"Dere er Guds tempel" President Boyd K. Packer Fungerende president for De tolv apostlers quorum "Ditt legeme er virkelig et redskap for ditt sinn og grunnvollen for din karakter." Jeg vil handle etter en tilskyndelse jeg i svært lang tid har følt til å tale til Kirkens ungdom, som står overfor utfordringer som var ukjente da vi var unge. President J. Reuben Clark sa at vår ungdom "hungrer etter det som er av Ånden. De er ivrige når det gjelder å lære evangeliet, og de vil ha det rent og uutvannet. De ønsker å få kunnskap . . . om vår tro. De ønsker å få et vitnesbyrd om at dette er sant. De tviler ikke, men gransker, søker etter sannhet. . . Dere trenger ikke snike dere inn på disse åndelig erfarne unge og hviske religion i øret på dem. Dere kan stå ansikt til ansikt og snakke med dem. . . Dere kan gi dem disse sannheter åpent. . . De unge kan vise seg å ikke være mer redd dem enn dere selv er. Det er ikke noe behov for en gradvis tilnærmelse." ("Kirkens fastlagte kurs for utdannelse", s. 3, 9.) Jeg er enig med president Clark og vil tale rett ut til ungdommen om ting jeg har lært og vet er sanne. Da jeg var 18, ble jeg innkalt til militærtjeneste. Jeg hadde ikke fått min patriarkalske velsignelse, så biskopen anbefalte meg for en patriark i nærheten av flybasen. Patriark J. Roland Sandstrom i Santa Ana California stav ga meg min velsignelse. I den fikk jeg vite dette: "Du tok en fri og villig avgjørelse om å følge den evige fremgangs lov som skissert av vår eldre bror, den Herre Jesus Kristus. Du . . . har blitt . . . gitt et fysisk legeme som gjør at du kan oppleve jordelivet, . . . et legeme med fysiske proporsjoner og kondisjon som gjør at din ånd kan virke gjennom det uhindret av fysiske hindringer . . . Ta vare på dette som en stor arv." (Boyd K. Packers patriarkalske velsignelse, 15. jan. 1944, s. 1.) Dette var til stor trøst for meg. På grunn av polio i barndommen kunne jeg ikke drive sport og hadde en følelse av å være underlegen sammenlignet med mine venner. Min patriarkalske velsignelse ga dette råd: "Vokt og beskytt [ditt legeme] . . . Ta ikke noe inn i det som vil skade dets organer, for det er hellig. Det er et redskap for ditt sinn og grunnvollen for din karakter." (Boyd K. Packers patriarkalske velsignelse, 15. jan. 1944, s. 1.) I Visdomsordet fant jeg et prinsipp med et løfte. Prinsippet: Ta vare på ditt legeme. Unngå vanedannende, stimulerende midler, te, kaffe, tobakk, brennevin og narkotiske stoffer (se L&p 89:3­9). Slike vanedannende ting gjør ikke stort annet enn å dempe en trang som det var nettopp de som skapte. Løftet: De som er lydige, vil få bedre helse (se L&p 89:18) og "kunnskapens store skatter, ja, skjulte skatter" (L&p 89:19). Profeten Joseph Smith har sagt: "Vi kom til denne jord for å få et legeme som vi kunne presentere rent for Gud i det celestiale rike. Det store prinsipp om lykke består i å ha et legeme. Djevelen har ikke noe legeme, og dette er hans straff. Han er glad når han kan innta menneskets tabernakel . . . Alle skapninger som har legemer, har makt over dem som ikke har noe." (Profeten Joseph Smiths læresetninger, red. Joseph Fielding Smith, s. 136.) Selv alvorlige helseproblemer eller funksjonshemninger kan foredle en sjel til oppstandelsens og helbredelsens strålende dag som med sikkerhet vil komme. Ditt legeme er virkelig et redskap for ditt sinn og grunnvollen for din karakter. President Harold B. Lee forkynte om den viktige symbolske og faktiske virkning av hvordan vi kler oss og steller vårt legeme. Hvis du er velstelt og sømmelig kledd, innbyr du vår himmelske Faders ånd til å være din ledsager og øver sunn innflytelse på dem du har rundt deg. Ved å se uflidd ut utsetter du deg for nedverdigende innflytelser. (Se The Teachings of Harold B. Lee, red. Clyde J. Williams [1996], s. 220.) Unngå usømmelige klær. Kle og stell deg slik at du viser Herren at du vet hvor dyrebart ditt legeme er. President Hinckley har advart dere mot å dekorere deres legeme med bilder eller symboler som aldri kan vaskes bort, og mot å lage hull i legemet for å sette inn ringer og smykker på verdens måte. (Se "Din største utfordring som mor", Liahona, jan. 2001.) Man maler ikke et tempel med mørke bilder, symboler, graffiti eller endog initialer. Gjør ikke det med deres legeme. "Vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som dere har fått av Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud" (1. Kor. 6:19­20). "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere" (1. Kor. 3:16­17). I deres legeme finnes den guddommelige kraft til å skape liv. Gutter vokser opp til menn og kan bli fedre. Piker vokser opp til kvinner og kan bli mødre. Naturlige og gode følelser trekker menn og kvinner sammen. "Alle mennesker ­ menn og kvinner ­ er skapt i Guds bilde. Hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre, og har som sådan en guddommelig natur og et guddommelig potensial. Kjønn er en grunnleggende del av enkeltmenneskets førjordiske, jordiske og evige identitet og hensikt" ("Familien ­ en erklæring til verden", Liahona, okt. 1998, s. 24). "Ekteskap mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud, og . . . familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid" (Liahona, okt. 1998, s. 24). Dere skulle tiltrekkes til hverandre og til å gifte dere. Da, og først da, kan dere verdig reagere på det sterke, gode og konstante ønsket om å uttrykke denne kjærlighet, og ved den vil dere bli velsignet med barn. Ifølge Gud vår Faders bud må det skje kun mellom mann og hustru ­ mann og kvinne ­ gitt til hverandre i ekteskapspakten (se 1. Kor. 7:1, L&p 42:22). Å gjøre noe annet er forbudt og vil føre til sorg. De strengeste bud som gis i åpenbaringene, er om å kontrollere disse naturlige lyster (se Joseph Smith: Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 136, Gal. 5:19, Ef. 5:5, Morm. 9:28). Unge menn og kvinner, hold dere verdige. Hold dere borte fra miljøer, musikk, filmer, videoer og forbindelser som trekker dere inn i umoralsk oppførsel. (Se 1. Kor. 6:9, 1. Tess. 5:22, 2. Tim. 2:22, L&p 9:13.) Nå må jeg tale om en annen fare, som var nesten ukjent i vår ungdom, men nå finnes overalt rundt dere. Normale lyster og tiltrekninger oppstår i tenårene, og der kommer fristelsen til å eksperimentere, å klusse med den hellige formeringskraften. Disse lystene kan intensiveres, ja, forvrenges av pornografi, upassende musikk eller oppmuntring fra uverdige kamerater. Det som bare skulle vært en mer eller mindre forbigående fase i etableringen av kjønnsidentitet, kan bli innpodet og gjøre dere forvirret og urolige. Hvis du gir etter, kan motstanderen få kontroll over dine tanker og forsiktig lede deg mot en vane og til avhengighet, og overbevise deg om at denne umoralske, unaturlige oppførselen er en fast del av din natur. For noen få er det en fristelse som nesten virker overveldende og som består i at mann tiltrekkes til mann eller kvinne til kvinne. Skriften fordømmer klart dem som "vanære[r] sine legemer seg imellom. . . Menn [som] drev skammelig utukt med menn" (Rom. 1:24, 27), eller "kvinner [som] byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen" (Rom. 1:26). Frihetens porter, og det gode eller dårlige som er bak dem, åpner eller lukker seg til passordet valg. Du kan fritt velge en vei som kanskje fører til fortvilelse, til sykdom eller til og med død (se 2. Ne. 2:26­27). Hvis du velger den kursen, kan livets kilder tørke inn. Du får ikke oppleve kombinasjonen av kjærlighet og kamp, smerte og glede, skuffelse og offer, denne kjærlighet som inngår naturlig i foreldrerollen, og som opphøyer en mann eller en kvinne og fører til den fylde av glede som Skriften omtaler. (Se 2. Ne. 2:25, 9:18, L&p 11:13, 42:61, 101:36.) Eksperimenter ikke. La ikke noen, uansett kjønn, røre ved ditt legeme og vekke lidenskap som kan flamme opp og komme ut av kontroll. Det begynner som uskyldig nysgjerrighet. Satan påvirker deres tanker, og det blir et mønster, en vane, som kan slavebinde dere i avhengighet, til sorg og skuffelse for dem som er glad i dere. (Se Joh. 8:34, 2. Pet. 2:12­14, 18­19.) Det legges press på lovgivende myndigheter for å legalisere unaturlig opptreden. De kan aldri få det til å bli riktig som er forbudt i Guds lover. (Se 3. Mos. 18:22, 1. Kor. 6:9, 1. Tim. 1:9­10.) Av og til blir vi spurt hvorfor vi ikke anerkjenner denne opptreden som en annerledes og akseptabel livsstil. Det kan vi ikke gjøre. Vi lagde ikke lovene, de ble til i himmelen "før verdens grunnvoll ble lagt" (L&p 132:5, 124:41, se også Alma 22:13). Vi er bare tjenere. På samme måte som de fordums profeter har vi blitt "innviet til dette folks prester og lærere. . . [ansvarlige for å] forherlige . . . vårt embede for Herren og [påta] oss ansvaret, idet vi [lar] deres synder komme over våre hoder hvis vi ikke med flid underviste dem Guds ord" (Jakobs bok 1:18­19). Vi forstår hvorfor noen føler at vi forkaster dem. Det er ikke tilfelle. Vi forkaster ikke dere, bare umoralsk oppførsel. Vi kan ikke forkaste dere, for dere er Guds sønner og døtre. Vi vil ikke forkaste dere, for vi er glad i dere (se Heb. 12:6­9, Rom. 3:19, Hel. 15:3, L&p 95:1). Kanskje dere ikke føler at vi er glad i dere. Men det stemmer ikke. Foreldre vet, og dere vil en gang vite, at det er stunder da foreldre og vi som leder Kirken, bestemt må vise vår kjærlighet til dere og stå fast ved å advare og disiplinere dere om nødvendig, så ikke syndene tilintetgjør dere. Vi lagde ikke reglene. De ble åpenbart som bud. Vi forårsaker ikke og kan heller ikke forebygge konsekvensene hvis dere bryter morallovene (se L&p 101:78).Til tross for kritikk eller motstand må vi undervise og advare. Når hvilke som helst uverdige lyster presser seg inn i ditt sinn, må du bekjempe dem, motstå dem, kontrollere dem (se Jakobs brev 4:6­8, 2. Ne. 9:39, Mosiah 3:19). Apostelen Paulus forkynte: "Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den" (1. Kor. 10:13, se også L&p 62:1). Det kan være at dette er en kamp dere ikke vil unngå i dette liv. Hvis dere ikke gir etter for fristelser, trenger dere ikke føle noen skyld. Det kan være ytterst vanskelig å stå imot. Men det er bedre enn å gi etter og påføre deg og dem som er glad i deg, skuffelse og sorg. Enkelte tror at Gud skapte dem med overveldende, unaturlige lyster, at de er fanget og ikke ansvarlige (se Jakobs brev 1:13­15). Det er ikke tilfelle. Det kan ikke være tilfelle. Selv om de skulle godta det som tilfelle, må de huske på at han kan kurere og helbrede dem (se Alma 7:10­13, 15:8). Og hva så med dere som allerede har begått feil eller har kommet inn i en umoralsk livsstil? Hvilket håp har dere? Er dere kastet ut og fortapt for evig? Det finnes ingen utilgivelige synder. Uansett hvor uverdige, unaturlige eller umoralske disse overtredelsene måtte være, er de ikke utilgivelige (se L&p 42:25). Når de er fullstendig avlagt og dere fullt ut har omvendt dere fra dem, kan tilgivelsens rensende gave åpnes, og skyldbyrden bli utvisket. Det finnes en vei tilbake, som kanskje er lang, og utvilsomt hård, men helt sikkert mulig! (Se Ap.gj. 5:31, Ef. 1:7, Mosiah 4:2, 26:29, L&p 1:31­32, 58:42, 61:2.) Dere trenger ikke, dere kan ikke finne veien alene. Dere har en Forløser. Herren vil lette deres byrde hvis dere velger å omvende dere og forsake deres synder og ikke gjøre dem mer. Det er det Kristi forsoning var for. "Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull" (Jes. 1:18). Valget er deres. Dere er ikke kastet ut for evig. Jeg gjentar, disse overtredelser er ikke utilgivelige. Man kan tenke: Det er for sent, mitt liv vil snart være over, og jeg er evig fordømt. Det er ikke slik, for "har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker" (1. Kor. 15:19). På samme måte som det fysiske legemet kan renses og helbredes, kan Ånden vaskes ren ved forsoningens kraft. Herren vil løfte dere og bære deres byrde under lidelsen og kampen som må til for å gjøre dere rene. Det er det Kristi forsoning handler om. Han sa: "Jeg, Herren, kommer . . . ikke mer [deres synder] i hu" (L&p 58:42, se også Heb. 8:12, 10:17, Alma 36:19). Våre kjære, dyrebare ungdommer, hold dere på Herrens vei. Snubler dere, så reis dere og gå videre. Hvis dere har gått dere bort, strekker vi ut våre armer og venter på at dere skal komme tilbake. Gud være lovet for forsoningens rensende, lutrende, tilgivende kraft som ble tilveiebragt av vår Herre Jesus Kristus, som jeg vitner om. I Jesus Kristi navn, amen.