Lev i følge Skriftens veiledning Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum "Vi trenger alle å bli veiledet gjennom livet. Veiledning får vi best fra standardverkene og læresetningene fra Guds profeter." Søster Nelson og jeg var nylig i Danmark i anledning markeringen av Kirkens 150-årsjubileum i Skandinavia. Mellom møtene brukte vi noen timer på å lete etter småbyer hvor to av min fars besteforeldre ble født. De var blant de første konvertittene i Kirken i Danmark. Familien til fars farmor bodde i den vestlige delen av landet.1 Familien til hans farfar bodde i nord-Danmark.2 Takket være en god sjåfør og et utmerket kart fant vi begge byene på listen vår og fikk tak i verdifulle opplysninger. Under hele reisen holdt hendene mine et fast grep om det verdifulle kartet som var så avgjørende for om vi skulle nå målene våre. I motsetning til det reiser mange gjennom livet uten god veiledning og manglende kunnskap om et ønsket bestemmelsessted eller hvordan de skal komme dit. Men hvis man følger oppmerksomt med på et veikart når det gjelder en dagsreise, er det da ikke også klokt å følge med i en autoritativ veiledning på vår reise gjennom livet? Jeg vil derfor tale om hvorfor vi trenger veiledning, hvor vi finner den og hvordan vi kan få den. HVORFOR VI TRENGER VEILEDNING Spørsmålet hvorfor er rettet mot livets hensikt. Det overordnede formålet med vår jordiske reise er blitt åpenbart av vår Skaper, som sa: "Hvis du holder mine bud og holder ut inntil enden, skal du få evig liv som er den største av alle Guds gaver"3 Det evige livs gave er betinget av vilkår han har satt.4 Vilkårene utgjør en plan, eller for å bruke min analogi, et åndelig veikart. Og når det oppstår vanskeligheter, trenger vi mest til veiledning. Under reisen i Danmark støtte vi på en uventet omkjøring som ledet oss på villspor. For å finne tilbake i den riktige retningen stanset vi bilen. Vi studerte kartet meget inngående. Så foretok vi den nødvendige kursendringen. Hva skjer hvis du kommer på villspor og ikke har noe kart? Tenk deg at du er alene. Du aner ikke hvor du er. Hva kan du da gjøre? Du ringer etter hjelp! Du ringer hjem! Ringer Kirken! Ber! Når du har fått forbindelse, får du vite at du må klatre litt her eller svinge der for å komme tilbake på riktig vei. Eller du må kanskje gå tilbake til utgangspunktet for å forvisse deg om at du kan komme dit du vil. HVOR VI FÅR VEILEDNING Det fører oss til spørsmålet: Hvor får vi den veiledningen vi trenger? Vi henvender oss til ham som kjenner oss best ­ vår Skaper. Han tillot oss å komme til jorden med frihet til å velge vår egen kurs. I sin store kjærlighet overlot han oss ikke til oss selv. Han sørget for en veiledning ­ et åndelig veikart ­ som skulle hjelpe oss å lykkes med reisen. Vi kaller denne veiledningen standardverkene. Det kalles de fordi de ­ den hellige Bibel, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle ­ utgjør standarden for vår livsførsel. De tjener som en standard referansekilde på samme måte som referanser til tid, vekt og mål holdes innenfor et lands fastsatte standard. For å nå målet vårt, som er evig liv, må vi følge læresetningene i standardverkene og andre åpenbaringer fra Guds profeter.5 Vår kjærlige Herre forutså at vi ville ha behov for veiledning. "For snever er porten," sa han, "og trang er veien som fører til opphøyelse og evnen til evige liv, og få der er som finner den,"6 Få finner veien fordi de ignorerer det guddommelige veikartet som Herren har gitt oss. Et enda alvorligere feilgrep er å ignorere Skaperen som har laget kartet. Gud erklærte i det første av sine ti bud: "Du skal ikke ha andre guder foruten meg."7 Likevel er det kjødelige menneske tilbøyelig til å la sin lojalitet drive mot avguder. Vi forundres for eksempel over datamaskiner og internett som muliggjør overføring av data med utrolig hastighet. Vi er svært takk-nemlige for disse elektroniske tjenerne. Men hvis vi lar dem overta styringen av vårt tid, lede oss bort fra våre muligheter eller forgifte vårt sinn med pornografi, opphører de med å være våre tjenere og blir i stedet falske guder. Mesteren advarte mot folk som "ikke søker Herren for å grunnfeste hans rettferdighet, men hvert menneske går sin egen vei, og etter sin egen Guds billede, hvilket er i verdens lignelse, og hvis vesen er en avguds vesen" 8 Falske guder kan bare føre oss på blindspor. Hvis vår reise gjennom livet skal bli vellykket, må vi følge guddommelig veiledning. Herren sa: "Se hen til meg i enhver tanke. Tvil ikke, frykt ikke."9 Og salmisten skrev: "Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti."10 Å følge et slikt råd krever ikke bare overbevisning, men også forandring og ofte omvendelse. Det ville behage Herren, som sa: "Vend om og vend dere bort fra alle deres . . . avguder og vend . . . bort fra alle deres styggedommer!"11 På din reise gjennom livet støter du på mange hindere og begår noen feil. Skriftens veiledning hjelper deg å se feilene og foreta den nødvendige korrigering. Du slutter å gå i feil retning. Du studerer Skriftens vei-kart nøye. Så fortsetter du med omvendelse og den nødvendige gjenopprettelse som kreves for å komme inn på den "rette, smale sti som fører til evig liv".12 Brødre og søstre, vårt travle liv tvinger oss til å fokusere på det vi gjør fra dag til dag. Men vår karakter utvikles bare ved at vi fokuserer på hvem vi virkelig er. For å fastsette og nå de større målene trenger vi himmelens hjelp. HVORDAN VI KAN FÅ VEILEDNING FRA SKRIFTEN Så snart vi forstår hvorfor vi trenger veiledning og hvor vi finner den, spør vi oss: Hvordan kan vi få den? Hvordan kan vi virkelig leve "ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn"?13 Vi begynner med en beslutning om å "anvende alle skrifter på oss . . . til gavn og undervisning".14 Hvis vi "streber fremover, fryder [oss] ved Kristi ord og holder ut til enden . . . skal [vi] få evig liv".15 Å fryde seg er noe mer enn å ta en smakebit. Å fryde seg betyr å nyte. Vi nyter Skriften ved å studere den i en ånd av frydefull oppdagelse og trofast lydighet.16 Når vi fryder oss over Kristi ord, blir de skrevet "på hjertets kjødtavler".17 De blir en integrert del av vår natur. For mange år siden refset en legekollega meg for at jeg ikke klarte å skille mellom min faglige kunnskap og min religiøse overbevisning. Det forbløffet meg, for jeg mente at sannhet ikke skulle deles opp. Sannhet er udelelig. Vi utsetter oss for farer når vi splitter oss selv med uttrykk som "mitt privatliv", "mitt yrkesliv" eller endog "min beste oppførsel". Å leve livet i adskilte avdelinger kan føre til indre konflikt og voldsomt stress. I en slags flukt fra stresset tyr mange til uklok bruk av avhengighetsskapende stoffer, jakt på fornøyelser eller selvdyrkelse, som igjen skaper ytterligere stress, og man kommer inn i en ond sirkel. Indre fred oppnår vi bare ved å bevare sannhetens integritet i alle deler av vårt liv. Når vi inngår pakt om å følge Herren og adlyde hans bud, aksepterer vi hans normer for enhver tanke, handling og gjerning. Å etterleve Herrens normer krever at vi fremelsker Den hellige ånds gave. Den hjelper oss å forstå læren og anvende den på oss selv. Fordi sannhet som er gitt ved åpenbaring, bare kan forstås ved åpenbaring,18 må vi bruke bønn når vi studerer. Skriften bekrefter hvor effektiv bønnen er i hverdagen. Én henvisning er Ordspråkene: "Kjenn [Gud] på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette."19 En annen kommer fra Mormons bok: "Søk råd hos Herren i alt du foretar deg, han vil lede deg til det gode."20 Når du grunner på og ber angående doktrinære prinsipper, vil Den hellige ånd tale til ditt sinn og hjerte.21 Fra hendelser som omtales i Skriften, vil det komme ny innsikt, og prinsipper som er relevante for din situasjon, vil falle som dugg på din sjel. Du fremelsker erfaring med denne type åpenbaring ved å leve ifølge det lys som allerede er gitt deg, og ved å granske Skriften med rene motiver ­ i den ærlige hensikt å "komme til Kristus".22 Når du gjør det, vil "du ha større frimodighet for Guds åsyn", og Den hellige ånd skal stadig være din ledsager.23 Vi får veiledning fra Skriften ved å stille relevante spørsmål.24 Du kan spørre: "Hvilket prinsipp kan jeg lære fra Herrens læresetninger her?" For eksempel forteller Skriften at Skapelsen ble utført over seks tidsperioder.25 Prinsippene vi lærer fra dette studiet, viser at enhver stor oppgave krever skikkelig planlegging, tidsberegning, tålmodighet og ingen snarvei. Deretter foreslår jeg at du tilrettelegger en type studium som passer for deg.26 En måte er å lese en av skriftene fra perm til perm. Denne fremgangsmåten gir et godt helhetlig perspektiv. Men andre fremgangsmåter kan også være verdifulle. Å konsentrere oss om et spesielt emne eller tema, supplert med å lese krysshenvisninger til fotnoter og studieveiledninger, kan bidra til å opplyse vår doktrinære forståelse. Vi kan få veiledning når vi strever med en vanskelig utfordring i vårt liv. For mange år siden, da jeg på et tidlig stadium holdt på med vitenskapelig forskning på et område som da var nytt innen medisin, ga en sannhetsnorm i Skriften meg det mot jeg trengte til å fortsette. Jeg støttet meg i stor grad til disse versene i Lære og pakter: "Alle riker er gitt en lov; og der er mange riker, for der finnes ikke rom hvor der ikke er et rike; og der er intet rike hvor der ikke er rom . . . Og ethvert rike er gitt en lov; og til enhver lov er der visse grenser og også betingelser."27 Vi lærte lover som henhører til det "riket" vi var opptatt av, og mestret noe som vi tidligere hadde overlatt helt til tilfeldighetene på grunn av uvitenhet. Motivasjonen til å søke veiledning i Skriften kommer når vi må treffe viktige valg ­ selv mellom mulige valg som kan være like riktige. Brødrene står ofte overfor slike beslutninger. Når en slik situasjon oppstår, vender vi oss til Skriften. Vi kan lese alle standardverkene på nytt og lete etter innsikt som angår et bestemt spørsmål. Tid til skriftstudium er betinget av en timeplan som vil bli fulgt. Hvis ikke vil de velsignelser som har størst betydning, vike for ting av mindre betydning. Et tidspunkt for studium av Skriften som familie kan være vanskelig å fastsette. For mange år siden, da våre barn bodde hjemme, gikk de i forskjellige klassetrinn på flere skoler. Deres far måtte være på sykehuset senest kl. 07 på morgenen. Vi bestemte i familieråd at den beste tiden for skriftstudium var kl. 06. Da var våre minste svært søvnige, men villige. Det hendte at vi måtte vekke en av dem når det var hans eller hennes tur til å lese. Jeg ville ikke være helt ærlig hvis jeg skulle gi dere inntrykk av at vårt familieskriftstudium var en dundrende suksess. Det hendte at det var mer mislyd enn suksess. Men vi ga ikke opp. Nå, en generasjon senere, er alle våre barn gift og har selv familie. Søster Nelson og jeg har betraktet dem når de har hatt familieskriftstudium hjemme hos seg selv. De lykkes langt bedre enn oss. Vi grøsser ved tanken på hva som kunne ha skjedd om vi hadde sluttet å prøve.28 Vi trenger alle å bli veiledet gjennom livet. Veiledning får vi best fra standardverkene og læresetningene fra Guds profeter. Ved flid kan vi oppnå den veiledningen og derved gjøre oss fortjent til alle de velsignelsene Gud har i vente for sine trofaste barn. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Gørding, Vejrup og Vester Nebel i Ribe amt. 2. Mølholm, Støre Brøndum i Ålborg amt. 3. L&p 14:7. 4. Se L&p 130:21. 5. Se L&p 1:38. 6. L&p 132:22. 7. 2. Mos. 20:3. 8. L&p 1:16. 9. L&p 6:36. 10. Salm. 119:105. 11. Esek. 14:6. 12. 2. Ne. 31:18, se også Matt. 7:14, Jakobs bok 6:11, 3. Ne. 14:14, 27:33, L&p 132:22. 13. Matt. 4:4. 14. 1. Ne. 19:23. 15. Se 2. Ne. 31:20. 16. Skriften oppmuntrer til å leve i overensstemmelse med vår Skapers vilje, han som sa: "Hvis du holder din fot tilbake . . . så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, . . . og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, . . . da skal du glede deg i Herren" (Jes. 58:13­14). Selvaktelse læres også ved lydighet mot Guds bud om kyskhet (se 2. Mos. 20:14, 3. Mos. 18:22, Matt. 5:28, 1. Kor. 6:9, 3. Ne. 12:28, L&p 42:24, 59:6). 17. 2. Kor. 3:3. 18. Se 1. Kor. 2:11­14. 19. Ordspr. 3:6. 20. Alma 37:37. 21. Se L&p 8:2. 22. Jakobs bok 1:7, Omni 1:26, Moro. 10:30, 32. 23. L&p 121:45, se også v. 46. 24. Fordi enhver god ting kan misbrukes, kan det være på sin plass med en advarsel. Skriften har ikke svarene på ethvert spørsmål. Mange viktige sannheter er ennå ikke åpenbart. Man skulle unngå å fordype seg i såkalte "mysterier". Man skulle også vokte seg mot personlig tolkning. Se hen til de levende profeter og offisielle retningslinjer og fremgangsmåter når det gjelder tolkning. Døm ikke andre som befinner seg i en situasjon du ikke har noe med å dømme i. Vi blir imidlertid forsikret om at de som "søker flittig skal finne, og Guds hemmeligheter skal åpenbares for dem ved Den hellige ånds kraft" (1. Ne. 10:19). Husk også at mange åpenbaringer har blitt gitt som svar på profeters spørsmål. Det er interessant å se at første og siste bok i Det gamle testamente stiller viktige spørsmål: "Er jeg min brors vokter?" (1. Mos. 4:9), og "Skal et menneske rane fra Gud?" (Mal. 3:8). 25. Se 2. Mos. 20:11, 31:17, Mosiah 13:19, L&p 77:12, Abr. 4:31. 26. I ditt personlige skriftstudium kan du samordne det du leser med Kirkens fastsatte studiekurs, som studiematerialet til kurset i evangeliets lære. Noen liker å lage huskekort som de kan bruke mens de venter på avtaler eller møter. 27. L&p 88:36­38. 28. Personlig skriftstudium og familieskriftstudium kan omfatte bøker, innspillinger eller annet materiale. De som vil sette av en fast tid til skriftstudium og fastholde den, vil bevare en positiv ånd hele livet.