Vår hellige plikt å hedre kvinnene Eldste Russel M. Nelson i De tolv apostlers quorum Takk Herren for disse søstrene som ­ i likhet med vår Himmelske Fader ­ elsker oss ikke bare for hva vi er, men for hva vi kan bli. Det er en glede å være sammen med dere ikveld, brødre, og det er herlig å se så mange unge menn sammen med sine fedre. Vi er forsamlet fordi vi ønsker å lytte til Kirkens ledere. Men denne forsamlingen er unik. Jeg ser ingen mødre. Ingen av oss kunne ha vært her uten en mor, men allikevel er vi her alle ­ uten våre mødre. Ikveld er jeg her sammen med en sønn, svigersønner og barnebarn. Hvor er deres mødre? Samlet på kjøkkenet hjemme hos oss! Hva gjør de der? Baker store hauger med hjemmelagde doughnuts! Og når vi kommer hjem, skal vi kose oss med de doughnuts'ene. Mens vi gjør det, vil disse mødrene, søstrene og døtrene lytte intenst når hver og en av oss forteller hva han har lært her ikveld. Dette er en fin familietradisjon som symboliserer det faktum at alt vi lærer og gjør som prestedømsbærere, skulle være til velsignelse for vår familie.1 La oss tale om våre verdige og storartede søstre, og da spesielt våre mødre, og se nærmere på den hellige plikt vi har til å vise dem ære. Da jeg var ung universitetsstudent, tryglet og ba en av klassekameratene mine en gruppe av oss ­ hans siste-dagers-hellige venner ­ om å donere blod til hans mor, som led av et akutt blodtap. Vi dro direkte til sykehuset for å få blodet vårt typebestemt og testet. Jeg skal aldri glemme det sjokket vi fikk da vi hørte at en av de tiltenkte giverne ikke var aktuell på grunn av at han testet positivt for en venerisk sykdom. Det infiserte blodet var hans eget! Heldigvis overlevde hans mor, men jeg glemmer aldri hvor sterkt og lenge han bebreidet seg selv. Han bar byrden av å vite at hans personlige umoral hadde diskvalifisert ham fra å gi tiltrengt hjelp til sin mor, og at han hadde gitt henne enda større sorg enn hun hadde fra før. Jeg lærte en viktig lekse: Hvis man vanærer Guds bud, vanærer man mor, og hvis man vanærer mor, vanærer man Guds bud.2 RESPEKTER MORSROLLEN I min aktive yrkeskarriere som lege ble jeg fra tid til annen spurt hvorfor jeg hadde valgt et så vanskelig arbeid. Jeg svarte med å gi uttrykk for den oppfatning at det største og edleste arbeid i dette liv er å være mor. Siden den muligheten ikke var tilgjengelig for meg, tenkte jeg at omsorg for de syke kunne komme nokså nær. Jeg prøvde å behandle mine pasienter med like stor medfølelse og dyktighet som min mor gjorde med meg. For mange år siden kom Det første presidentskap med en erklæring som har hatt en dyp og varig innflytelse på meg: "Moderskapet," skrev de, "er tilnærmet guddommelighet. Det er den høyeste, helligste tjeneste menneskeheten kan påta seg. Det plasserer henne som hedrer dette hellige kall og denne hellige tjenestegjerning, nest etter englene i rang."3 Fordi mødre spiller en avgjørende rolle i Guds store plan for lykke, blir deres hellige gjerning motarbeidet av Satan, som gjerne vil ødelegge familien og nedgradere kvinnenes verdi. Dere unge menn trenger å vite at dere neppe vil kunne nå så langt som det er mulig for dere å nå, uten en god kvinnes innflytelse, og da spesielt deres mor, og om noen få år, en god hustru. Lær dere nå å vise respekt og takknemlighet. Husk at din mor er din mor. Hun skulle ikke trenge å gi ordre. Hennes ønske, hennes håp, hennes hint skulle gi den rettesnor som du ville ønske å følge. Takk henne og uttrykk din kjærlighet til henne. Og hvis hun strever med å oppdra deg uten din far, har du dobbelt så stor plikt til å hedre henne. Din mors innflytelse vil velsigne deg gjennom hele livet, og spesielt når du virker som misjonær. For mange år siden tjenestegjorde eldste Frank Croft i delstaten Alabama. Mens han forkynte for menneskene der, ble han bortført av en ondskapsfull gjeng som ville piske ryggen hans. Eldste Croft ble beordret til å ta av seg jakken og skjorten før han ble bundet til et tre. Mens han gjorde det, falt et brev til bakken som han nylig hadde fått av sin mor. Den sjofle gjenglederen plukket opp brevet. Eldste Croft lukket øynene og ba en stille bønn. Voldsmannen leste brevet fra eldste Crofts mor. Jeg siterer fra en kopi av det brevet: "Min kjære sønn, . . . husk Frelserens ord da han sa: . . . 'Salige er I når man spotter og forfølger eder og sier alt mulig ondt om eder uten grunn for min skyld; for I skal få stor glede og fryde eder overmåte, for eders belønning skal bli stor i himmelen, for slik forfulgte de profetene før eder.' Husk også Frelseren på korset, som led for verdens synder da han hadde uttalt disse udødelige ordene: 'Fader, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.' Vær sikker, gutten min, på at de som behandler deg dårlig, . . . ikke vet hva de gjør, ellers ville de ikke gjort det. En gang, et sted, vil de forstå, og da vil de angre på det de gjorde og hedre deg for det herlige arbeid du utfører. Så vær tålmodig, min sønn, elsk dem som behandler deg dårlig og sier alt mulig ondt om deg, og Herren vil velsigne deg og foredle deg . . . Husk også, min sønn, at din mor ber for deg både dag og natt." Eldste Croft betraktet den hatske mannen som leste brevet. Han leste en linje eller to, og så satt han og tenkte. Han reiste seg og gikk bort til sin fange. Han sa: "Hei du, du må ha en fantastisk mor. Du skjønner at jeg hadde også det en gang." Så henvendte han seg til mobben og sa: "Karer, etter å ha lest brevet til denne mormonens mor, kan jeg ikke gå videre med denne jobben. Det er kanskje best vi lar ham gå." Eldste Croft ble sluppet fri uten å ha lidd noen overlast.4 Vi er dypt takknemlig for de trofaste mødrene og fedrene til våre flotte misjonærer. Den kjærlighet de har til sine barn, overgår alt. RESPEKTER SØSTRENE Vi som bærer det hellige prestedømme, har en hellig plikt til å hedre våre søstre. Vi er gamle nok og kloke nok til å vite at upassende erting er galt. Vi respekterer søstrene ­ ikke bare dem i vår nære familie, men alle de strålende søstrene vi omgås. Som Guds døtre har de en guddommelig fremtid. Uten dem ville evig liv vært umulig. Vår høye aktelse for dem skulle være en naturlig konsekvens av at vi elsker Gud og er bevisst deres edle rolle i Hans store, evige plan. Følgelig advarer jeg mot pornografi. Det nedverdiger kvinner. Det er ondt. Det er smittsomt, nedbrytende og vanedannende. Kroppen har funksjoner som gjør at den kan rense seg selv fra skadelige virkninger av bedervet mat eller drikke. Men den kan ikke spy ut pornografiens gift. Når den først er registrert, forblir den alltid lagret i minnet, idet den lar sine perverse sanseinnntrykk fare gjennom ditt sinn og har makt til å lede deg bort fra det som er anstendig i livet. Sky den som pesten. HEDRE DIN HUSTRU Til deg som ennå ikke er gift: Tenk på ditt fremtidige ekteskap. Velg din ledsager med omhu. Husk Skriften som forkynner betydningen av tempelekteskap: "Der er tre himler eller grader i den celestiale herlighet; og for å oppnå den høyeste, må et menneske inngå i dette prestedømmets orden, med andre ord, den nye og evige ekteskapspakt; og hvis han ikke gjør dette, kan han ikke oppnå den." 5 De høyeste ordinansene i Herrens hus mottas av mann og hustru sammen og i fellesskap ­ eller ikke i det hele tatt! Når jeg ser tilbake, innser jeg at den viktigste dagen i mitt liv var den dagen da min elskede Dantzel og jeg ble viet i det hellige tempel. Uten henne kunne jeg ikke motta prestedømmets høyeste og mest varige velsignelser. Uten henne ville jeg ikke vært far til våre strålende barn eller bestefar til våre dyrebare barnebarn. Som fedre skulle vi ha ubegrenset kjærlighet til våre barns mor. Vi skulle villig gi dem den takk, respekt og ros som de fortjener. Dere ektemenn, for å bevare kjærlighetens glød i deres ekteskap, vær hensynsfulle og omtenksomme i måten dere omgås hverandre på innenfor ekteskapets intime bånd. La deres tanker og handlinger skape trygghet og tillit. La det dere sier, være oppbyggende og godt, og la den tid dere bruker sammen, være oppløftende. Ikke la noe i livet bli prioritert foran din hustru ­ hverken arbeid, fritidssysler eller noen hobby. Et ideelt ekteskap er et virkelig partnerskap mellom to ufullkomne mennesker, som begge strever med å utfylle den andre, holde budene og utføre Herrens vilje. FEDRE PRESIDERER OVER FAMILIEN I KJÆRLIGHET Familien er den viktigste enhet i samfunnet og i Kirken. Familien er forordnet av Gud. Den står sentralt i hans plan for hans barns evige fremtid.6 "Gud har opprettet familier for å gi sine barn lykke, gi dem anledning til å lære riktige prinsipper i en kjærlig atmosfære og forberede dem til evig liv."7 Foreldre har hovedansvaret for sine barn.8 Kirken erstatter ikke dette foreldreansvaret. Ideelt sett presiderer en verdig prestedømsbærer over en siste-dagers-hellig familie. Denne patriarkalske myndighet har vært anerkjent av Guds folk i alle evangelieutdelinger. Den er av guddommelig opprinnelse, og den vil vedvare gjennom all evighet så sant den er beseglet av riktig myndighet. Han som er vår alles Fader og kilden til denne myndighet, krever at ledelsen i hjemmet utføres i kjærlighet og rettferdighet.9 Dere fedre kan hjelpe med oppvasken, ta dere av spedbarn som gråter, og skifte bleier. Og kanskje dere en søndag kunne få barna klare til kirken, mens deres kone sitter i bilen og tuter i hornet. "Dere menn! Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den."10 Med denslags kjærlighet, brødre, vil vi bli bedre ektemenn og fedre, mer kjærlige og åndelige ledere. Lykke i hjemmet vil med størst sannsynlighet oppnås når det som gjøres der, er grunnlagt på Jesu Kristi læresetninger.11 Det er vårt ansvar å påse at vi holder familiebønn, studerer Skriften og avholder familiens hjemmeaften. Det er vårt ansvar å forberede våre barn på å motta frelsens og opphøyelsens ordinanser, og velsignelsene som er lovet tiendebetalere. Det er vårt privilegium å kunne gi prestedømsvelsignelser med henblikk på helbredelse, trøst og veiledning. Hjemmet er kjærlighetens store laboratorium. Der blir råmaterialene til selvviskhet og grådighet omgjort i samarbeidets smeltedigel til å frembringe kjærlig omsorg og medfølelse med hverandre.12 Gi honnør til de spesielle søstrene i deres liv, brødre. Gi uttrykk for deres kjærlighet til deres hustru, deres mor og til søstrene. Ros dem for deres tålmodighet med dere når dere ikke har gjort alt så godt som dere burde. Takk Herren for disse søstrene som ­ i likhet med vår Himmelske Fader ­ elsker oss ikke bare for hva vi er, men for hva vi kan bli. Ydmykt takker jeg Gud for min mor, mine søstre, mine døtre, mine barnebarn og for min spesielle kjæreste, ledsager og venn ­ min hustru. Må Gud velsigne oss så vi hedrer hver god og dydig kvinne, det ber jeg om i Jesu Kristi navn. Amen. NOTER 1. Se L&p 23:3. 2. Det står i mange skriftsteder at vi skal hedre våre foreldre. Se 2. Mosebok 20:12, 5. Mosebok 5:16, Matt. 15:4, 19:19, Mark. 7:10, 10:19, Luk. 18:20, Efes. 6:2, 1. Ne. 17:55, Mosiah 13:20, Matt. 19:19, Mark. 7:12. 3. I James R. Clark, red.: Messages of the First Presidency of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 6 bind (1965­75), 6:178. I 1935 erklærte Det første presidentskap: "Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges sanne ånd gir kvinnen den høyeste hedersplass blant menneskene" (i Messages of the First Presidency, 6:5). 4. Se Arthur M. Richardson: The Life and Ministry of John Morgan (1965), s. 267­68. 5. L&p 131:1­3. 6. Se "Familien ­ En erklæring til verden", Lys over Norge, okt. 1998 s. 24. 7. Veiledning for familien, s. IV. 8. Se L&p 68:25­28. 9. Se L&p 121:41­45. 10. Efes. 5:25. 11. Se Lys over Norge, okt. 1998 s. 24. 12. Se Mosiah 4:14­15, L&p 68:25­31.