Om frø og jordsmonn President James E. Faust Annenrådgiver i Det første presidentskap Vi ønsker spesielt at dere unge menn skal ha et sterkt vitnesbyrd med solide røtter, for bare da vil det være et usvikelig kompass for dere. Mine kjære brødre, ansvaret ved å tale til denne store hær av prestedømsbærere har hvilt tungt på meg. Jeg ber om Herrens velsignelse og deres bønner mens jeg gjør det. Jeg er takknemlig for at jeg som barn fikk lære å så. Gjennom livets mirakel sådde og plantet vi og fikk herlige, friske erter, mais, gulrøtter, turnips, løk og poteter i vår egen hage. Jeg husker tydelig en svært meningsfylt opplevelse da min bestefar viste oss hvordan vi skulle så alfalfa for hånd. Han hadde pløyet og harvet jorden for å gjøre den klar til såing. Så tok han en håndfull frø, og med en stor armbevegelse spredde han dem kunstferdig mens han skrittet over jordet i geometriske mønstre. Selv om fuglene spiste noen av alfalfa-frøene, vokste plantene, og jordet ga god og rikelig avling i mange år. Denne erfaringen hjalp meg senere, som misjonær, å forstå Frelserens lignelse om såmannen, som egentlig er en lignelse om forskjellige typer jord. Han sa at "noe [falt] ved veien, og fuglene kom og åt det opp. Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. . . . Men da solen steg opp, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det. Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det. Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre foll, noe seksti foll, og noe tretti foll."1 I denne lignelsen er såkornet det samme, men det havner i fire forskjellige slags jord. Frelseren forklarte også meningen med lignelsen. Frøene som falt ved veien representerer mennesker som hører Guds ord, men ikke forstår det og havner i Satans klør. Det andre såkornet, det som falt på stengrunn, beskriver slike som hører ordet med glede og trives så lenge alt går bra. Men når prøvelsene kommer og de føler press fra sine medmennesker på grunn av sin tro, blir de krenket og holder ikke ut. Det tredje såkornet, det som falt blant torner, representerer mennesker som hører ordet, men verdslighet og rikdom er viktigere for dem, og de faller bort fra sannheten. Men det siste såkornet, det som falt i god jord, representerer mennesker som hører ordet, forstår det, etterlever det og høster store evige belønninger.2 Mormons bok inneholder flere eksempler på frø som falt ved veien. Ett av dem finnes i beretningen om zoramittene. Alma skriver at zoramittene "hadde hørt Guds ord forkynt. Men de var falt i store villfarelser, for de ville ikke holde Guds bud . . ."3 Alma ledet en misjon for å vinne dem tilbake. I sin undervisning sammenlignet Alma ordet med et frø og forsøkte å snakke dem til fornuft: "Hvis I altså gir rom til at et frø kan bli sådd i eders hjerte, se, hvis det er et ekte frø, eller et godt frø, hvis I ikke kaster det ut ved eders vantro, og derved motarbeider Herrens Ånd, se, da vil det begynne å svulme i eders bryst, og når I føler denne svulmende bevegelse, vil I begynne å si til eder selv: Det må sikkert være et godt frø, eller ordet er godt, for det begynner å opphøye min sjel, ja, det begynner å opplyse min forstand . . ."4 Beretningen viser at mange av de fattige blant zoramittene ble omvendt og sluttet seg til Ammons rettferdige folk i Jershons land etter at Alma og hans ledsagere hadde sådd frøet på ny. Noe frø falt på stengrunn i Kirkens tidligste tid da profeten Joseph Smith kalte flere konvertitter til å reise på misjon. En av dem var Simonds Ryder, som ble ordinert til eldste 6. juni 1831 av Joseph Smith. Da han hadde lest åpenbaringen som angikk ham, og oppdaget at navnet hans var blitt stavet "Rider" istedenfor "Ryder", ble han fornærmet. Han var tydeligvis ikke klar over at Joseph Smith ofte dikterte åpenbaringer til skrivere. Hans skuffelse over feilstavingen av navnet førte ikke bare til at han falt fra, men til slutt også til den nederdrektighet at han var med på å dekke profeten Joseph med tjære og fjær.5 I likhet med frøet som falt på stengrunn tok Simonds Ryder med glede imot ordet til å begynne med, men ble snart fornærmet på grunn av en bagatell og tapte sin plass i Guds rike. Noen ganger kveles jorden av torner, slik tilfellet var med den rike unge mannen som spurte Frelseren hva han måtte gjøre for å arve evig liv. Han sa at han hadde holdt alle de ti bud fra ungdommen av, og spurte: "Hva er det så jeg mangler?" Jesus forsto at den unge mannen var knyttet til sin rikdom, og lærte ham om evangeliets høyere lov: "Selg [alt] du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!" Matteus skriver at "da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom".6 Frøet var sådd i denne unge mannen, men på grunn av hans rikdom falt det blant torner og ble kvalt. Når vi i dag reiser over hele verden, ser vi at mange frø har falt i god jord. Vi treffer enestående, sterke medlemmer av Kirken som er trofaste og hengivne. Noen av oss som har sådd frø som misjonærer, kan ha følt at disse frøene falt i hard jord. Det er ikke alltid mulig å vite konsekvensene av en enkelt kontakt. William R. Wagstaff, som virket i De nordlige sentralstaters misjon fra 1928 til 1930, følte i årevis skuffelse over at han ikke hadde døpt flere mennesker. Sommeren 1929 besøkte han og ledsageren hans en farmerfamilie omkring 290 kilometer vest for Winnipeg. "Bror Wagstoff husket at han hadde gitt et eksemplar av Mormons bok til moren og hadde drøftet evangeliet med henne ved mange besøk den sommeren og sommeren etter. Han mintes at hun ved hvert besøk 'tok av seg forkleet, og vi satte oss ned og snakket om evangeliet. Hun leste og stilte oss massevis av spørsmål'. Men da han var ferdig med misjonen, var hun fremdeles ikke døpt, og han mistet kontakten med henne." Bror Wagstaff reiste hjem, giftet seg og fikk barn. Så i oktober 1969 var han og hans hustru tilstede ved en misjonærgjenforening. "En dame kom bort til ham og spurte: 'Er ikke du eldste Wagstaff?' . . . Hun presenterte seg som den kvinnen han hadde undervist på farmen utenfor Winnipeg. I hånden hadde hun et slitt eksemplar av Mormons bok ­ det han hadde gitt henne 40 år tidligere. 'Hun viste meg boken,' fortalte han. 'Jeg snudde den og så på forsiden, og der sto navnet mitt og adressen min.' Hun fortalte så bror Wagstaff at 60 medlemmer av hennes familie var medlemmer av Kirken, deriblant en grenspresident."7 Eldste Wagstaff sådde frøet som misjonær, men dro hjem mens det ennå lå i jorden. Førti år senere fikk han vite om den rike innhøstingen som hadde funnet sted og at "det et menneske sår, det skal han også høste".8 Vi trenger alle å gi næring til troens frø slik at de fortsetter å slå rot. President Hinckley har sterkt oppfordret oss til å hjelpe de nye medlemmene med å forberede sin sjel, slik at de troens frø som misjonærene har sådd, kan vokse og utvikle seg. Likevel virker det som om jordsmonnet på samme tid blir hardere og at mange er mindre mottagelige for det som er av Ånden. Miraklene forbundet med vår tids teknologi kan ha ført til et mer effektivt liv på måter som vi ikke drømte om for bare en generasjon siden. Men med denne nye teknologien følger en flom av nye utfordringer med hensyn til vår moral og våre verdinormer. Noen er tilbøyelige til å stole mer på teknologi enn på teologi. Jeg skynder meg å tilføye at vitenskap, de store kommunikasjonsmulighetene og moderne medisins undre har kommet fra Herren for å styrke hans verk i hele verden. Ett eksempel er Kirkens FamilySearch®-nettside, som gjennomsnittlig blir besøkt av mer enn 7 millioner hver dag. Men Satan er naturligvis klar over dette store fremskrittet innen teknologi og drar på samme måte fordel av det til sitt formål, som er å ødelegge og plyndre. Han fryder seg over pornografien på Internett og smusset i mange filmer og fjernsynsprogrammer. Han har til og med klart å plassere noen av sine sataniske budskap i noe av dagens musikk. For at troens frø skal spire i vårt liv, må vi unngå Satans grep. Vi må også bearbeide vår egen tros jord. For å gjøre dette må vi pløye jorden ved hjelp av daglig ydmyk bønn og be om styrke og tilgivelse. Vi må harve jorden ved å overvinne vår stolthet. Vi må bearbeide jordsmonnet ved å holde budene så godt vi overhodet kan. Vi må være ærlige overfor Herren når det gjelder å betale tiende og andre offergaver. Vi må være verdige og i stand til å fremkalle prestedømmets store krefter til å velsigne oss selv, vår familie og andre som vi har ansvar for. Det er ikke noe bedre sted hvor vår tros åndelige frø kan bli næret, enn i våre templers helligdommer og i våre hjem. Dere unge menn i Det aronske prestedømme skulle med stor flid prøve å erverve dere ferdigheter og så mye utdannelse som mulig. Dere diakoner og lærere trenger ikke å bestemme hvilket yrke dere til slutt skal ha, men dere må gjøre grunnarbeidet og forberede dere på å takle livets utfordringer og til slutt sørge for deres fremtidige hustruer og barn. På en måte hedrer ikke unge menn som ikke i ung alder er oppmerksomme på sine Gud-gitte talenter og muligheter, fullt ut sitt prestedømme. Jeg vet at i noen deler av verden er dette en meget vanskelig utfordring, men mulighetene for dere unge menn vil bli større hvis dere tilegner dere en grunnleggende ferdighet. Det vil være en fordel for dere unge menn om dere også lærer et annet språk. Hvis dere ikke forbereder dere i ungdommen, vil det være for sent å begynne forberedelsen når dere er blitt voksne. Når jeg har vært sammen med noen av våre unge, har jeg lurt på hvorfor frøene har falt på hard jord. Det ser ofte ut til at det ikke har blitt gjort en stor nok innsats for å bearbeide jorden til å motta troens frø, slik min bestefar gjorde med sin alfalfa-åker. Jeg tror at mange oppvakte, spesielle og tapre ånder har blitt spart til denne utfordrende tiden. Jeg tenker på en oppvakt liten gutt ved navn Timmy. Timmy hadde bare to cent i lommen da han gikk bort til en bonde og pekte på en tomat som så så god ut der den hang på en plante. "Jeg vil gi deg to cent for den," sa gutten. "Den tomaten koster fem cent," svarte bonden. "Hva med denne?" spurte Timmy og pekte på en mindre, grønnere og mindre fristende tomat. Bonden nikket samtykkende. "Greit," sa Timmy og avsluttet handelen ved å legge de to myntene i bondens hånd. "Jeg kommer og plukker den om en ukes tid."9 Unge menn kan lære noe av Timmy, som investerte to cent i en tomat som ville være verd fem cent om noen dager. Hvis dere unge menn er villige til å investere nå, vil dere få anledninger til å utrette like mye som noen annen generasjon som noensinne har levd. Men for altfor mange faller troens frø blant torner slik at frøet ikke bærer frukt.10 Dere, mine brødre, som har Guds hellige prestedømme, kan undres på hvorfor vi ivrer for at dere skal pleie troens frø. Vi ønsker spesielt at dere unge menn skal ha et sterkt vitnesbyrd med solide røtter, for bare da vil det være et usvikelig kompass for dere som gjør dere i stand til å stå imot motgangens sterke vinder. Vi tror at verdens frelse beror på prestedømmet i denne kirken. Dette ansvaret hviler helt og holdent på oss. Vi kan ikke lure oss unna det. President Gordon B. Hinckley har sagt: "Hvis verden skal bli frelst, må vi gjøre det. Vi kan ikke slippe unna dette. Intet annet folk i verdenshistorien har mottatt et slikt mandat som vi har fått. Vi har ansvar for alle som har levd på jorden. Dette gjelder vår slektshistorie og vårt tempelarbeid. Vi er ansvarlige for alle som nå lever på jorden, og dette gjelder vårt misjonærarbeid. Og vi får ansvar for alle som kommer til å leve på jorden."11 Brødre, fordi vi har disse dyrebare krefter, tror jeg at vi må avlegge regnskap for vår innsats for å utføre dette overveldende ansvar. Vi kan ikke skamme oss over læren fordi den ikke er populær eller sosialt akseptabel. Vi må ikke be om unnskyldning for det som er åpenbart gjennom våre profeter i vår tid. Det er Herrens ord til verden. Det vil alltid være en pris å betale hvis vi skal ha et vitnesbyrd om dette hellige verk. Det vil alltid være "en prøve på vår tro".12 Alma sa at når vi føler at troens frø vokser, vil det opphøye vår sjel, opplyse vår forstand og smake deilig. Måtte Gud velsigne dere til å oppleve det disse ordene beskriver, ber jeg om i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Matteus 13:3­8. 2. Se Matteus 13:19­23. 3. Alma 31:8­9. 4. Alma 32:28. 5. Se Milton V. Backman jr.: The Heavens Resound: A History of the Latter-day Saints in Ohio, 1830­1838 (1983), s. 93­94, og Donald Q. Cannon og Lyndon W. Cook, red.: Far West Record: Minutes of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 1830­1844, (1983), s. 286. 6. Matteus 19:21­22. 7. Julie A. Dockstader: "Missionary Moments: A Lot of Rejoicing", Church News, 4. mai, 1991, s. 16. 8. Galaterbrevet 6:7. 9. I Jacob M. Braude, red.: Braude's Treasury of Wit and Humor (1964), s. 175. 10. Se Matteus 13:22. 11. Seminar for misjonspresidenter, 25. juni 1999, sitert i "'Church Is Really Doing Well'", Church News, 3. juli 1999, s. 3. 12. Se L&p 105:19.