Lykkelig alle sine dager Coleen K. Menlove Primærs generalpresident Vår Frelser Jesus Kristus viste oss veien til lykke og fortalte oss alt vi trenger å gjøre for å bli lykkelige. Barn elsker historier. Som barn ble jeg straks trukket inn i historier som begynte med ordene "det var en gang". Disse historiene sluttet ofte med "de levde lykkelig alle sine dager". Jeg har en følelse av at barn ikke er de eneste som blir fengslet av disse ordene. Vi lengter alle etter å få våre "det var en gang"-opplevelser fylt med så mye lykke at våre håp og drømmer oppfylles med at vi blir "lykkelige alle våre dager". Vi lever i vårt "det var en gang". Vi gjennomlever en prøvestand nå mens vi har vår tid på jorden. I vårt førjordiske liv ropte "alle Guds sønner . . . av fryd" (Job 38:7) da vi godtok den store plan for lykke. Glade så vi frem til å få komme til jorden og få anledninger til å vokse åndelig. "Mennesket er til for å nyte glede" (2. Nephi 2:25). Vi har anledning her og nå til å oppnå lykke som når utover jordelivet, men vi må vite hva den er og hvor den finnes. I Mormons bok forklarte Lehi sin sønn Jakob at lykke er et resultat av lydighet. Han sa til Jakob at evige lover har både straff og muligheter til lykke knyttet til seg. Når vi bryter Guds lover, utsettes vi for straff, men når vi er lydige, høster vi lykke (se 2. Nephi 2:10). En del av det som skaper lykke, er fravær av anger, skyld og synd. Profeten Joseph Smith forkynte: "Lykke er hensikten og formålet med vår eksistens; og lykkelige vil vi også bli til slutt hvis vi følger den vei som fører til lykke, og er dydige, rettskafne, trofaste og hellige og holder alle Guds bud" (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 193). En ung venninne ved navn Emily oppdaget dette selv. Emily hadde ennå ikke noe vitnesbyrd om evangeliet og lurte på om hun skulle fortsette å være aktiv i Kirken eller forsøke å finne lykken et annet sted. Mens hun lette etter svar, begynte hun å legge merke til at de menneskene og familiene omkring henne som var mest lykkelige, var de som var aktive i Kirken. Etter den oppdagelsen bestemte hun seg for at selv om hun ennå ikke hadde et fullstendig vitnesbyrd om at evangeliet var sant, ønsket hun å være en del av noe som hjalp mennesker til å bli så lykkelige. Ordet evangelium betyr "gode nyheter", og som Emily oppdaget, er de gode nyhetene at evangeliet kan gjøre oss meget lykkelige. Men, tenker du kanskje, selv i Kirken er det mennesker som ikke er lykkelige, eller mennesker som vanligvis er lykkelige, men innimellom opplever tider med belastning, bekymringer, utfordringer og motløshet. Det er også en del av den store planen for lykke. Jordelivet er en tid da vi skal prøves, og det betyr at det må være tider da vi føler smerte og følelsesmessig ubehag. Men når vi tålmodig setter vår lit til den evige planen, kan vi oppleve lykke hver dag og ha håp om å leve "lykkelig alle våre dager". Eldste Boyd K. Packer har forklart: "Det var ment å være slik at livet skulle være en utfordring. Å oppleve noe engstelse, noe depresjon, noe skuffelse, selv noe fiasko er normalt. Lær våre medlemmer at hvis de har en skikkelig dårlig dag en gang i blant, eller flere på rad, må de stå fast og ta dem. Ting vil ordne seg. Det er en god hensikt med vår kamp i livet" ("That All May Be Edified" [1982], s. 94). Historien om vår søken etter lykke er skrevet på en slik måte at hvis vi fortsetter å sette vår lit til Gud og følge hans bud gjennom utfordringene, vil selv disse føre oss nærmere lykken vi søker. Frelseren har sagt: "I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden" (Johannes 16:33). Vår Frelser Jesus Kristus viste oss veien til lykke og fortalte oss alt vi trenger å gjøre for å bli lykkelige. Når vi studerer Frelserens læresetninger og derved forstår hensikten med vår eksistens, føler og uttrykker vi vår lykke. I Lære og pakter sa Herren at vi skulle dyrke ham "med glade hjerter og åsyn" (L&p 59:15).Vi kan oppleve en raskere og sikrere kurs til lykken "alle våre dager" ved å utvikle bestemte vaner og holdninger som oppmuntrer til lykke. Vår profet, president Gordon B. Hinckley, er et stort eksempel på glede. Han har skrevet: "Jeg er optimist! . . . Det er min bønn at vi må slutte å se etter uværene og i større grad nyte solskinnet. Jeg foreslår at vi på ferden gjennom livet skal 'legge vekt på det positive'" (Standing for Something [2000], s. 101). Barn er vanligvis gode eksempler på holdninger som "glade hjerter og åsyn". De føler en glede og optimisme som innbyr andre til å glede seg med dem. Min mann og jeg tok vår sønnesønn med ut til lunsj på hans fireårsdag. Etter lunsjen spente vi ham fast i baksetet for å kjøre hjem. I forsetet begynte vi å drøfte planene for dagen, men jeg hørte denne fireårige gutten snakke med seg selv. Han sa om og om igjen: "Jeg er en så heldig gutt, jeg er en så heldig gutt." Han ga uttrykk for sin glede til enhver som ville høre på ham. Vi kan lære hvor enkel lykken kan være av disse små, og jeg vil gjerne gi dere del i noen kommentarer fra Primær-barn som lærer oss hva lykke er og hvor vi kan finne den. Et barn bemerket: "Lykke ser ut som et smil som du kan se i folks øyne så du vet at de virkelig er lykkelige." Dette barnet vet at lykken er så enkel som et smil. Jeg var nylig som snarest innom en kolonialbutikk for å kjøpe et par ting til middag. Da jeg kom rundt hjørnet, sto jeg ansikt til ansikt med en eldre herre. Jeg smilte, lettet over at vi ikke hadde kollidert. Han smilte og sa: "Takk for smilet ditt. Det trengte jeg." Jeg trengte også hans smil. Smil--det vil gjøre utslaget for deg og for andre. Hvordan ville livet blitt hvis vi ikke kunne utveksle smil? Lykken er ikke bare enkel, men vi kan opplevde den hver dag. Lykke finnes overalt rundt oss. Den kan være så umiddelbar som nå. Noen barn sa: "Lykke er et stort ord med blomster rundt hele seg." En annen sa at den ser ut som "en regnbue. Den ser ut som solen." Vi har behov for å huske at til tross for alle livets utfordringer, er vår tid til å være lykkelige nå. For noen måneder siden fikk jeg anledning til å gå morgentur på en fjellsti sammen med fire av mine barnebarn. Hver av oss hadde med seg en pose så vi kunne samle skatter fra naturen. Mens vi så etter ting å ta med i samlingen, fant vi mange forskjellige farger, mønstre og strukturer i blad og steiner. Det var vanskelig å velge. Jeg la snart merke til at barnas poser begynte å bli fulle. Hvert blad som barna valgte, var enestående, men siden det var sent på høsten, hadde de fleste bladene mørke flekker, uregelmessig form eller blekede og misfargede deler. Derfor nølte jeg med å putte mer i posen min. Jeg så etter et blad som hadde friske farger og var feilfrie. Hvis det ikke var fullkomment, ville jeg ikke samle på det. Men det betydde at det var svært lite i posen min. Senere, da jeg tenkte på denne opplevelsen, gikk det opp for meg at jeg hadde lurt meg selv for mye glede og lykke som jeg kunne fått. Jeg satte ikke pris på det enestående i gjenstandene fordi jeg så etter det jeg hadde ansett som fullkomment. Mine barnebarn hadde vært klokere enn jeg. De hadde gledet seg over de rare formene og flekkene på bladene. De fniste og frydet seg over den skjøre sprøheten til de døende bladene, og de frydet seg over de duse, falmede fargene. De fylte posene sine med glade skatter som de tok med hjem. Vi kan unngå å se og nyte den enestående lykken og skjønnheten i hver eneste dag hvis vi fokuserer så sterkt på det vi ønsker oss istedenfor på det som Herren har skapt til oss. Lykke er kunnskap om Jesu Kristi evangelium. Ett barn sa: "Lykken ser fredfull ut, som Jesus og vår himmelske Fader." Nylig var jeg til stede i Primær og holdt et 14 måneder gammelt barn på fanget, da hun tittet opp og så et bilde av Frelseren på veggen. Det lille ansiktet strålte da hun sa med sine nyanskaffede språkferdigheter: "Jesus." Dette lille barnet forstår kanskje gleden ved å kjenne Frelseren. Det er det å kjenne og føle Kristi rene kjærlighet som gir vår sjel utsøkt glede. Det er å vite at det er mulig å få tilgivelse for våre feiltrinn. Det er ved Frelserens forsoning, han som tilfredsstilte all rettferdighet og tilbyr oss barmhjertighet, at håp og glede er mulig. Når vi kommer nærmere Frelseren, blir vi befridd for tvil og forvirring. Eldste Richard G. Scott sa: "Din glede i livet er avhengig av din tillit til vår himmelske Fader og hans Sønn, din overbevisning om at deres plan for lykke virkelig kan gi deg glede" (Lys over Norge, juli 1996, s. 25). Gjennom Frelseren kan vi finne veien tilbake til Gud. Vi kan finne fred og lykke i dette liv og evig glede i den kommende verden. Den tanken, i og av seg selv, varmer mitt hjerte og får meg til å smile. Når vi lærer å forstå den store plan for lykke, vil vi for hele verden utstråle glade hjerter og åsyn. Vi vil vise at vi vet at Jesu Kristi evangelium er en enkel, alltid tilstedeværende kilde til sann lykke i dag og for all evighet. Det er det å etterleve Jesu Kristi evangelium som vil garantere at vi får leve "lykkelig alle våre dager". Det er mitt vitnesbyrd, i Jesu Kristi navn, amen.