Undervisning i evangeliet Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum I våre hellige kall som lærere i evangeliet er ingen innsats for god for Herrens verk og hans barns vekst. En amerikansk forfatter skrev en bok om sin beste lærer. Årsaken til denne college-lærerens mektige innflytelse på sin student, var studentens overbevisning om at denne læreren virkelig brydde seg om ham og ønsket at han skulle lære og gjøre det som ville hjelpe ham å finne lykke. Forfatteren avsluttet sin hyllest med følgende spørsmål: "Har du noen gang hatt en virkelig lærer? En som så deg som noe ubearbeidet, en juvel som, med visdom, kunne poleres til prektig glans? Hvis du er så heldig å finne veien til slike lærere, vil du alltid finne veien tilbake."1 I. Alle medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er, eller vil bli, lærere. Hver enkelt av oss er levende interessert i hvilket innhold undervisningen i evangeliet har og hvor effektiv den er. Vi vil at alle skal ha gode lærere i evangeliet og vi vil at disse lærerne skal hjelpe oss alle å finne veien tilbake, ikke bare til dem, men til vår himmelske Fader. Vår interesse for undervisningen i evangeliet er ikke begrenset til dem som er kalt til å undervise i prestedømsquorum, i Primær, Hjelpeforeningen, Søndagsskolen, Unge kvinner eller i andre oppdrag. I Herrens store frelsesplan finnes ingen viktigere lærere enn foreldre, som hele tiden lærer sine barn ved eksempel og forskrift. Alle underviser vi dem vi har omkring oss ved eksempel. Selv barn underviser hverandre. Enhver misjonær er en lærer. Og enhver leder er en lærer. Som president Hinckley sa for mange år siden: "Effektiv undervisning er selve kjernen i lederskap i Kirken."2 Undervisningen i evangeliet er universell og viktig. Det er virkelig slik at "intet større ansvar kan hvile på noen [av oss] enn det å være lærer for Guds barn".3 Vår Frelsers yrke var lærer. Han var mesterlæreren, og han innbyr hver enkelt av oss til å følge ham i denne mektige tjeneste.4 For flere år siden utfordret Det første presidentskap De tolvs quorum til å styrke undervisningen i Kirken. De tolv, med assistanse fra De sytti, tok imot utfordringen. Nå, etter år med forberedelse, med innsats fra fremragende lærere i evangeliet, vitenskapsmenn, forfattere og andre, har Det første presidentskap nettopp sendt ut et brev som tar til orde for en felles innsats over hele Kirken for å "gjenopplive og forbedre undervisningen i Kirken".5 I brevet fra Det første presidentskap heter det: "Denne nye vektleggingen er ment å skulle forbedre undervisningen i evangeliet i hjemmene og på Kirkens møter og oppdra medlemmene i Guds gode ord." Vi har nettopp utgitt et tisiders hefte, Bedre undervisning i evangeliet ­ retningslinjer for ledere. Det distribueres til ledere for alle enheter og til alle funksjonærer i quorum og hjelpeorganisasjoner i Kirken. Som den forklarer, omfatter vår omsorg for "undervisningen i evangeliet i Kirken" foreldres undervisning hver dag i hjemmet så vel som arbeidet lærerne utfører i quorumene og hjelpeorganisasjonene. Denne viktige innsatsen for å "gjenopplive og forbedre undervisningen i Kirken" omfatter tre elementer. For det første legger den vekt på ledernes vitale ansvar for å arbeide for å forbedre undervisningen i evangeliet i sine organisasjoner. Vi vil at alle ledere aktivt skal oppmuntre og hjelpe lærerne og elevene som de presiderer over. Og så medfører innsatsen kvartalsvise lærerutviklingsmøter for lærere for tre forskjellige grupper ­ barn, ungdom og voksne ­ for å "belære og oppbygge hverandre" (L&p 43:8) med hensyn til prinsipper, metoder og ferdigheter som vil gjøre undervisningen i evangeliet og læringen bedre. Til slutt, et kurs på 12 leksjoner om "Undervisning i evangeliet" vil bli gjennomgått minst én gang i året, i alminnelighet i Søndagsskole-perioden. Kursmaterialet vil bli hentet fra en ny forkortet og forbedret utgave av Undervisning ­ intet større kall, ressursveiledning for undervisning i evangeliet. Denne boken er i ferd med å distribueres til alle ward og grener i Kirken. Vi har også utgitt Teaching Guidebook (Veiledning i undervisningen) på nytt til bruk i hjemmet og for mindre enheter og enheter under utvikling som ikke har lærere nok til hele Kirkens program. II. Enkelte undrer seg kanskje på hvorfor vi gjør så store anstrengelser for å forbedre undervisningen i evangeliet. De som undrer seg, må være velsignet med fremragende lærere, og vi har mange av dem i Kirken. Andre vil forstå hvorfor en slik innsats er nødvendig og vil be om at den skal lykkes. I mange år har jeg forsøkt å finne ut mer om beskaffenheten og kvaliteten på undervisningen i de forskjellige quorumer og hjelpeorganisasjoner i Kirken. Jeg har gjort dette ved uanmeldt å besøke klasser i forskjellige ward i ulike områder av Kirken. Til nå har jeg besøkt hundrevis av klasser. Jeg ber om unnskyldning hvis mine besøk har skremt vettet av en lærer. Det er mitt inntrykk at nesten alle lærerne jeg har observert ved disse overraskende besøkene har satt pris på å ha en besøkende som var der for å lære og for å vise at han satte pris på deres innsats og omsorg for elevene. For det meste har det jeg har sett ved disse besøkene, vært oppmuntrende og beroligende. Jeg har sett inspirerte lærere hvis kjærlighet til evangeliet og elevene var så tydelig at virkningen av undervisningen var virkelig spennende. Jeg har også sett tenkende og ærbødige elever som var mottagelige for budskapet og hungret etter å lære. Til tross for de gode eksemplene jeg har sett, er jeg overbevist om at vi i Kirken som et hele ­ som med oss alle individuelt ­ alltid kan gjøre det bedre. Utfordringen til forbedring er innbefattet i vår himmelske Faders plan for sine barn. Og i våre hellige kall som lærere i evangeliet er ingen innsats for god for Herrens verk og hans barns vekst. III. Det er mange forskjellige måter å undervise på, men all god undervisning er basert på visse grunnleggende prinsipper. Uten å gjøre krav på å ha fått med alt, vil jeg gjerne peke på og kommentere seks grunnleggende prinsipper for undervisning i evangeliet. Det første er kjærlighet. Den tilkjennegis på to måter. Når vi kalles til å undervise, skulle vi ta imot kallet og undervise på grunn av vår kjærlighet til Gud den evige Fader og hans Sønn, Jesus Kristus. I tillegg skulle en lærer i evangeliet alltid undervise med kjærlighet til elevene. Vi har lært at vi skulle be "med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet" (Moroni 7:48). Kjærlighet til Gud og kjærlighet til hans barn er fremste grunn til tjeneste. De som underviser av kjærlighet, vil bli foredlet som redskaper i hånden til ham de tjener. For det annet, en lærer i evangeliet vil, som Mesteren vi tjener, konsentrere seg fullstendig om dem som undervises. Hans eller hennes fulle konsentrasjon vil være rettet mot fårenes behov ­ elevenes beste. En lærer i evangeliet fokuserer ikke på seg selv. En som forstår dette prinsippet, vil ikke se på sitt kall som "å gi eller fremlegge en leksjon", for den definisjonen ser undervisningen fra lærerens, ikke elevens, standpunkt. Ved å fokusere på elevenes behov vil en lærer i evangeliet aldri komme mellom dem og Mesteren ved å stå i veien eller ved å overskygge leksjonen med egenreklame eller egeninteresse. Dette betyr at en lærer i evangeliet aldri må gi etter for prestelist, som er at "mennesker preker og fremstiller seg som lys for verden, for å få dens vinning og ros" (2. Nephi 26:29). En lærer i evangeliet forkynner ikke for å "bli populær" (Alma 1:3) eller "for rikdoms og æres skyld" (Alma 1:16). Han eller hun følger Mormons boks enestående eksempel, der "taleren [ikke var] bedre enn tilhørerne, heller ikke var læreren bedre enn elevene" (Alma 1:26). Begge vil alltid se hen til Mesteren. For det tredje vil en fremragende lærer undervise ut fra det foreskrevne kursmaterialet, med størst vekt på å undervise i Jesu Kristi evangeliums lære, prinsipper og pakter. Denne befalingen ble gitt i nyere tids åpenbaring, der Herren sa: "Denne kirkes . . . lærere [skal] undervise i mitt evangeliums prinsipper som de er i Bibelen og Mormons bok, hvor evangeliet finnes i sin fylde. Og de skal iaktta og holde paktene og kirkens artikler, og disse skal være deres lærdommer, alt etter som de blir veiledet av Ånden" (L&p 42:12­13). Lærere som befales å undervise i "evangeli[ets] prinsipper" og "rikets lærdommer" (L&p 88:77), skulle i alminnelighet ikke lære bort konkrete regler eller anvendelser. De vil f.eks. ikke fremlegge noen regler for å bestemme hva som er full tiende, og de vil ikke sette opp noen liste over hva man kan og ikke kan gjøre for å helligholde sabbatsdagen. Straks en lærer har undervist i læren og de medfølgende prinsipper, er slik konkret anvendelse i hovedsak den enkeltes og familienes ansvar. Godt fremlagte læresetninger og prinsipper har større innflytelse på adferd enn regler. Når vi underviser i læresetninger og prinsipper i evangeliet, kan vi gjøre oss fortjent til Åndens vitnesbyrd og veiledning for å styrke vår undervisning, og vi overlater til våre elever og deres tro å søke den samme Ånds veiledning når de skal anvende disse læresetningene på seg selv. Emnet som gjennomgås i quorumene i Det melkisedekske prestedømme og Hjelpeforeningen i Kirken den andre og tredje søndagen hver måned, er Læresetninger fra Kirkens presidenter. De siste to årene har vi studert læresetninger fra president Brigham Young. De neste to årene skal vi studere læresetninger fra president Joseph F. Smith. Bøkene med disse læresetningene, som gis til alle voksne medlemmer av Kirken som en permanent bibliotekkilde, inneholder læresetninger og prinsipper. De er rikholdige og relevante for vår tids behov, og de er ypperlige til undervisning og diskusjon. Når jeg har vært på besøk i quorumer og i Hjelpeforeningen, har jeg i alminnelighet vært tilfreds med og imponert over hvordan disse Læresetninger fra Kirkens presidenter har blitt fremlagt og mottatt. Men av og til har jeg sett lærere som så vidt nevnte det angitte kapittel, for så å fremlegge en leksjon og innby til diskusjon om annet materiale som læreren hadde valgt. Det er ikke akseptabelt. En lærer i evangeliet er ikke kalt til å velge emne for leksjonen, men til å undervise i og drøfte det som er fastsatt. Lærere i evangeliet skulle også være nøye med ikke å fremme kjepphester, personlige spekulasjoner og kontroversielle emner. Herrens åpenbaringer og veiledningene fra hans tjenere er klare på dette punkt. Vi skulle alle være oppmerksomme på president Spencer W. Kimballs gode instruksjon om at en lærer i evangeliet er en "gjest": "[Han] har fått en offisiell stilling og et godkjenningsstempel, og de han underviser, kan med rette gå ut fra at han, som er blitt utvalgt og oppholdt på riktig måte, representerer Kirken og at det han fremlegger er godkjent av Kirken. Uansett hvor dyktig han er og hvor mange nye sannheter han måtte mene han har funnet, har han ingen rett til å gå ut over Kirkens program."6 For det fjerde, en lærer i evangeliet vil forberede seg flittig og strebe etter å bruke de mest effektive midler for å fremlegge den foreskrevne leksjonen. Det nye kurset "Undervisning i evangeliet" og det nye lærerutviklingsmøtet er med all tydelighet ment å skulle hjelpe lærerne med dette. Det femte grunnleggende prinsippet for undervisning i evangeliet som jeg ønsker å legge vekt på, er Herrens befaling, som jeg siterte tidligere, at lærere i evangeliet skulle "undervise i mitt evangelium . . . alt etter som de blir veiledet av Ånden. . . . Og hvis I ikke mottar Ånden, skal I ikke undervise" (L&p 42:12­14). En lærer i evangeliet har det privilegium og den plikt å søke det nivå av disippelskap hvor hans eller hennes læresetninger vil bli ledet og støttet av Ånden og ikke strengt utvalgt og ordnet på forhånd i henhold til lærerens bekvemmelighet eller etter lærerens kvalifikasjoner. De herlige prinsippene i "Undervisning og lederskap i evangeliet" i den nye Kirkens instruksjonshåndbok inneholder følgende: "Lærere og klassemedlemmer skulle søke Ånden under leksjonen. En person kan undervise i dype sannheter, og klassens medlemmer kan engasjere seg i stimulerende diskusjoner, men hvis ikke Ånden er til stede, vil ikke dette bli kraftig innprentet i sjelen. . . . Når Ånden er til stede ved undervisning i evangeliet 'fører Den hellige ånds kraft [budskapet] inn i menneskenes barns hjerter' (2. Nephi 33:1)."7 President Hinckley nevnte en viktig naturlig følge av budet om å undervise ved Ånden da han ga denne utfordringen: "Vi må . . . få våre lærere til å tale fra hjertet istedenfor ut fra bøkene, for å overbringe sin kjærlighet til Herren og hans dyrebare verk, og på en eller annen måte vil det nå frem til hjertene til dem de underviser."8 Det er vårt mål ­ å få kjærligheten til Gud og hengivenhet for Jesu Kristi evangelium til å "tenne en gnist" til hjertene til dem vi underviser. Det fører frem til det sjette og siste prinsippet jeg vil snakke om. En lærer i evangeliet er opptatt av resultatene av sin undervisning, og en slik lærer vil måle fremgangen i undervisningen og vitnesbyrdet ved sin virkning på elevene.9 En lærer i evangeliet vil aldri være tilfreds med bare å levere et budskap eller holde en preken. En fremragende lærer i evangeliet ønsker å hjelpe frem Herrens verk, som er å tilveiebringe hans barn evig liv. President Harold B. Lee har sagt: "Kallet som lærer i evangeliet er et av de mest opphøyde i verden. En god lærer kan gjøre hele utslaget når det gjelder å inspirere gutter og piker og menn og kvinner til å forandre sitt liv og nå sitt høyeste mål. En lærers betydning har blitt så vakkert beskrevet av Daniel Webster, som sa: 'Hvis vi arbeider med marmor, vil det forgå. Hvis vi arbeider med messing, vil tiden utslette det. Men hvis vi arbeider med udødelige sinn, hvis vi gjennomsyrer dem med prinsipper og den rettferdige gudsfrykt og kjærlighet til vår neste, inngraverer vi noe på disse steintavlene som vil skinne gjennom hele evigheten.'"10 Jeg vitner om at dette er Guds verk, og at vi er hans tjenere med det hellige ansvar å undervise i Jesu Kristi evangelium, tidenes største budskap. Vi trenger flere lærere på høyde med dette budskapet. Jeg ber om at vi alle må bli fremragende lærere i evangeliet, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Mitch Albom: Tuesdays with Morrie [New York: Doubleday, 1997], s. 192. 2. Tale fra 1969, sitert av Jeffrey R. Holland i "En lærer kommet fra Gud", Lys over Norge, juli 1998, s. 25. 3. David O. McKay: Gospel Ideals [1953], s. 175. 4. Se, for det meste, Boyd K. Packer: Teach Ye Diligently [1975]. 5. Brev fra Det første presidentskap, datert 15. september 1999. 6. The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball [1982], s. 533. 7. Kirkens instruksjonshåndbok, s. 300. 8. Teachings of Gordon B. Hinckley, [1997], s. 619­20. 9. Se Henry B. Eyring: "Kraften som følger undervisning i læren", Liahona juli 1999, s. 85. 10. The Teachings of Harold B. Lee, red. Clyde J. Williams [1996], s. 461.