Inspirert velferd i Kirken Eldste Joseph B. Wirthlin i De tolv apostlers quorum Frelseren, som satte mønstret for oss, finner behag i dem som "alltid [kommer] i hu de fattige og de trengende, de syke og de lidende" [L&p52:40]. Mine kjære brødre og søstre, hvilken herlig påskedag dette har vært. Når vi reflekterer over Frelserens liv og hans oppstandelse, ser jeg for meg alle dem som kom og ba ham om hjelp. Jeg kan lett forestille meg de deformerte bena til en mann som aldri hadde kunnet gå, og tårene som strømmer nedover en enkes kinn mens hun følger sin sønns døde legeme til graven. Jeg ser den sultnes tomme blikk, den sykes skjelvende hender, hører den fordømtes bedende stemme, ser den utstøttes utrøstelige blikk. De strekker seg alle mot en ensom mann, en mann uten rikdom, uten hjem, uten anseelse. Jeg ser denne mannen, den levende Guds Sønn, se på hver enkelt av dem med uendelig medlidenhet. Med en berøring av sin hellige hånd gir han motløse trøst, helbreder syke og frigjør fordømte. Et ord fra ham, og den døde reiser seg fra båren, og enken omfavner sin gjenoppvekkede sønn. Disse og andre mirakuløse barmhjertige og gode handlinger, noen godt kjent, andre utført stillferdig og mildt, viser meg Frelserens fremtredende karakteregenskaper: Hans kjærlighet til og medlidenhet med de undertrykte, de trette, de svake, de lidende. Disse barmhjertige handlingene er faktisk synonyme med hans navn. Selv om det er nesten 2 000 år siden Guds Sønn virket her på jorden, står hans kjærlige eksempel stadig sentralt med hensyn til hvem vi er som et folk og hvem vi er som en kirke. Gjennom sitt inspirerte velferdsprogram streber Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og dens medlemmer i dag etter å følge hans eksempel ved å søke å lindre lidelser og hjelpe mennesker til å bli selvhjulpne. OMFANGET AV KIRKENS VELFERDSPROGRAM Kirkens velferdsprogram er godt kjent over hele verden. Folk fra alle samfunnslag reiser til Kirkens hovedkvarter for selv å se hvordan Kirken tar seg av fattige og trengende uten å skape avhengighet hos dem som får hjelp, eller bitterhet hos dem som gir hjelp. En president for et land avlyste resten av sine avtaler for dagen etter å ha besøkt Welfare Square. "Det er noe her som er viktigere enn noe annet jeg har på timeplanen," sa han. "Jeg må bli her og lære mer." Gjennom årene har Kirkens velferdsprogram vokst i takt med de stadig økende behovene i en kirke i vekst. I Nord-Amerika i dag produserer Kirkens 80 gårder næringsrik mat til trengende. Åtti hermetikkfabrikker hermetiserer og pakker denne livgivende maten. Over 100 av biskopens forrådshus står klare til å hjelpe over 10 000 biskoper og grenspresidenter som gjør sin hellige plikt og finner frem til og hjelper de fattige og trengende i sine ward og grener. 50 virksomheter under Deseret Industries gir tusener arbeid og opplæring. På verdensbasis hjelper 160 arbeidsformidlingskontorer over 78 000 mennesker å finne seg arbeid hvert år. 65 SDH sosialkontorer hjelper medlemsektepar å adoptere barn og har rådgivningstjeneste for medlemmer i nød. Jeg føler meg sikker på at de store ledere som Herren oppreiste som pionerer i dette velferdsarbeidet i vår tid, er godt tilfreds med ekspansjonen i vår tid i dette inspirerte velferdsprogrammet. HERRENS MÅTE "Det har alltid vært en overordnet læresetning hos de siste-dagers-hellige," skrev president Joseph F. Smith, " at en religion som ikke har kraft til å frelse mennesker timelig og gjøre dem fremgangsrike og lykkelige her, ikke kan forutsettes å frelse dem åndelig og opphøye dem i neste liv."1 Det timelige og det åndelige er uadskillelig sammenføyet. Når vi gir av vår tid, våre talenter og våre ressurser for å dekke de sykes behov, gi mat til dem som sulter og lære dem som er avhengige av andre å stå på egne ben, beriker vi oss selv åndelig langt mer enn vi kan fatte. Herren sa i en åpenbaring til profeten Joseph Smith: "Det er min hensikt å sørge for mine hellige . . . Men det er nødvendig at det skjer på min måte; og se, dette er måten som jeg, Herren, har besluttet å sørge for mine hellige, så at de fattige skal bli opphøyet ved at de rike blir ydmyket."2 Herrens måte er å hjelpe mennesker å hjelpe seg selv. De fattige opphøyes fordi de arbeider for den timelige hjelp de mottar, de lærer riktige prinsipper og de greier å løfte seg selv opp fra fattigdom og bli selvhjulpne. De rike bringes ned fordi de ydmyker seg til å gi rundhåndet av sine midler til de trengende. Vi lærer medlemmene å være selvhjulpne, å gjøre alt de kan for å forsørge seg selv, og å søke hjelp hos familien når de trenger hjelp. Når medlemmer og deres familier gjør alt de kan for å skaffe det de trenger, men likevel ikke kan dekke grunnleggende behov, står Kirken klar til å hjelpe. I Kirken har biskopen konkret ansvar for å ta seg av "de trengende, enslige foreldre, gamle, uføre, farløse, enker/enkemenn og andre som har spesielle behov".3 Jeg er kjent med hvordan en biskop organiserte sine ressurser for å hjelpe en mann som kom til ham for å få hjelp. Mannen hadde vært lykkelig gift i årevis, men på grunn av at han senere ble avhengig av alkohol og narkotika, ble han stående uten jobb, hjem og familie. Harde år mens han levde på gaten, hadde brutt ham ned og gjort ham ydmyk. Mens tårene rant nedover ansiktet hans, bønnfalt han biskopen om hjelp. Wardets velferdskomité drøftet denne utfordringen. En mann kjente en tannlege som kanskje ville være villig til å skifte ut mannens brukne fortenner. Hjelpeforeningens president mente at næringsrik mat fra biskopens forrådshus kanskje kunne gi ham bedre helse. En annen mente at denne mannen trengte noen som kunne tilbringe tid sammen med ham hver dag og hjelpe ham å få styrke til å overvinne stoffavhengigheten. Etter hvert som forslagene strømmet på, ble biskopen klar over at et helt ward av interesserte brødre og søstre sto klar til å hjelpe ham. Snart begynte biskopen å merke forbedringer. Brødre i prestedømmet ga mannen en velsignelse. En nestekjærlig tannlege byttet ut de brukne fortennene. Mat fra biskopens forrådshus ga ham bedre helse. Et trofast eldre ektepar sa seg villige til å virke som spesielle hjemmelærere. De var sammen med ham hver dag for å hjelpe ham å stå fast på sin beslutning. Etter etablerte prinsipper tilbød denne gode bror seg å hjelpe andre i wardet. Langsomt begynte han å få et bedre liv. Gradvis begynte uttrykket av desperasjon og lidelse å vike for et uttrykk av glede og lykke. Selv om det var en smertefull prosess, greide han å bli kvitt sin avhengighet. Han ble aktiv i Kirken. Et liv i fattigdom og elendighet ble vendt til et liv i håp og lykke. Dette er Herrens måte å ta seg av de trengende på. KIRKEN OG HUMANITÆR HJELP Kirken begrenser ikke sine hjelpetiltak til sine medlemmer, men følger formaningen fra profeten Joseph Smith da han sa: "En mann som er fylt av Guds kjærlighet, er ikke tilfreds med å velsigne bare sin egen familie, men rekker over hele verden, ivrig etter å velsigne hele menneskeheten."4 Han ga medlemmene instruks om "å mette den sultne, kle den nakne, sørge for enken, tørke den foreldreløses tårer, trøste den sørgende".5 På litt over ti år har Kirken sendt ut over 27 000 tonn klær, 16 000 tonn mat og 3 000 tonn medisinsk utstyr og skolemateriell for å lindre lidelsene til millioner av Guds barn i 146 land i mange deler av verden. Vi spør ikke: "Er du medlem av vår kirke?" Vi spør bare: "Er du nødlidende?" Vi er kjent med orkanen Mitch som herjet i Nicaragua og Honduras i oktober og november. Med fryktelig kraft oversvømmet den hus og forårsaket jordskred. Over 10 000 mennesker døde, og to millioner andre mistet sine hjem. Denne meget kraftige orkanen ødela hus og dekket gater med gjørme som ble hard som sement. Nesten umiddelbart begynte Kirken å sende livsnødvendig mat, klær, medisin og ulltepper for å hjelpe både medlemmer av Kirken og dem som tilhørte andre trossamfunn. Straks forsendelsene kom frem, begynte hundrevis av medlemmer av Kirken å losse lastebilene og samle forsyningene i kasser. Innholdet i hver kasse kunne berge en familie i en uke. Vår kjære president Gordon B. Hinckley, som er styreformann i Kirkens komité for velferdstjeneste, følte bekymring over lidelsene i Mellom-Amerika. En søvnløs natt følte han seg tilskyndet til å dra og vise sin kjærlighet og støtte til dem som hadde vært utsatt for et så stort tap. Profetens besøk ga oppmuntring og håp til tusener. "Så lenge som [Kirken] har ressurser," sa han til dem, "vil vi bistå dere i hårde tider."6 Og jeg vitner for dere, brødre og søstre, at han i sannhet er en Guds profet. Og jeg støtter ham av hele mitt hjerte. I tillegg til å skaffe nødvendige forsyninger i tider med ulykker og katastrofer, har nærmere 1300 medlemmer av Kirken tatt imot kall fra Herren til å hjelpe trengende i mange land. Jeg vil gi dere to eksempler. Bror David og søster Dovie Glines fra Ivins i Utah bor for tiden i Ghana i Afrika, der de underviser folk som søker å skaffe seg et bedre arbeid, i bedriftsledelse, data og kontorledelse Bror Mark Cutler er pensjonert kirurg fra Clayton i California. Han og hans hustru Bonnie virker i Vietnam. Bror Cutler er konsulent og instruktør for leger der. Søster Cutler underviser sykehusleger og andre ansatte i engelsk og medisinsk terminologi. VELFERD OG DET ENKELTE MEDLEM I tillegg til å hjelpe andre vil familier og enkeltmedlemmer gjøre klokt i å se nærmere på i hvilken grad de selv er selvhjulpne. Vi kan stille oss selv noen spørsmål: Forvalter vi våre penger klokt? Bruker vi mindre enn vi tjener? Unngår vi unødvendig gjeld? Følger vi Brødrenes råd om å "lagre tilstrekkelig med mat, klær og, der det er mulig, brensel for minst ett år"?7 Lærer vi våre barn å sette pris på og ikke sløse med det de har? Lærer vi dem å arbeide? Forstår de hvor viktig den hellige tiendeloven er? Har vi tilstrekkelig utdannelse og en passende jobb? Opprettholder vi god helse ved å etterleve Visdomsordet? Er vi fri for ugunstige virkninger av skadelige stoffer? Hvis vi svarer et ærlig "nei" på et av disse spørsmålene, vil vi kanskje ønske å forbedre vår plan for å bli selvhjulpne. Profeter har gitt oss grunnleggende retningslinjer. For det første er et av dagens onder begjærlighetens synd. Overdreven lyst på materielle eiendeler kan bli en besettelse som fortærer våre tanker, tømmer våre ressurser og gjør oss ulykkelige. Medlemmer av Kirken blir i økende grad nedtynget av unødvendig gjeld på grunn av denne synden. President Heber J. Grant har sagt: "Hvis det finnes én enkelt ting som vil gi fred og tilfredshet i et menneskes hjerte og i familien, så er det det å leve innenfor rammen av våre midler. Og hvis det finnes én enkelt ting som gnager og er nedslående og tar motet fra en, så er det å ha gjeld og forpliktelser som ikke kan betales."8 "Flid, sparsommelighet og selvforsynthet er fortsatt ledende prinsipper i dette arbeidet," har president Thomas S. Monson, formann for Kirkens utøvende velferdskomité, sagt. "Som et folk skulle vi unngå urimelig gjeld . . . 'betal din gjeld; så kan du . . . leve' (2. Kongebok 4:7). For et klokt råd til oss i dag!"9 For det annet har Gud helt fra begynnelsen av befalt oss å arbeide10 og advart oss mot lediggang.11 Beklageligvis er det mye i verden i dag som oppfordrer til lediggang, spesielt i form av sjelløs, intetsigende underholdning som finnes på internett, på fjernsyn og i dataspill. For det tredje anbefaler jeg dere å følge president Hinckleys råd: "Skaff dere all den utdannelse dere kan få . . . Opparbeid sinnets og hendenes ferdigheter. Utdannelse er nøkkelen til muligheter."12 Ja, utdannelse er katalysatoren som vil slipe og skjerpe våre talenter, ferdigheter og evner og få dem til å blomstre. For det fjerde, de som velger å følge Frelserens eksempel og lindre lidelser, kan overveie hva de gir i fasteoffer. Disse hellige midler brukes til ett formål, og kun ett formål: å velsigne syke, lidende og andre trengende. Et rundhåndet fasteoffer velsigner giverne rikt og gir dem anledning til å bli partnere med Herren og biskopen når det gjelder å bidra til å lindre nød og skape selvhjulpenhet. I vår velstand burde vi kanskje vurdere våre offergaver og se om vi har vært like gavmilde overfor Herren som han er overfor oss. KONKLUSJON Hvis Frelseren hadde vært iblant oss på jorden i dag, ville vi ha sett ham ta seg av de trengende, de lidende, de syke. Det å følge hans eksempel kan være en av årsakene til at president Spencer W. Kimball sa: "Når vi betrakter velferdstjenesten under denne synsvinkel, forstår vi at den ikke er et program, men selve kjernen i evangeliet. Den er evangeliet i praksis, og er det høyeste prinsipp i et kristent liv."13 Da velferdsprogrammet fremkom fra sin beskjedne start midt under den store depresjonen, kunne få forestille seg at det 60 år senere skulle ha vokst og utviklet seg i den grad at det bokstavelig talt velsigner millioner av verdens trengende. Den vakre salmen "Fordi jeg er blitt meget gitt" gir en inspirert leksjon i det å gi. Fordi jeg har fått mat og ly og meget mer, må jeg straks lindre andres nød når jeg den ser. Jeg huser den som trenger til mitt enkle brød, min lune ild, at noen hjelper og er snill.14 Brødre og søstre, Frelseren, som satte mønsteret for oss, finner behag i dem som "alltid [kommer] i hu de fattige og de trengende, de syke og de lidende".15 Han finner behag i dem som lytter til hans formaning om å "styrk[e] de svake, rett[e] de hengende hender og gi kraft til de maktløse knær".16 Må vi følge hans eksempel, er min bønn. I Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. "The Truth About Mormonism", Out West Magazine, sept. 1905, s. 242. 2. L&p 104:15­16. 3. Kirkens instruksjonshåndbok, bok 1: Stavspresidentskap og biskopsråd. (1998), 14. 4. History of the Church, 4:227. 5. Times and Seasons, 15. mars 1842, s. 732. 6. Tale holdt i Honduras, 21. nov. 1998, se også "President Hinckley: 'We Will Not Forget You'", Church News, 28. nov. 1998, s. 3, 6­7. 7. Brev fra Det første presidentskap, 24. juni 1988. 8. Gospel Standards, red. G. Homer Durham (1941), s. 111. 9. Lys over Norge, jan. 1989, s. 40. 10. Se 1. Mosebok 3:19. 11. Se L&p 88:124. 12. Teachings of Gordon B. Hinckley (1997), s. 172. 13. Lys over Norge, apr. 1978, s. 108. 14. Salmer, nr. 141. 15. L&p 52:40. 16. L&p 81:5.