Sharon G. Larsen
Annenrådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap
Hold ditt blikk festet på målet . . . og gå på Sønnens, Guds Sønns, trange og smale sti.
Når dere tenker på hva dere vet eller ikke vet om leirliv, hva ville dere da synes om en åtte-års leirtur i villmarken ingen turer til byen, ikke noe lys, ikke engang et bål? Dette beskriver det far Lehi og hans familie opplevde da Herren befalte dem å forlate Jerusalem. Jeg går ut fra at det ble klaget en del i leiren og at det ikke var mange frivillige! Det var uten tvil unge kvinner som dere med på denne maratonturen.
Herren advarte dem mot å tenne ild. Han sa til dem: "Jeg vil . . . være eders lys i ødemarken, og jeg vil berede veien for eder hvis I holder mine bud . . . I skal ledes mot det forjettede land . . . og I skal vite at I ledes av meg" (1. Nephi 17:13).
Dere må alle ha lovede land som dere gjerne vil reise til, og dere kan ha deres eget lys i den villmarken som er en utfordring for alle unge i dag. Dette lyset viser stor kjærlighet, Herrens kjærlighet til alle hans barn, og spesielt til de unge. Herren vet at dere har utfordringer og fristelser, og han sørger for lyset som opplyser deres hjerte, sinn og ånd. Han har sagt at hans ord er sannhet, og sannhet er lys, og lys er Jesu Kristi ånd (se L&p 84:45).
Sunny er utvekslingselev fra Korea. Hun bor i et fremmed, nytt land med et nytt språk og en ny familie. Skolen var vanskelig, og hun hadde ingen venner hun kunne spise sammen med eller snakke med eller gå til skoleaktiviteter med. Hun sa: "Jeg følte meg så bortkommen, men så begynte jeg å tenke på bønn. Jeg hadde ikke tenkt på at jeg kunne be min himmelske Fader om hjelp og trøst og tro på meg selv. Så begynte jeg å lese i Mormons bok hver morgen og be før jeg gikk på skolen. Det begynte å gå mye lettere på skolen. Jeg ble overrasket over at jeg forsto bedre! Jeg følte det som om noen hjalp meg mens jeg studerte" (brev i Unge kvinners kontors besittelse).
Dere vet, ikke sant, at bønn skrur på lyset? Når dere gjør bønn til en regelmessig del av livet, begynner dere å vandre i lyset, på den trange og smale vei.
Da jeg var omtrent på deres alder, lærte jeg hvor viktig den trange og smale veien er, og hvor vanskelig det var å anstrenge seg for alltid å holde seg på den. Jeg vokste opp i en bitteliten by ved foten av de kanadiske Rocky Mountains. Min far var gårdbruker, og jeg lærte å arbeide! Hver sommer kjørte jeg traktoren for ham, slo og rakte høy, kjørte høyballer og pløyde opp jorder. Jeg husker da jeg første gang begynte å lære å pløye og opparbeide en åker. Far forklarte hvor viktig det var å pløye en rett fure eller en rett linje. Hvis man gjorde dem skjeve, ville det bli upløyde steder på jordet og ugresset ville overta. Han sa: "Hvis du fester blikket på en gjerdestolpe på den andre siden av jordet og lar det være målet ditt, pløyer du en rett fure. Ikke la ujevnhetene på bakken trekke deg bort. Det er når du begynner å se på enden av traktoren, at hullene og dumpene får deg ut av kurs og du begynner å kjøre skjevt." Så overlot han til meg å gjøre jobben.
Jeg husket på gjerdestolpen på den andre siden av åkeren i flere omganger, men så begynte jeg å synge for å få tiden til å gå. Jeg sang alle de sangene og salmene jeg kunne, og de jeg ikke kunne, diktet jeg opp. Jeg sang av mine lungers fulle kraft og hadde det fint, da jeg så at far kom mot meg over åkeren. Jeg stoppet traktoren, og han sa: "Kan du si meg hva som har hendt med de rette linjene?"
Jeg spurte: "Hva mener du?"
Han sa: "Se på linjen. De første få furene er rette, men du sluttet tydeligvis å se etter hvor du pløyet. Du må ha sluttet å se på gjerdestolpen på den andre siden av åkeren målet ditt. Kan du se at hver gang du har pløyd en fure, har du gradvis kjørt litt skjevt til det nå er store upløyde steder på åkeren?" Han satte seg opp på traktoren og kjørte opp noen få furer for å jevne dem ut. Da han gikk ned for å la meg prøve igjen, sa han: "Sharon, vær alltid oppmerksom på hvor du kjører."
Når verdens press virker overveldende og vi fristes til å gi opp det vi ønsker mest til fordel for det vi ønsker nå, er det vanskelig å være oppmerksom, å se lenger enn til øyeblikket, lenger enn til enden av traktoren. Hullene og det ujevne terrenget, overtalelse fra venner som ser ut til å ha det så morsomt, kan få oss ut av kurs. Men lyset som vil hjelpe oss å holde oss på den smale veien, er som målet på den andre siden av åkeren. Hvis vi til tider blir avledet og fristet, vil Herren være der for å hjelpe oss å rette opp kursen. Dere kan vandre bort fra mørket og komme inn i lyset, hans lys.
En ung venn som ikke forsto hvor viktig det var å ha lyset, Åndens lys, prøvde å forklare meg hvorfor han mente det var viktig å se noen av de vulgære og voldelige filmene som finnes i dag. Han sa: "Hvis du ikke ser slike ting, vil du bli naiv og uvitende, og verden vil utnytte deg."
Jeg spurte min unge venn: "Ville du foretrekke å utsette deg for det verden har å tilby for å være informert, og så bli overlatt til deg selv for å ta avgjørelser, eller ville du velge å bli ledet av Herren og leve slik at du blir fylt med så mye lys og sannhet og godhet at det ikke er plass for mørke?" Man kan ikke være i lyset og i mørket på samme tid.
Dette lyset symboliseres i Unge kvinners fakkel. Denne fakkelen dere bærer med profilen deres i flammen, kan tenne deres ønske om å stå frem for sannhet og rettferdighet. Den er en påminnelse om at Kristus er deres lys og at han vil vise dere veien i gode dager og i mørkets tåke. Dere trenger aldri føle dere alene eller sviktet.
Emily, en klassepresident for laurbærpiker som ønsket å få vite Herrens vilje angående en av hennes rådgivere, beskriver hvordan dette lyset føles. Hun sa: "Jeg ba angående en bestemt pike, og jeg fikk en så sterk åpenbaring som når hjerte og sinn forbindes og alt er så klart. Derfor visste jeg uten tvil at hun skulle bli min rådgiver." (Brev i Unge kvinners kontors besittelse.) Det er bønn som oppretter forbindelsen med Guds kraft, som leder til kjærlighet og tjeneste, offer og utvikling av egne evner.
Jareds bror i Mormons bok kjente til denne prosessen. Han hadde bygd åtte farkoster eller båter med Herrens veiledning, men det var ikke noe lys i dem. Han ba til Herren for å få hjelp (og det har også vi anledning til). Men svaret kom ikke slik han hadde ventet. Herren kunne lett ha satt lys i disse båtene, men han ønsket at lyset Åndens lys skulle være i Jareds bror.
Hva tror dere Jareds bror gjorde fra det tidspunktet da han skjønte at Herren ikke ville gi ham en lykt, til han hugget ut 16 stener og ba Herren røre ved dem og gi dem lys? Jeg tror han må ha gjort mye av det som Sunny Kim og Emily gjorde han må ha fastet og bedt og grunnet og lest i Skriften og tjent andre og vært kjærlig og tilgivende og bare prøvd å være lydig, slik at han kunne få Ånden, lyset, til å lede ham.
Da Jareds bror hadde gjort alt han kunne, arbeidet hardt og brukt alle tilgjengelige midler spesielt tro på Herren gikk han til Herren igjen med sin idé, og hans innsats var tilstrekkelig. Herren rørte ved disse 16 stenene, og det ble lys (se Ether 2:1825, 3:16). Det finnes alltid svar.
Mange unge kvinner følger dette lyset, og Herren velsigner dem. Lytt til vitnesbyrdene til noen som lar Herren være deres lys:
[Merk: Flere unge kvinner bar vitnesbyrd på video.]
La Herren være ditt lys. La ham berede veien for deg til ditt lovede land. "Det [finnes] . . . ikke noe liv som er så mørkt [at] han ikke kan lyse det opp" (Sam Cardon og Steven K. Jones, "Come Unto Him", New Era, april 1995, s. 10). Du trenger ikke være profet som Lehi eller Jareds bror. Bare vær deg selv med hunger og tørst etter rettferdighet. Stol på ham. Hold ditt blikk festet på målet på den andre siden av åkeren, og gå på Sønnens, Guds Sønns, trange og smale sti. Jeg bærer vitnesbyrd om lyset og Ånden som kommer fra Jesus Kristus.
Min Gud er mitt lys, til ham vil jeg ty,
all mørke og tvil for Herren må fly.
Han er min Forsoner, min Frelser og Gud
("Min Gud er mitt lys", Salmer og sanger, nr. 46).
I Jesu Kristi navn, amen.
Previous
