Hvorfor vi gjør noe av det vi gjør President Gordon B. Hinckley Dette er ikke noen lett sak, men et verk som krever anstrengelse, til og med offer. Vi skal fortsette videre på den stien som Herren har merket for oss. Mine kjære brødre, jeg gir dere honnør, hvor dere enn er. Som vanlig er Tabernaklet helt fullt i kveld. Til våren vil vi være i stand til å tilby plass til alle som ønsker å sitte sammen på disse store prestedømsforsamlingene lørdag kveld. Som avslutning på dette møtet ønsker jeg å tale noen minutter om emnet hvorfor vi gjør noe av det vi gjør. Jeg innrømmer at dette er en tittel som lyder temmelig merkelig, men dette er det eneste møtet hvor vi kan drøfte Kirkens fremgangsmåter og andre aktuelle saker. Jeg håper at jeg før jeg er ferdig, har fått frem poenget. Jeg ber om Den hellige ånds veiledning. Kirken er en religiøs organisasjon. Den er en ikke-kommersiell organisasjon. Den beskjeftiger seg primært med tilbedelse av vår Herre Jesus Kristus. Vår store misjon er å vitne om at han virkelig lever. Vi skulle ikke engasjere oss i noe som ikke er i overensstemmelse med dette hovedformålet. Vi skulle engasjere oss i alt som er i overensstemmelse med det. Vi gjør mye som på overflaten ikke ser ut til å være knyttet til dette altoverskyggende mønster. Jeg skal tale om et par av disse tingene. Blant dem er driften av Brigham Young University. Folk spør hvorfor vi støtter en så stor og kostbar institusjon som i vesentlig grad er beskjeftiget med verdslig utdannelse. Spørsmålet er på sin plass. Denne støtten gis på doktrinært grunnlag. Herren har forordnet i en åpenbaring: "Undervis med all flid, og min nåde skal være hos eder så I mer fullkomment kan bli instruert i teori, i prinsipp, i lære, i evangeliets lov, i alle ting som henhører til Guds rike, og som er gagnlig for eder å forstå; om det som er både i himmelen og på jorden, og under jorden; om det som har vært og som er, det som snarlig skal skje; det som er hjemme og det som er ute i verden; om krig og forvirring blant nasjonene, og om dommene som er over landet; og likeledes kunnskap om land og riker ­  Så at I kan være beredt i alt når jeg igjen skal sende eder for å hedre det kall som jeg har kalt eder til, og den misjon som jeg har bemyndiget eder" (L&p 88:78­80). Det er tydelig at vi er forpliktet til ikke bare å lære om religiøse saker, men også om timelige saker. Det er en tradisjon at Kirken tar seg av dette. Profetenes skole ble holdt i Kirtland. De syttis hall i Nauvoo ble brukt til undervisning. Et universitet var planlagt i Nauvoo. Da de hellige kom til disse dalene i Vesten, ble det opprettet akademier for å gi de unge opplæring. University of Utah ble stiftet i 1850 av våre pionerforfedre. Brigham Young University ble opprettet langt senere, men det har overlevd alle Kirkens akademier. Det har vokst til det i dag er innskrevet ca. 27 000 studenter der. Det er et stort antall studenter, men det er en svært liten andel av alle unge i Kirken som er verdige til å få en universitetsutdannelse. Det er relativt få vi har plass til. Hvis vi ikke kan gi plass til alle, hvorfor skulle vi da gi plass til noen? Svaret er at om vi ikke kan gi til alle, så la oss gi til så mange vi kan. Det antallet som vi kan få plass til på universitetet, er begrenset, men universitetets innflytelse er ubegrenset. Det gjøres store anstrengelser for å utvide denne innflytelsen. De som får anledning til å bli opptatt der, er virkelig heldige. Jeg blir nesten sint når jeg hører om klaging blant studentene eller lærerstaben. Jeg er takknemlig for å kunne si at med svært få unntak er de som kommer for å lære og de som underviser, takknemlige og klar over at de har fått en stor velsignelse. Dessuten har universitetet gjort at Kirken har fått stor og gunstig oppmerksomhet. At det er Kirken som støtter universitetet økonomisk, er alment kjent. Det har blitt kjent for normer og idealer som det har blitt skrevet om og snakket om, og som har gitt verden kjennskap til noe av det vi tror på. Både dets akademiske programmer og dets sportsprogrammer har bragt universitetet og Kirken ære. Og etter hvert som generasjoner av studenter beveger seg gjennom dets haller og videre til avgangseksamen og deretter rundt omkring i verden, vil de bringe heder til denne store institusjonen og dens sponsor, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Vi kommer til å fortsette å støtte BYU og dets avdeling på Hawaii. Vi fortsetter å støtte Ricks College. Det er ikke trolig at vi vil bygge andre universiteter. Vi skulle ønske at vi kunne bygge nok til å gi plass til alle som ønsker det. Men dette kommer ikke på tale. De er fryktelig kostbare. Men vi skal beholde disse som flaggskip som vitner om denne kirkes store og oppriktige engasjement med hensyn til utdannelse, både av religiøs og timelig natur, og vise verden at man kan erverve seg utmerket timelig lærdom i religiøse omgivelser. Disse institusjonene vil bli bakket opp av våre religionsinstitutter, som finnes vidt og bredt, og Kirkens store Seminar-program. Vi håper at våre unge, uansett hvor de er, gjennom disse kan oppleve noe av alt det gode som finnes ved BYU. Neste spørsmål: "Hvorfor engasjerer Kirken seg i forretninger?" Vi er engasjert i noen ganske få forretningsforetagender. Ikke mange. De fleste av disse ble påbegynt i Kirkens aller tidligste tid da den var den eneste organisasjonen som kunne skaffe den kapital som var nødvendig for å starte virksomhet beregnet på å betjene folket i dette fjerntliggende området. Vi har for lenge siden kvittet oss med noen av disse som man mente det ikke lenger var behov for. Blant disse som vi har avviklet, var det gamle Vogn- og maskin-selskapet (Consolidated Wagon and Machine Company), som gjorde det godt den gangen det ble brukt vogner og landbruksmaskiner som ble trukket av hester. Firmaet overlevde seg selv. Kirken solgte bankene den en gang drev. Etter hvert som det ble opprettet gode banktjenester lokalt, var det ikke lenger behov for banker i Kirkens eie. Noen av disse virksomhetene betjener direkte Kirkens behov. Vårt arbeid er for eksempel kommunikasjon. Vi må tale til mennesker over hele verden. Vi må tale hjemme for å gjøre vårt standpunkt kjent og utenlands for å gjøre andre kjent med vårt arbeid. Derfor eier vi en avis, Deseret News, den eldste forretningsinstitusjonen i Utah. Vi eier likeledes fjernsyns- og radiostasjoner. Disse når ut til folk i de områdene de dekker. Jeg vil tilføye at TV-nettverkets tilbud av og til setter oss i forlegenhet. Våre folk gjør sitt beste for å begrense virkningen av dette. Vi har en avdeling for fast eiendom hovedsakelig beregnet på å sikre at eiendommene som omgir tempelplassen, er i god stand og ser ordentlig ut. Mange bykjerner har forfalt fryktelig. Dette kan ikke sies om Salt Lake City, selv om dere kanskje er uenige når dere prøver å komme til Tabernaklet for tiden. Vi har prøvd å se til at denne delen av byen holdes attraktiv og pen. Medregnet det vakre området på tempelplassen og det tilstøtende kvartalet i øst vedlikeholder vi haver som kan måle seg med en hvilken som helst i verden. Dette området vil bli enda mer attraktivt når arbeidet i Main Street blir ferdig og det store konferansesenteret i nord står ferdig. Blir denne virksomheten drevet med fortjeneste? Naturligvis blir den det. Den befinner seg i en verden med konkurranse. Det betales skatt. Den er en viktig del av dette samfunnet. Og den går med overskudd, og fra dette overskuddet kommer midlene som brukes av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges stiftelse for å bidra til veldedige og verdige saker her i landet og utenlands, og mer spesielt, hjelpe til i Kirkens store humanitære innsats. Denne virksomheten gir en tiendedel av sitt overskudd til stiftelsen. Stiftelsen kan ikke gi noe til seg selv eller til andre enheter i Kirken, men den kan bruke sine ressurser til å støtte andre saker, noe den gjør svært generøst. Millioner av dollar har blitt fordelt på denne måten. Tusener har fått mat. De har fått medisinforsyninger. De har blitt utstyrt med klær og husly i alvorlige krisetider og stor nød. Jeg er takknemlig for det veldedige arbeidet til denne storartede stiftelsen, som får sine ressurser fra Kirkens forretningsvirksomhet. Jeg har tid til ett spørsmål til: "Hvorfor engasjerer Kirken seg i saker som myndighetene og velgerne skal ta stilling til?" Jeg skynder meg å tilføye at vi bare behandler offentlige saker av strengt moralsk natur eller som direkte angår Kirkens velferd. Vi har gått imot hasardspill og alkohol og vil fortsette med det. Vi betrakter det ikke bare som vår rett, men også vår plikt å gjøre motstand mot de krefter som vi mener undergraver samfunnets moralske karakter. Mye av vår innsats, en svært stor del av den, gjøres sammen med andre som har de samme interesser. Vi har samarbeidet med jødiske grupper, katolikker, muslimer, protestanter og personer uten noen bestemt religiøs tilknytning, i koalisjoner dannet for å fremme vårt syn på viktige moralspørsmål. Dette er for tiden tilfellet i California, hvor siste-dagers-hellige arbeider i en koalisjon for å sikre det tradisjonelle ekteskap mot krefter i samfunnet som forsøker å omdefinere denne hellige institusjon. Ekteskap mellom mann og kvinne som er godkjent av Gud, har vært sivilisasjonens grunnvoll i tusener av år. Det kan ikke rettferdiggjøres å omdefinere hva ekteskap er. Dette har vi ikke rett til, og de som prøver, vil oppdage at de må stå til regnskap for Gud selv. Noen fremstiller legalisering av såkalte ekteskap mellom to av samme kjønn som en borgerrett. Denne saken gjelder ikke borgerrettigheter, den gjelder moral. Andre betviler vår konstitusjonelle rett som kirke til å heve vår røst i en sak som er av den største betydning for familiens fremtid. Vi tror at det å forsvare denne hellige institusjon ved å arbeide for å bevare det tradisjonelle ekteskap ligger klart innenfor våre religiøse og konstitusjonelle rettigheter. Vår lære tvinger oss faktisk til å si fra. Likevel vil jeg si, og jeg vil understreke dette, at vår motstand mot forsøk på å legalisere ekteskap mellom to av samme kjønn aldri skulle tolkes som en unnskyldning for hat, intoleranse eller nedverdigende opptreden mot dem som hevder homofile tendenser, hverken mot enkeltpersoner eller grupper. Som jeg sa fra denne talerstolen for ett år siden, føler vi med dem som omtaler seg selv som homofile og lesbiske. Vi elsker og respekterer dem som Guds sønner og døtre. De er velkommen i Kirken. Men det forventes at de følger de samme Gud-gitte regler for seksuell adferd som gjelder alle andre, enten de er enslige eller gift. Jeg berømmer dem av våre egne medlemmer som frivillig har sluttet seg sammen med andre likesinnede for å forsvare det tradisjonelle ekteskapets hellighet. Som en del av en sammenslutning som omfatter personer av andre trosretninger, gir dere rikelig av deres midler. Pengene som blir samlet inn i California, doneres til koalisjonen av individuelle medlemmer av Kirken. Dere gir av deres tid og talenter i en sak som i noen områder kanskje ikke er politisk korrekt, men som likevel er kjernen i Herrens evige plan for sine barn, akkurat som medlemmer av mange andre kirker gjør. Dette er en felles innsats. Jeg tror dette er alt jeg trenger å si om dette og de andre sakene som jeg har omtalt. Jeg har prøvd å forklare hvorfor vi gjør noe av det vi gjør. Jeg håper at det har vært til hjelp. Som avslutning ønsker jeg å si at jeg elsker denne kirkens prestedømme. Det er noe vitalt og levende. Det er selve kjernen i dette verk. Det er den makt og myndighet som Gud, vår evige Fader, utfører sitt verk på jorden ved. Det er den myndighet som menn taler i hans navn ved. Det er den myndighet hvormed de styrer hans kirke. Jeg elsker guttene som har Det aronske prestedømme. Enhver ung mann som har det og vandrer i lydighet mot Herrens bud, kan forvente å ha Den hellige ånds veiledning i livet. Denne ånd vil velsigne ham i hans studier og andre bestrebelser, og vil lede ham i anstrengelser som vil være til velsignelse for ham selv og andre. Gutter, jeg støtter og gjentar det som har blitt sagt her i kveld. Lev verdig til det prestedømme dere har. Gjør aldri noe som vil gjøre dere uverdige. Etterlev Visdomsordet. Det er ikke vanskelig, og det vil gi dere lovede velsignelser. Unngå narkotika. Den vil totalt ødelegge dere. Den vil frata dere kontroll og disiplin over sinn og legeme. Den vil gjøre dere til slaver og få et ondt og dødelig tak på dere som det vil være nesten umulig å bryte. Hold dere unna pornografi. Også den vil ødelegge dere. Den vil tilsløre deres sinn med ondskap og ødelegge deres evne til å sette pris på det gode og vakre. Unngå alkohol på samme måte som dere ville unngå en ekkel sykdom. Øl gjør det samme med dere som brennevin. Begge deler inneholder alkohol i forskjellige mengder. Sky umoral. Den vil ødelegge deres liv hvis dere gir etter for den. Den vil bryte ned deres selvrespekt. Den vil frarøve dere positive anledninger og gjøre dere uverdige til å være sammen med skjønne unge kvinner. Når dere ser fremover og planlegger livet, så inkluder en misjon. Dere har en forpliktelse til dette. Det kan bli en vanskelig erfaring, men den vil berike dere og gi balanse i livet, og den vil være til velsignelse for andre på en måte som dere ikke kan fatte. Det er så mye som avhenger av dere, mine kjære unge venner. Måtte Gud velsigne dere når dere fortsetter livet og vandrer i lydighet mot hans bud. Dette, er min påminnelse til alle menn og gutter i denne enorme forsamlingen i kveld, er Den allmektige Guds kirke og rike. Som vår historie i så rikelig grad har vist, er det ikke noen lett sak, men et verk som krever anstrengelse, til og med offer. Vi skal fortsette videre på den stien som Herren har merket for oss. Vi skal prøve å være sterke og ikke bli trette mens vi benytter disse programmer og fremgangsmåter som har blitt fastsatt og opprettholdt gjennom generasjoner. Brødre, dere er en del av en mektig organisasjon, vi er alle en del av den. Vi skal gå fremover og aldri bli trette eller hindret i våre anstrengelser for å bygge opp dette riket og opprette rettferdighet på jorden. Måtte Gud gi oss visdom, styrke og besluttsomhet er min ydmyke bønn i vår Forløsers, Jesu Kristi navn, amen.