Vår dåps åndelige kraft Carol B. Thomas Førsterådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap Hvordan kan vi anvende dåpens åndelige kraft på prinsippet om sømmelighet? Vi håper en av de tingene som skiller dere ut fra verden, er måten dere kler dere på. Mine kjære unge venner, vi er så glad i dere. Det er en stor velsignelse å være sammen med dere i kveld. For ikke så lenge siden stilte eldste Robert D. Hales, et medlem av De tolvs quorum, spørsmålet: "Vet våre unge kvinner hva deres dåpspakter innebærer?" Og han fortsatte: "Jeg skulle ønske dere ville lære dem det." Jeg kan huske jeg tenkte: Forstår jeg fullt ut hvor viktige mine egne dåpspakter er? La oss derfor i kveld snakke litt om hva det egentlig vil si å bli et medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og hvordan dåpen kan velsigne vårt liv. Frelseren har sammenlignet dåpen med å bli født på ny. Jeg vil at dere skal tenke på to av de største øyeblikk i deres liv: Den dagen dere ble født og den dagen dere ble døpt, to svært vesentlige fødsler i dette liv. Ingen av oss kan huske den dagen vi ble født. Du kan bare forestille deg at din mor holdt deg tett inntil seg i armene sine og drømte om hva du ville bli. Det er trolig ikke så vanskelig å huske den dagen du ble døpt ­ din annen fødsel. Hør hva Lan-Ting, en bikubepike fra Filippinene, skrev om sin dåp: "Det var som om jeg hadde blitt født på ny. Jeg følte meg forunderlig ren og syndfri! Mors tårer flommet som fra en kilde med perler, og jeg forsto at det var gledestårer! Mor fortalte meg oppriktig: 'Lan-Ting, i dag føler jeg lettelse over å kunne si at jeg kan overlate deg til Herren. Jeg stoler på at han vil følge deg på livets vei.'" (Brev i Unge kvinners kontors besittelse.) Dåpen er vår åndelige gjenfødelse. Den renser oss fra topp til tå og gir oss anledning til å ha Frelserens følge gjennom Den hellige ånds gave. Han vil følge hver eneste en av oss på livets vei. Fire ting skjer når vi blir døpt og bekreftet: 1) Vi blir medlemmer av Kristi kirke og forplikter oss til å følge ham. 2) Vi får tilgivelse for våre synder. 3) Dåpen gir oss adgang til Det celestiale rike, og 4) den er inngangen til vår personlige helliggjørelse (se Bible Dictionary, s. 619). Vi kan si at vi blir "helliggjort". De første tre punktene er nokså åpenbare. La oss i kveld se på det fjerde punktet: å bli helliggjort. Hva vil det si å bli helliggjort? Fordi du har mottatt Den hellige ånd, har du blitt forandret. Du er en ny person. Det vil si at du ikke kan være en del av verden lenger, du kan aldri gå tilbake. Eldste Hales har sagt: "Hjelp våre unge kvinner å forstå at når de blir døpt, blir de tatt 'ut av verden' og 'inn i Riket'" (bemerkninger fra møtet i Unge kvinners generalutvalg, 5. des. 1997). Du er tatt ut av mørket og inn i Kristi lys. Det er begynnelsen til et helt nytt liv. Eldste Henry B. Eyring, et annet medlem av De tolvs quorum, husker sin dåpsdag. På veien hjem hadde han ikke tanke for annet enn at "Å, nå nytter det ikke lenger å slippe unna ansvaret." Og det er sant. Etter dåpen er vi alle velsignet med å være ansvarlige for enhver handling vi begår. Det fortelles en historie om sønnen til kong Ludvig XVI av Frankrike. Som ung ble han kidnappet av onde menn da de avsatte kongen. Han ble i seks måneder utsatt for alt det skitne og uanstendige livet hadde å tilby, likevel ga han ikke etter for presset. Dette forundret hans fangevoktere, og de spurte hvordan han kunne ha så stor moralsk styrke. Svaret hans var enkelt: "Jeg kan ikke gjøre det dere ber meg om, for jeg ble født til konge" (se Vaughn J. Featherstone, "The King's Son", New Era, nov. 1975, s. 35). Dere ble født til døtre av en konge. Ved å bli døpt har dere blitt lovet fyrstelige velsignelser når dere helliggjør dere selv og blir en hellig. Hvordan gjør vi så det? Hvordan kan vi bli mer hellige så vi kan gjøre krav på vår kongelige arv? Kristus har sagt: "Følg . . . meg og gjør det I har sett meg gjøre" (2. Nephi 31:12). Jeg vil fortelle dere noen historier om unge kvinner som følger Kristi lys: En laurbærpike fra Arizona skriver: "Det var oktober, og det skulle snart være ball på skolen, men jeg var bare 15 da en gutt inviterte meg til ballet. Jeg tenkte på å si ja takk og treffe ham på ballet. Foreldrene mine ville ikke få vite det. Men så forsto jeg at det ikke spilte noen rolle om foreldrene mine ikke fikk vite det ­ vår himmelske Fader og Jesus Kristus vet alltid alt, og de er de eneste som virkelig teller. Jeg gikk ikke på ballet. I stedet hadde jeg besøk av venninnene mine. Jeg følte meg så glad og fri og full av liv." (Brev i Unge kvinners kontors besittelse.) En bikubepike som heter Rebecca, lot oss få del i denne dagbokinnføringen: "Noen ganger synes jeg ungdomsskolen er fryktelig vanskelig. En gutt i klassen banner så fælt. Så jeg holder en liten bønn for å få hjelp til ikke å bry meg om ham og til at det ikke må feste seg i sinnet mitt. Og det funker. Hvis man ber, kan det løse selv de minste problemer." (Brev i Unge kvinners kontors besittelse.) En annen ung kvinne sa: "Dette siste året har jeg ikke hatt så mange venner, men det har ikke gjort meg motløs fordi Åndens fred har fylt min sjel . . . Selv når jeg føler meg ensom eller utenfor sammen med andre, har Herren vært der for meg." (Brev i Unge kvinners kontors besittelse.) En ungpike fra Utah skrev: "Dette året har jeg hatt noen personlige vanskeligheter. Jeg kom bort fra Åndens påvirkning, og så skjedde noe utrolig. Jeg gikk til biskopen min. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vært så redd. Men Herren var med meg der i rommet og holdt i den skjelvende hånden min. Jeg visste at jeg kunne få tilgivelse. Det har vært en tøff tid ­ jeg måtte ydmyke meg, omvende meg og lære å be helt på nytt. Men Han var der. Han har aldri et øyeblikk veket fra meg. Jeg har vært på begge sider, og den lyse siden er definitivt stedet å være." (Brev i Unge kvinners kontors besittelse.) Takk, mange takk, unge kvinner, for deres ønske om å følge Frelserens lys. Dere opplever alle vanskelige situasjoner i livet, men dere vet hvilken kilde deres åndelige styrke kommer fra. Hver gang dere ber, bærer vitnesbyrd eller står frem for det rette, stenger dere for det ondes krefter i deres eget liv. Når du går nedover korridorene på skolen og ser alle de andre elevene, tenker du da: Jeg er annerledes? Du er ikke bedre enn dem, men kunnskapen du har om Frelseren og din forpliktelse overfor ham gjør deg annerledes, og den forskjellen kan være en fordel, en velsignelse. Noe av det vanskeligste for mange av dere er sømmelighet. Hvordan kan vi anvende dåpens åndelige kraft på prinsippet om sømmelighet? Vi håper en av de tingene som skiller dere ut fra verden, er måten dere kler dere på. Marcie Matthews, en laurbærpike fra Chicago i Illinois, forteller sin historie: "1998 var året da jeg kunne se resultater av mange leksjoner, taler og råd jeg hadde hørt i Unge kvinner. Jeg er en gjennomsnitts siste-dagers-hellig pike. Det har ikke vært lett å være trofast og sterk bestandig. Jeg setter meg hele tiden mål for å styrke mitt vitnesbyrd og mine normer. Vi hadde nylig en aktivitet i GUF om viktigheten av sømmelighet. Under alle tidligere leksjoner hadde jeg ment at jeg kledde meg sømmelig, men jeg visste det likevel var noe jeg kunne forandre på ­ shortsene mine og skjørtelengden. Det var den eneste svakheten jeg visste jeg hadde, men det hadde jeg skjøvet langt bak i hodet. Alle brukte kort-korte shorts og miniskjørt, og jeg hadde kjøpt mine for egne penger. Så hørte jeg leksjonen om sømmelighet. Jeg gikk hjem med et ønske om å gå rett i klesskapet og kaste alt som ikke var sømmelig, så det ikke skulle ligge der og friste meg. Etterpå fortalte jeg det til foreldrene mine. Jeg antar jeg håpet på at de skulle si at det ikke var noe i veien med påkledningen min, og så la meg fortsette å gjøre som før. Senere på kvelden fortalte far at han var stolt av meg og at han hadde lyst til å kjøpe et par kjoler i knelengde til meg til kirkebruk. Neste trinn var å gjennomgå alle klærne mine og gi bort alt sammen. Det var hardt å skille seg av med yndlingsskjørtene mine og de shortsene jeg hadde vært så begeistret for, men jeg gjorde det. Du vil aldri se meg i kort-korte shorts eller korte skjørt mer. Jeg har aldri følt bedre for meg selv. Det er så herlig å kunne gå inn i templet og kirken og føle at jeg er et Guds barn og representerer ham . . . ved de klærne jeg har på. Jeg oppfordrer alle unge kvinner til å gjøre det samme. Det vil hjelpe deg å finne ut hvem du er og hva du står for. Når vi må oppgi noe som er en del av oss, vil velsignelsene strømme på i større grad enn du kan forestille deg." (Brev i Unge kvinners kontors besittelse.) Marcies flotte eksempel sammenfatter Unge kvinners tema. Dere kjenner den delen som lyder: "Vi står som vitner for Gud til alle tider og i alle ting" ­ og i alle ballkjoler. Vi har snakket om dåpens åndelige kraft. Vi kan fornye denne kraften hver uke når vi tar verdig del i nadverden. "Det finnes ikke noe mer uttrykksfullt i det engelske språk enn nadverdsbønnene. Vi oppfordrer dere til å lære utenat paktene og løftene i bønnene for brødet og vannet" (eldste Dallin H. Oaks, i forfatterens besittelse). Tenk over hva de betyr, slik at de kan være til velsignelse for dere. Jeg ber om at du vil ta vare på og passe på dine dåpspakter. Når du holder bønn, spesielt hver lørdag kveld, så be vår himmelske Fader om å hjelpe deg til å være beredt til å ta nadverden så du kan ha dåpens åndelige kraft i deg. I Jesu Kristi navn, amen.