Som en uslokkelig flamme

Eldste M. Russell Ballard
i De tolv apostlers quorum

Eldste M. Russell Ballard

Brødre og søstre, dette har vært to inspirerende dager, og jeg håper det jeg skal si også vil bidra til opplæringen og ånden ved denne generalkonferansen.

Fra tid til annen får jeg anledning til å forrette i templet når to verdige unge mennesker gifter seg og blir beseglet i Herrens hus. Dette er alltid spesielle anledninger for familie og venner. Ved slike anledninger ser man en fin blanding av jordisk lykke og evig glede i de tårefylte øynene til mødre som har bedt om denne dagen av hele sitt hjerte. Man ser det i øynene til fedre som, for første gang på måneder, tenker på noe annet enn hvordan de skal få betalt alle utgiftene. Men mest av alt ser man det i øynene til en moralsk ren brud og brudgom som trofast har etterlevd evangeliets læresetninger og skydd verdens fristelser. Det finnes en spesiell, ubestridelig følelse som alle de kan ha som har holdt seg rene og kyske.

Altfor mange av våre unge menn og kvinner gir etter for presset de utsettes for av en verden som er gjennomsyret av ugudelige budskap og umoralsk oppførsel. Lucifer fører en ondskapsfull krig om unge og eldres hjerte og sjel, og tapsprosenten øker. Verdens normer har forandret seg som sanddynene i en forblåst ørken. Det som en gang var uhørt eller uakseptabelt, er nå vanlig. Verdens perspektiv har blitt så drastisk forandret at de som velger å holde fast på tradisjonelle moralnormer, blir sett på som rare, nesten som om de må rettferdiggjøre sitt ønske om å holde Guds bud.

Men én ting er sikkert budene er ikke forandret. Det må ingen forledes til å tro. Rett er fremdeles rett. Galt er fremdeles galt, uansett hvor dyktig det forkles så det virker respektabelt eller politisk korrekt. Vi tror på kyskhet før ekteskapet og troskap hele tiden etterpå. Denne normen er en absolutt sannhetsnorm. Den er hverken gjenstand for offentlige meningsmålinger eller avhengig av situasjoner eller omstendigheter. Det er ikke behov for å debattere den eller andre normer i evangeliet.

Men det er et desperat behov for foreldre, ledere og lærere som kan hjelpe våre unge så de kan lære å forstå, elske, verdsette og etterleve evangeliets normer. Foreldre og unge må stå sammen i forsvar mot en dyktig og underfundig motstander. Vi må være like hengivne, effektive og besluttsomme i vår innsats for å etterleve evangeliet som han er i sin innsats for å ødelegge det og oss.

Utfordringen som ligger foran oss, er stor. Våre kjæres evige sjel står i fare. Jeg vil gjerne foreslå fire ting vi kan gjøre for å bygge en troens festning i våre hjem og spesielt bidra til å forberede våre unge så de kan være rene og kyske, fullstendig verdige til å komme inn i templet.

Det første er opplysning i evangeliet. Den viktigste opplysning, som kan forandre liv, som jeg vet om, er kunnskapen om at vi virkelig er barn av Gud vår evige Fader. Dette er ikke bare doktrinært riktig, det er åndelig avgjørende. Frelseren sa i sin mektige yppersteprestelige bønn: "Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus" (Johannes 17:3). Å kjenne vår himmelske Fader og forstå vårt forhold til ham som vår Fader og vår Gud, er å finne mening med dette liv og håp for det neste. Våre familier trenger å vite at han virkelig finnes, at vi faktisk er hans sønner og døtre og arvinger til alt som han har nå og for evig. Når familiemedlemmene er trygge i denne kunnskapen, er det mindre sannsynlig at de vil se etter djevelens avledningsmanøvrer og mer sannsynlig at de ser hen til Gud og lever (se 4. Mosebok 21:8).

På en eller annen måte trenger vi å innpode i vårt hjerte det mektige vitnesbyrdet om Jesu Kristi evangelium som våre forfedre pionerene hadde. Tenk på da Nauvoo falt i september 1846 og hvilke ulidelige forhold de hellige hadde i de utarmede leirene. Da dette ble kjent i Winter Quarters, sammenkalte Brigham Young straks brødrene. Etter å ha forklart situasjonen og minnet dem om paktene de inngikk i Nauvoo tempel om at ingen som ønsket å dra, uansett hvor fattig han var, skulle etterlates, ga han dem denne bemerkelsesverdige utfordringen:

"Nå er tiden inne til å arbeide," sa han. "La ilden i pakten som dere inngikk i Herrens hus, brenne i deres hjerte som en uslukkelig flamme." (Journal History of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 28. sep. 1846, s. 5; uthevelse tilføyet.) Til tross for de fortvilte forholdene i Winter Quarters trillet etter bare noen dager mange vogner østover for å redde de hellige i fattigleirene langs Mississippi-elven.

Vi hører ofte om lidelsene og ofrene disse tidlige hellige ble utsatt for, og vi spør oss selv: "Hvordan greide de det? Hva var det som ga dem styrke?" En del av svaret ligger i president Youngs mektige ord. Disse tidlige siste-dagers-hellige hadde inngått pakter med Gud, og disse paktene brant som en uslukkelig flamme i deres hjerter.

Av og til fristes vi til å la vårt liv styres mer av hva som er beleilig enn av pakten. Det er ikke alltid beleilig å etterleve evangeliets normer, forsvare sannheten og vitne om gjenopprettelsen. Det er vanligvis ikke beleilig å dele evangeliet med andre. Det er ikke alltid beleilig å ta imot et kall i Kirken, spesielt et som tøyer våre evner. Anledninger til å tjene andre på meningsfylte måter, som vi har inngått pakter om å gjøre, kommer sjelden beleilig. Men det er ingen åndelig kraft i å leve beleilig. Kraften kommer når vi holder våre pakter. Når vi ser på disse tidlige helliges liv, ser vi at paktene var den primære kraft i deres liv. Deres eksempel og vitnesbyrd var mektig nok til å påvirke generasjon etter generasjon av deres barn.

Etter hvert som våre barn vokser, trenger de mer klar og direkte opplysning fra foreldrene om hva som er passende og hva som ikke er det. Foreldre må lære barna å unngå alt som heter pornografiske bilder og historier. Barn og ungdom må få vite fra sine foreldre at enhver form for pornografi er et redskap for djevelen, og hvis noen forsøker seg på den, har den makt til å gjøre menneskets ånd avhengig, ufølsom og til og med ødelegge den. De må læres til ikke å bruke vulgært språk og aldri misbruke Herrens navn. Grove vitser man hører, skulle aldri gjentas. Lær familiemedlemmene at de ikke skal lytte til musikk som lovpriser det sensuelle. Snakk klart ut med dem om sex og evangeliets læresetning om kyskhet. La denne opplysning komme fra foreldre i hjemmet på en passende måte. Alle familiemedlemmer trenger å kjenne reglene og bli styrket åndelig så de kan holde dem. Og når det begås et feiltrinn, må man forstå og akseptere den Herre Jesu Kristi makeløse forsoning så man ved en fullstendig og av og til vanskelig omvendelsesprosess kan oppnå tilgivelse og fortsatt håp for fremtiden. Vi må aldri gi opp vår egen og familiens søken etter evig liv.

Uheldigvis er det altfor mange foreldre i dagens verden som har frasagt seg ansvaret for å lære sine barn disse verdinormene og andre av Kirkens læresetninger, i den tro at andre vil gjøre det, deres jevnaldrende, skolen, Kirkens ledere og lærere, eller til og med mediene. Hver dag er det noe våre barn lærer, de fyller sitt sinn og sitt hjerte med erfaringer og sanseoppfatninger som har sterk innvirkning på deres personlige verdinormer.

Brødre og søstre, vi trenger å undervise hverandre og innpode sterkere tro i våre hjerter for å styrke oss med mot til å holde budene i en verden med stadig økende ugudelighet. Vi må bli så omvendt til Kristi evangelium at ilden i pakten vil brenne i vårt hjerte som en uslukkelig flamme. Med den slags tro vil vi gjøre det som er nødvendig for å holde oss trofaste og verdige.

Det andre er kommunikasjon. Ingenting er viktigere for forholdet mellom familiemedlemmer enn åpen, ærlig kommunikasjon. Dette er spesielt tilfelle for foreldre som forsøker å lære sine barn evangeliets prinsipper og normer. Evnen til å gi våre unge råd og kanskje enda viktigere, virkelig lytte til hva som opptar dem er grunnlaget som vellykkede forhold bygges på. Ofte vil det vi ser i øynene og det vi føler i hjertet overbringe langt mer enn det vi hører eller sier. Og så til dere barn: Opptre aldri respektløst overfor deres foreldre. Dere må også lære å lytte, spesielt til råd fra mor og far og til Åndens tilskyndelser. Vi må se etter og ta vare på de spesielle anledningene til å undervise som hele tiden dukker opp i våre familieforhold.

Det ligger mektige stunder med kommunikasjon i regelmessig familiebønn og skriftstudium i familien. Skriften vil hjelpe oss å definere familiens verdinormer og mål, og når vi snakker sammen om dem, vil det hjelpe familiemedlemmene å lære å bli trygge på seg selv, åndelig sterke og selvhjulpne. Dette krever tid, så vi må snakke sammen om hvor mye fjernsyn, hvor mye av filmer, videoer, videospill, tid på internett eller aktiviteter utenfor hjemmet som kan tillates.

Det tredje er inngripen. Det er foreldrenes plikt å gripe inn når de ser at det treffes feil valg. Det betyr ikke at foreldrene skal ta handlefrihetens dyrebare gave fra barna. Fordi handlefriheten er en gudgitt gave, er det til syvende og sist alltid de som velger hva de vil gjøre, hvordan de vil oppføre seg og hva de vil tro på. Men som foreldre må vi forsikre oss om at de forstår hva som er passende oppførsel og hva konsekvensene blir for dem hvis de fortsetter på feil vei. Husk på at det ikke finnes noe slikt som ulovlig sensur i hjemmet. Filmer, tidsskrifter, fjernsyn, videoer, internett og andre medier er der som gjester og skulle bare ønskes velkommen når det passer inn i familiens adspredelse. Gjør deres hjem til et tilfluktssted med fred og rettferdighet. La ikke ond innflytelse få forurense deres eget spesielle åndelige miljø. Vær vennlige, omtenksomme, varsomme og hensynsfulle i alt dere gjør og måten dere behandler hverandre på. Da vil familiemål basert på evangeliets normer gjøre det lettere å ta gode avgjørelser.

Det samme prinsipp gjelder dere biskoper, lærere og andre ledere i Kirken når dere arbeider med å hjelpe familier. Dere trenger ikke å sitte med hendene i fanget og se dem dere har forvaltning over, treffe dårlige moralvalg. Når en av deres ungdommer står overfor et viktig moralvalg i livet, er det alltid en eller annen en far eller mor, en leder, en lærer som kan gjøre utslaget ved å gripe inn, vennlig og kjærlig.

Det fjerde er eksempel. På samme måte som det er vanskelig for en trett sjømann å finne veien over havstrekninger som ikke er kartlagt, uten et kompass, er det nesten umulig for barn og ungdom å finne veien over livets hav uten et godt eksempel som rettesnor. Vi kan ikke vente at de skal unngå det som er upassende hvis de ser sine foreldre gå på akkord med prinsipper og ikke etterlever evangeliet.

Som foreldre, lærere og ledere er det vår høytidelige plikt å være et mektig personlig eksempel på rettferdig styrke, mot, offer, uselvisk tjeneste og selvbeherskelse. Dette er karakteregenskapene som vil hjelpe vår ungdom å holde fast i evangeliets jernstang og holde seg på den rette, smale sti.

Jeg skulle ønske jeg kunne si til dere at man ved å fokusere på opplysning, kommunikasjon, inngripen og eksempel alltid vil få en fullkommen familie med fullkomne barn som aldri viker bort fra evangeliets normer. Slik er det dessverre ikke. Men for familier som kjenner, underviser i og etterlever evangeliets prinsipper og normer, er det større sannsynlighet for at de sparer seg for smerten ved alvorlige feilgrep. Når hevdvunne mønstre for positiv kommunikasjon og trofast eksempel har fått innpass, er det mye lettere å snakke sammen om personlige problemer og arbeide seg gjennom nødvendige forandringer som vil bli til velsignelse for alle i familien.

Hør kong Benjamins bemerkelsesverdige råd: "Jeg kan ikke fortelle eder alle måter I kan synde på, for det er forskjellige måter og midler, endog så mange at jeg ikke kan nevne dem.

Men så meget kan jeg si eder, at hvis I ikke passer eder selv, eders tanker, ord og gjerninger, og holder Guds befalinger og holder fast ved troen på det I har hørt om vår Herres komme, like til eders livs ende, må I omkomme. O, menneske, husk nå dette, og omkom ikke" (Mosiah 4:2930).

Mine brødre og søstre, må Gud velsigne hver og en av oss så ilden i våre pakter kan brenne i vårt hjerte som en uslukkelig flamme. Må vi være åndelig beredt til å fornye våre hellige pakter hver søndag når vi tar del i nadverden. Må vi hedre Herren og være ivrige etter å gjøre vår del i denne største og ytterst spennende tid for å bygge opp hans Kirke ved å styrke vår familie, er min ydmyke bønn i Jesu Kristi navn, amen.