President Gordon B. Hinckley
Kirken går frem på sin forordnede misjon med kurs for sin forordnede fremtid.
Velkommen til konferanse! Vi ønsker dere igjen velkommen, mine brødre og søstre, til denne store verdenskonferanse. Seks måneder mellom hver konferanse syntes en gang å være lang tid. Nå synes den å forsvinne svært så fort. Vi samles igjen som en stor familie, over ti millioner medlemmer, for å lytte og lære fra dem som er kalt til å lede, for å fornye vår tro og bygge opp vår beslutning om å føre et bedre liv, og for å være sammen i hyggelig samvær.
Vi er et lykkelig og velsignet folk som arbeider for å bygge Guds verk og rike på jorden. Uansett rase eller nasjonalitet, enten vi er fattige eller rike, gamle eller unge, kommer vi sammen for å samles om vårt felles vitnesbyrd om Herren, og vi gjør det i hans navn.
Jeg er glad for å kunne rapportere at Kirkens tilstand er god. Verket fortsetter å rulle fremad. Jeg skal nevne to eller tre områder.
Vi har nå omkring 60.000 misjonærer. I juli vil det være 333 misjoner. Vi forsøker å oppfylle det mandat Herren ga da han sa: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn" (Matt. 28:19).
I tillegg er det 137.629 frivillige og misjonærer i ikke-proselytterende oppgaver. Det er for det meste modne mennesker som gir av sin tid og sine talenter uten kompensasjon av noe slag, men med stor kjærlighet til arbeidet i riket. Deres samlede bidrag tilsvarer 15.174 heltidsansatte med en lønnsverdi på $531.000.000. Det er i sannhet bemerkelsesverdig.
Vårt slektshistoriske arbeid går fremover i stadig større tempo. Det er enorm interesse overalt for å finne sine røtter. Etter som årene går, vil alt dette føre til oppfyllelsen av den store hensikten med dette arbeidet. Barnas hjerter vendes til deres fedre for at Herrens hensikter skal bli oppfylt.
Vi bygger templer i en målestokk vi aldri før har drømt om for å bringe dette arbeidet til dets fastsatte avslutning. Siden oktober i fjor har vi innviet templer i Anchorage i Alaska, Colonia Juárez i Mexico og Madrid i Spania. Vi forventer å innvie ytterligere 14 innen utgangen av dette året.
Dette er en enorm oppgave, og det oppstår mange problemer, men uansett hvor vanskelig det ser ut, blir alt løst, og jeg er sikker på at vi vil nå vårt mål.
Vi bygger møtehus i store antall for å dekke vårt folks behov. Det er et gammelt ordtak som sier at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. De økonomiske problemene som har rammet Asia og andre deler av verden, har ført til lavere priser på fast eiendom, og vi har kunnet kjøpe rimeligere byggetomter.
I mange områder av Kirken er det større deltakelse på nadverdsmøtene, og aktivitetsnivået er økende.
Jeg nevner dette bare for å gi en pekepinn om verkets kraftige vekst rundt om i verden.
Vi snakker ofte om store tall, som f.eks. det totale antall medlemmer i Kirken. Men vi må aldri glemme at vi alle er mennesker med egne behov og vanskeligheter, egne håp og drømmer, vår egen tro og overbevisning. Noen er sterke, noen svake, men vi prøver alle sammen. Vi har problemer å hanskes med, og de er alvorlige og vanskelige. Vi trenger hverandre så vi kan bygge hverandre opp og styrke hverandre. Vi må aldri tape av syne det faktum at vi skal "styrke de svake, rette de hengende hender og gi kraft til de maktløse knær" (L&p 81:5).
Vi må aldri glemme at vi lever i en verden med et stort mangfold. Jordens folk er alle sammen vår Faders barn og tilhører mange og forskjellige religiøse overbevisninger. Vi må oppmuntre til toleranse, verdsettelse og respekt for hverandre. Vår lære er forskjellig. Det behøver ikke skape fiendskap eller noen form for "jeg-er-helligere-enn-deg" holdning.
I denne stund føler vi med det lidende folket i Kosovo. Det er vanskelig for oss å forstå hvordan mennesker som hevder å være kristne, kan handle så barbarisk overfor andre med en annen tro. Jeg er takknemlig for at vi iler til med humanitær hjelp til ofrene for disse grusomhetene.
Jeg er glad for å kunne rapportere at Kirken er bedre kjent og bedre forstått. Mediene har generelt vært vennlig innstilt. De har opptrådt ærlig overfor oss. Det finnes naturligvis unntak, og det er vi lei for. De gamle oppfatningene fra tidligere tider trekkes fortsatt frem av folk som driver sensasjonsjakt og utnyttelse. Men fjernsynsbildene blekner nesten umiddelbart med de enorme mengder informasjon som fremkommer om oss. Gårsdagens avis er snart glemt. I mellomtiden går Kirken frem på sin forordnede misjon med kurs for sin forordnede fremtid.
Vi vil arbeide sammen med tålmodighet og aldri tape den store misjon av syne som er gitt oss av Ham som er vår leder, og som denne Kirken tilhører.
Jeg innbyr dere nå til å lytte til Brødrene og søstrene. Alle som taler, føler det tyngende ansvaret ved det. Det ligger mange bønner og mye arbeid bak det som vil bli sagt. Må vår tro bli forøket ved vår læres storhet og klarhet og ved vårt arbeid som medlemmer av denne storslagne Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, det er min ydmyke bønn i Jesu Kristi navn, amen.
