"Led, milde lys" Virginia U. Jensen Førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap "Jesu Kristi lys er sterkere enn noe mørke vi støter på i dette liv, hvis vi har tro på ham, søker ham og adlyder ham." Da han var bare 10 år gammel, satt Joshua Dennis innesperret i bekmørke i en nedlagt gruve i fem dager. Da redningsmannskaper til sist hørte de svake ropene om hjelp og trakk ham ut av det fryktelige mørket, var han desorientert, kald og utmattet. Til deres store overraskelse var han ikke redd. Joshua brukte tiden til å sove, rope om hjelp og be. "Det var noen som passet på meg," forklarte han. "Jeg visste at folk ville finne meg." Joshuas enkle, men dype tro hadde blitt næret av hans foreldre, som lærte ham at han hadde en himmelsk Fader som visste hvor han var til enhver tid. De lærte ham at han hadde blitt født med Kristi lys. Josh hadde virkelig blitt oppdratt i lys og sannhet (se L&p 93:40), så da han befant seg sammenkrøpet på en avsats 600 meter nede i en gruve, hadde han gjort bruk av det lyset til å holde seg oppe og trøste seg med, til å holde motet og håpet oppe. Josh erfarte det Abinadi underviste om da han talte om Kristus. Han sa: "Han er verdens lys og liv, ja, et lys som er evig og aldri fordunkles" (Mosiah 16:9). Hvor passende er det ikke at Frelserens fødsel i Betlehem ble ledsaget av underfulle lys på den vestlige halvkule. Da han ble født, var det "ved solens nedgang . . . ikke mørkt, og folket tok til å bli forundret fordi det ikke . . . var mørkt hele natten" (3. Ne. 1:15, 19). Lysmarkeringen sto i sterk kontrast til det som skjedde ved hans korsfestelse, da "det var et tykt mørke over hele landet, så . . . innbyggerne . . . kunne føle mørkets tåke" (3. Ne. 8:20­23). Det finnes all slags mørke i verden: mørke som kommer av synd, mørke som kommer av motløshet, skuffelse og fortvilelse, mørke som kommer av ensomhet og følelsen av ikke å strekke til. Men på samme måte som lyset som brant i Joshuas hjerte, var sterkere enn det kvelende mørket som omga ham, er Jesu Kristi lys sterkere enn noe mørke vi støter på i dette liv, hvis vi har tro på ham, søker ham og adlyder ham. For, som profeten Joseph Smith åpenbarte, hvis "eders øye ene og alene er vendt mot min ære, skal eders ganske legeme fylles med lys, og der skal ikke være noe mørke i eder" (L&p 88:67). Kristi lys og evangeliets budskap om lys og frelse kan formørkes i vårt eget liv bare på grunn av vår ulydighet og mangel på tro. På samme måte får Frelserens lys større innpass i vårt liv når vi holder budene og stadig streber etter å bli ham lik. For "det som er av Gud, er lys; og den som mottar lys og blir i Gud, får mer lys; og det lys blir klarere og klarere" (L&p 50:24). Når Jesu Kristi og hans evangeliums lys stråler klarere i vårt ansikt og vårt hjerte, blir det lettere for oss å skille det som er virkelig verdifullt, fra det falske som verden tilbyr. Vissheten om at Kristus elsket oss så høyt at han var villig til å bære vekten av våre synder, eliminerer behovet for stolthet og uberettiget tillit til kjødets arm. Tro på at forsoningen gjenoppretter alt vi taper på grunn av synd og feiltrinn på livets vei, gir oss et større håp enn noen verdslig fornøyelse eller øyeblikks spenning. La oss se på hva kong Lamoni opplevde. Til tross for at han hadde uinnskrenket makt, stor verdslig rikdom og tjenere til å lyde hans minste vink, levde han i åndelig mørke. Da han var villig til å la Ammon undervise ham i evangeliet, skjedde noe høyst merkverdig: Lamoni "falt . . . til jorden som om han var død" (Alma 18:42). Ammon "visste at kong Lamoni var under Guds makt. Han visste at vantroens mørke slør var blitt fjernet fra hans sinn, og lyset som opplyste hans sinn, var Guds herlighets lys . . . ja, dette lys hadde brakt hans sjel en slik glede" (Alma 19:6). Bare Guds herlighet og det evige livs lys frembringer en så stor glede at den kan overvelde en fullstendig og fjerne "vantroens mørke slør". Gjennom hele Skriften, og også i det som kristne tenkere opp gjennom århundrene har skrevet, finner vi eksempler på hvordan Kristi budskap om lys og frelse kan styrke oss åndelig og fysisk. Da engelskmannen John Henry Newman som ung prest var på reise i Italia i 1833, opplevde han et følelsesmessig og fysisk mørke da han ble syk og ble forsinket der i mange uker. Han ble svært motløs, og en sykepleier som så hans tårer, spurte hva som plaget ham. Alt han kunne si, var at han var sikker på at Gud hadde et arbeid for ham å utføre i England. Han verket etter å komme hjem og fikk til sist plass på en liten båt. Ikke lenge etter at skipet hadde satt seil, kom det en tykk tåke som skjulte de farlige klippene som omga dem. De lå en hel uke i det klamme, grå mørket fordi skipet hverken kunne seile videre eller returnere. Newman tryglet Frelseren om hjelp, og han skrev teksten til den salmen vi nå kjenner som "Led, milde lys". Led, milde lys, når skodden meg omringer. . . Jeg går i mørke natt langt fra mitt hjem. . . Før du min fot! . . . ett skritt er nok for meg. (Salmer, nr. 77) Denne salmen uttrykker en sannhet som vårt hjerte bekrefter: selv om prøvelser måtte slukke andre lyskilder, vil Kristus opplyse vår sti, "føre vår fot" og vise oss veien hjem. For Frelseren har gitt det løfte at "den som følger meg, skal ikke vandre i mørket" (Joh. 8:12). Vi kan alle fra tid til annen befinne oss på steder hvor mørket råder. Vi kan bevege oss inn i mørket, i åndelige huler, når vi treffer tåpelige valg, slipper skadelige innflytelser inn på oss eller vender oss bort fra evangeliets lys for å holde fast på verden bare en liten stund til. Det kan se harmløst ut til å begynne med ­ vi vil bare utforske litt, ikke noe mer. Men før vi vet ordet av det, kan vi bli adskilt fra lyset og latt alene i mørke. Hvorfor blir vi værende i mørket når det finnes reddende lys? La oss glede oss over det varme lyset fra Jesu Kristi evangelium. La Frelserens milde lys lede oss trinn for trinn. La pakter og bud holde oss trygge mens vi følger evangeliets sti til vår himmelske hjem. Tenk på lille Josh Dennis. Han er nå eldste Dennis og virker i en misjon langt fra den mørke gruven hvor han var innesperret. Nå tar eldste Dennis seg frem på smale og ukjente stier i Honduras og formidler budskapet om håp, frelse og lys. Det han daglig underviser om, er et paradoks til det han opplevde som gutt i en gruve: at midt i det mørke som omgir oss, midt oppe i de mørkeste situasjoner, er det mulig å føle håp, fred og trøst ­ alt på grunn av det lyset som er sterkere enn alt mørke, Jesu Kristi lys. Jeg vet av egen erfaring, like sikkert som Josh vet det av sin, at det underfulle lys ­ vår Frelser ­ lever. Måtte vi alle ta imot hans lys og leve slik at det vil lyse opp vår sti og lede oss til vårt himmelske hjem, i Jesu Kristi navn, amen.