes sterke vitnesbyrd.6 Vi undres hvordan kravene til Unge kvinners belønning i personlig fremgang vil være i 2016. Forhåpentligvis vil Unge kvinners normer og verdinormer fokusere enda mer på åndelighet og tjeneste for andre. I fremtiden, som i tidligere tider, vil kvinner finne lykke og tilfredsstillelse når de gir akt på sin sjels dypeste følelser. Som Ralph Waldo Emerson sa: "Det som ligger bak oss og det som ligger foran oss, er småting sammenlignet med det som ligger inni oss." Vi vil alle ha fred i vårt hjerte og kunnskap om vår sanne identitet når vi vet, som Tevje sa i Spillemann på taket, "hvem vi er og hva Gud venter at vi skal være". Dere unge kvinner skulle ha personlige mål i tillegg til de utmerkede målene som skisseres i Unge kvinners program. Disse målene skulle blant annet omfatte utdannelse og opplæring i ferdigheter. En ung mor som jeg er glad i, sa nylig til en gruppe unge kvinner at deres mål skulle stemme overens med gleden over å være kvinne. Men, sa hun, målene skulle ikke være så strenge og fastlåste at man ikke lytter til Åndens hvisken. Hold deres hjerte og sinn åpne så dere kan kjenne Herrens guddommelige vilje med dere. Å stå som et vitne betyr mange ting. Det omfatter hvordan vi handler, hvordan vi snakker og hvordan vi kler oss. Når du tenker på en ung mann som livsledsager, vil du gjøre klokt i å følge rådet som president David O. McKay ga for noen år siden: Han må "aldri forsøke å benytte seg av [deg. Hvis] . . . han viser [noen] tendens til å bruke deg som en bekvemmelighet eller som et middel til tilfredsstillelse, kan du [være sikker på] at han ikke er tilskyndet av kjærlighet."7 Det er meget naturlig at unge menn og kvinner blir tiltrukket av hverandre, men de skulle tiltrekkes på gudgitte måter, ikke tvilsomme måter, som uanstendig påkledning. Egenskaper som virker tiltrekkende, er bl.a. deres indre utstråling, skjønnhet, anstendighet og rettskaffenhet. Når sterke unge prestedømsbærere ser en pike som er uanstendig kledd, vil de fleste ikke ha lyst til å gå ut med henne fordi hennes normer ikke er i overensstemmelse med deres evige perspektiv. Uanstendighet hos kvinner får dem til å virke billige. Dette fører til forlegenhet og tap av respekt. Det er ikke sannsynlig at det vil vinne en verdig, hederlig mann som ønsker å gifte seg med en rett-skaffen ung kvinne i templet. Dere unge damer har kanskje problemer med å få kjøpt en anstendig ballkjole. Kanskje jeg kan foreslå at dere syr en selv? Dere vil kanskje trenge hjelp, men hjelp er ikke vanskelig å få. Mine kjære unge søstre, dere har en lys fremtid. Den vil kanskje overgå deres dristigste drømmer og forventninger. Ikke alt som skjer i livet, vil bli slik dere har planlagt eller håpet. Men hvis dere lever slik at dere kjenner Herrens vilje, vil dere finne fred i sjelen og større lykke. Dere vil være blant dem som blir satt "høyest av alt i menneskets liv". Jeg ber om at Herren må velsigne hver enkelt av dere så dere kan lære å kjenne deres individuelle verdi og forstå hvorfor "en vakker og kysk kvinne er Guds fullkomne håndverk", i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Traci Rane: "On the Bright Side", Church News, 30. jan. 1999. 2. Improvement Era, mai 1935, s. 276. 3. Martha A. Tingey: Hand Book for the Bee-Hive Girls of the Y.L.M.I.A. (1916), s. 36­46. 4. Woman's Exponent, 15. juli 1872, s. 29. 5. Mosiah 18:9. 6. Brev fra Terri F. Jensen, 14. febr. 2000. 7. David O. McKay: Gospel Ideals (1953), s. 459­460.