Dette er vår tid President James E. Faust Annenrådgiver i Det første presidentskap Den moderne vitenskaps og teknologis undere ikke vil opphøye oss. Den store utfordring vi står overfor når vi skal forberede oss på fremtiden, er å bli mer åndelig opplyst. Mine kjære brødre, søstre og venner, jeg søker oppriktig å bli veiledet av Ånden mens jeg står her på denne talerstolen en liten stund. Jeg ber om veiledning og visdom så det jeg sier kan være akseptabelt for vår himmelske Fader. Brødre og søstre, dette er den tid profeten Joseph Smith talte om,"som profeter, prester og konger [i tidligere tider] har dvelt ved med særlig stor glede,[og] med fryd har de sett frem til den tid vi lever i, og oppildnet av en himmelsk og frydefull forventning har de sunget, skrevet og profetert om denne vår dag . . . Vi er det begunstigede folk som Gud har utvalgt til å frembringe de siste dagers herlighet."1 Etter at profeten Joseph sa dette i 1842, har menneskene tilegnet seg mer kunnskap enn i alle tidsaldre før hans virke. Om ikke lenge går vi over i et nytt århundre. Når vi ser oss tilbake, må vi huske at de aller viktigste begivenheter i de siste 2000 år ikke har vært de store landevinninger innenfor vitenskap, teknologi og reisemuligheter, men det var Frelserens forsoning og evangeliets gjengivelse med prestedømmets nøkler og myndighet. Disse to enkeltstående begivenheter vil fortsette å være av overordnet betydning for menneskeheten også i fremtiden. Disse strålende inngrep fra Guds side er sentrale begivenheter i fortid, nåtid og fremtid. Den 1. januar 1901 hilste Det første presidentskap her i denne bygningen verden med disse ord: "I dag går verden inn i et nytt århundre. De hundre år vi nettopp har lagt bak oss, var de mest betydningsfulle i menneskenes historie på denne planet. Selv på 100 dager ville det ikke engang være mulig å gi et kort resymé av de betydningsfulle begivenheter, den enestående utvikling, de storslåtte resultater og de nyttige oppfinnelser og oppdagelser som utgjør den fremgang som har funnet sted i de ti decennier menneskeheten nå har lagt bak seg på sin stadige vandring fremover. Bare man nevnte det nittende århundre, så man for seg fremskritt, forbedring, frihet og lys. Hvor glade kan vi ikke være for å ha fått oppleve dette århundres underverker og har fått del i rikdommene i dets skattkamre av intelligens."2 Da denne uttalelsen ble gitt for 100 år siden, reiste folk fremdeles med hest og vogn. Telefonen og elektrisiteten var ennå i sin spede barndom. Det fantes ingen fly, ingen elektronisk post, ingen faksmaskiner og ikke noe internett. Det har skjedd en eksplosjon av verdslig kunnskap. Jeg tror Gud har åpnet disse skattkamre av intelligens for å fremme sine hensikter på jorden. I dette nye århundre vil vi trenge enda lenger inn i disse skattkamre. Mitt budskap i dag handler om å forberede seg til fremtiden. Dette er vår tid, og den består av noe mer enn av bare å se på klokken. Noen av oss er svært opptatt av å se på klokken som tikker ubønnhørlig frem mot neste århundre. Vår oppfatning av tiden påvirker hvordan vi tenker og handler. Dette kan illustreres med en historie om klokken i et restaurantvindu. Den "hadde stanset et par minutter over tolv. En dag spurte en venn eieren om han visste at klokken hadde stanset. 'Ja,' svarte restauratøren, 'men du ville bli forbauset hvis du visste hvor mange som ser på denne klokken, tror de er sultne og kommer inn for å få seg noe å spise.'"3 Tenk om vi kunne ha hatt et slags guddommelig urverk som ville gjøre menneskene åndelig sultne! Hva er det folk flest er sultne på? Jeg tror det er åndelig og moralsk lederskap. Fremskritt innen teknologi, vitenskapelige oppfinnelser og medisinske mirakler har vært enestående og helt utrolige. Men vi må bruke dem riktig for at de skal gjøre oss glade, og det krever åndelig og moralsk lederskap. Sivilisasjonen har vart ganske lenge. Selv om det er meget bekvemt og fantastisk nyttig med datamaskiner til å redusere slit og strev, blir vi også minnet om at nephittene "levde lykkelig"4 selv uten datamaskiner. Elektroniske undere kan faktisk medføre noen fallgruver. For eksempel kan vi ved å "surfe" på internett bli trukket inn i noe som, hvis vi fortsetter, kan ødelegge våre ekteskap, våre hjem, ja, til og med vårt liv. I dag er mange mennesker helt besatt av år 2000-problemet og er bekymret for om datoen vil komme frem riktig på grunn av måten datamaskinen registrerer tiden på. Det er blitt sagt om tid at "den forandrer seg med årene: I ungdomstiden går tiden jevnt og trutt, når vi er middelaldrende, flyr tiden, og når vi blir gamle, løper tiden ut."5 Vi har etter hvert kommet til å stole på elektronikken i store deler av vårt daglige arbeid, og vi er naturlig nok opptatt av behovet for å omprogrammere våre datamaskiner for å komme oss over i neste århundre. Selv om noen vanskeligheter kan oppstå, er jeg optimistisk og tror ikke at vi vil få noe stort og katastrofalt sammenbrudd av datamaskiner som vil føre til at samfunnet bryter sammen når vi går inn i det neste århundre. Jeg er mye reddere for at de tradisjonelle verdier i samfunnet vil bryte sammen. Ja, jeg er langt mer bekymret for en svikt i våre moralske datamaskiner når det gjelder ærlighet, rettskaffenhet, anstendighet, høflighet og seksuell renhet. Hvor mange mennesker finnes det i dag som ikke lar seg bestikke? Det er så mange som blir oppslukt av alt det som er populært i tiden og av det som alle snakker om. Denne nedbrytningen av moralske verdier skjer fordi vi skiller Guds læresetninger fra vår personlige oppførsel. En hederlig mann eller kvinne vil personlig forplikte seg til å etterleve visse selvpålagte forventninger uten behov for påvirkning eller kontroll utenfra. Jeg vil håpe at vi kan legge inn i våre moralske datamaskiner de tre rettskaffenhetens bestanddeler: rettferdig behandling av oss selv, rettferdig behandling av andre mennesker og forståelse av innhøstningsloven. Jeg håper også at vår personlige tilbedelse av Frelseren vil fortsette uten komplikasjoner, så evangeliets enkle storslagenhet kan gi oss fred. Vi må sørge for at vår tro er enkel og vår tilbedelse ren. Religion er noe mer enn et rituale. Det er rettskaffenhet. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som institusjon kan møte utfordringen med overgangen til år 2000. Stigende medlemstall, nye templer og den inspirerte organisasjon, alt dette er på plass så vi kan gå videre med styrke inn i neste århundre. Det er prisverdig at vi har teknologiens bilder i tankene, men for å ha åndelig fremgang, må vi ha Frelserens bilde i våre ansikter6 og i våre hjerter. Etter hvert som vi nærmer oss den milepæl som år 2000 er, stiger begeistringen, ikke bare for at vi går inn i et nytt århundre, men at vi også begynner på det tredje årtusen etter at Jesus Kristus, denne verdens Frelser og Forløser, ble født. Denne enkeltstående skikkelse, Jesus fra Nasaret, som hverken hadde posisjon, status eller rikdom, forandret verden. Så vidt vi vet, eide han her i dette liv ikke hverken jord eller andre verdslige ting, bortsett fra de enkle klær han brukte. Hans budskap var også enkelt: "Fred være med dette hus!"7 "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand."8 "Du skal elske din neste som deg selv."9 Med disse og andre enkle prinsipper innførte han en ny livsførsel. Han underviste om kjærlighet, læren om håp og frelse, om veien til fred i denne verden og i den kommende verden. Han talte om oppstandelsen, da åndelig mørke ville bli fjernet og det evige livs klare lys og håp ville bli gitt til hele menneskeheten. Etter hans himmelfart ble Peter, Jakob og Johannes og de andre ulærde apostler og syttier sterke som stål mens de bragte dette strålende budskap ut til verden. Med sine primitive befordrings- og kommunikasjonsmidler dro denne lille misjonærflokken tappert ut med dette nye håpets budskap. De gjorde en imponerende innsats for å bringe Kristi inspirerte læresetninger ut til all verden. Fremskritt innenfor reise og kommunikasjon har hjulpet Kirken som institusjon fremover i høyt tempo når det gjelder å forkynne evangeliet. Henvisninger via media setter våre misjonærer i kontakt med stadig flere undersøkere. Videofilmer produsert av Kirken hjelper misjonærene med å forklare evangeliet og Kirkens misjon. Men gjør vi som enkeltmennesker vår del for å bringe dette hellige verk fremover? I dag gir informasjonens allfarvei med alle sine kommunikasjonsmidler oss en anledning til å utføre oppdraget mange tusen ganger raskere og lettere enn Peter, Jakob og Johannes og de andre uredde disiplene kunne gjøre. Tusenvis av sendebud skodd med fredens evangelium drar nå ut med Guds budskap. Teknologien er en viktig støttespiller for Kirkens stadig pågående misjon. I slutten av 50-årene, da jet-alderen begynte, gikk president David O. McKay ombord i et jetfly etter å ha innviet templet i New Zealand. Da han ankom Los Angeles, sa han til eldste Henry D. Taylor og andre: "Brødre, når Det første presidentskap og De tolv kommer sammen neste torsdag, kommer jeg til å foreslå at det blir organisert en stav i New Zealand." Og han fortsatte: "Med disse raske flyene vil det være mulig for generalautoritetene å reise hurtig til et hvilket som helst sted i verden for å besøke staver etter hvert som de blir organisert."10 Vi har nå hundrevis av staver utenfor De forente stater. Fremskritt innen kommunikasjon og reisemuligheter i løpet av det siste århundre har ført til at Herrens ord går ut fra Sion i større tempo.11 Jeg føler omtrent det samme som Jesaja, som talte om vår tid, da "jorden skal være full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn".12 Jeg tror at denne fantastiske strøm av kunnskap har økt vår evne til å bringe Herrens frelsende budskap ut til verden, "så i hans navn omvendelse og syndenes forlatelse [skal] forkynnes for alle folkeslag." 13 Når vi nærmer oss år 2000, blir presset for å mestre teknologiens underverker en stadig større utfordring. I jakten på å greie dette, kan vi bli teknologisk vise, men åndelige analfabeter. Utdannelse låser utvilsomt opp fremtidens dører for oss. Men vi skulle forvisse oss om at vår troens datamaskin virker slik at vi stadig kan holde oss på rettferdighetens sti. Det kan vi gjøre ved daglige bønner, ved å lese i Skriften, holde familiens hjemmeaften og ved å holde våre pakter og ordinanser hver dag. Vår tilbedelse må gå dypere enn til de ytre symboler og må omfatte de enkle, dype prinsipper for menneskelig adferd som er nedfelt i Frelserens læresetninger: "Omvend eder og vend tilbake til meg i hjertets fulle oppriktighet."14 Vi skulle i tro "bli som [små barn] og bli døpt i [hans] navn".15 Frelserens formaning til oss er: "Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør godt mot dem som hater eder, og be for dem som er ondskapsfulle mot eder og forfølger eder."16 Den vanskeligste av alle utfordringer vi har fått, er: "Jeg vil at I skal være fullkomne som jeg er eller eders Fader i himmelen er fullkommen."17 Fullkommenhet er et evig mål. Selv om vi ikke kan bli fullkomne i dette liv, er det å streve etter det et bud som vi til sist gjennom forsoningen kan holde. Husk at den moderne vitenskaps og teknologis undere ikke vil opphøye oss. Den store utfordring vi står overfor når vi forbereder oss på fremtiden, er å bli mer åndelig opplyst. All denne nye voksende intellektuelle eiendom må visselig mestres gjennom store anstrengelser og stor lærdom. Men teknologisk forståelse er ikke til full nytte med mindre det finnes en åndelig hensikt og mening med den. Jeg er sikker på at Herren forventer at vi skal bruke den til å fremme hans hensikter og velsigne menneskeheten, men før vi kan styre teknologien mot disse formål, må vi oppta i oss disse høye idealer som personlige mål og ønsker. Når vi nå nærmer oss begynnelsen av det tredje årtusen siden Frelserens fødsel, hvordan skulle de ti millioner av oss som er blitt døpt i hans navn, bringe hans verk videre? Det kan vi gjøre ved å følge den oppskrift som er gitt av president Hinckley, Det første presidentskap, De tolvs quorum og de øvrige generalautoriteter. Mye av vårt arbeid burde ta sikte på å forandre vårt eget liv og vår tenkemåte. Det skulle omfatte det Frelseren kalte et nytt bud: "Dere skal elske hverandre."18 For oss alle er det en kontinuerlig ansvarsoppgave å fø hans får.19 Som profeten Joseph antydet, er dette vår tid. Jeg tror fremtiden rommer større velsignelser for menneskeheten enn noen gang før. Jeg fryder meg over denne store strøm av åndelig kunnskap når "jorden fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havets bunn".20 Kunnskap og intelligens "risler som regnet [fra himmelen]" 21 for å velsigne oss alle. Vi skulle gripe enhver anledning til å bevege oss fremover med tro, se forbi år 2000 og inn i en fremtid full av håp og erkjenne at alle gode gaver kommer fra Gud. Med en slik øket kunnskap følger også et større ansvar. Hvis vi arbeider hardt, er kloke forvaltere og lever fremtidsrettet, vil Herren velsigne vår bruk av denne større kunnskap til å fremme hans hellige verk. President Gordon B. Hinckley er profeten for vår tid. Han er meget oppmerksom på dette store ansvar og arbeider energisk for å gjøre alt han kan for å realisere Guds hensikter på jorden. Vi trenger alle å gjøre alt vi kan for å hjelpe til med å bringe dette verk fremover. Salmisten sa: "Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne."22 Jeg er overbevist om dette og bærer vitnesbyrd om det, i Herrens, Jesu Kristi hellige navn, amen. NOTER 1. Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 175. 2. I James R. Clark, Messages of the First Presidency of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints (1966), 3:333. 3. I Jacob M. Braude: Braude's Treasury of Wit and Humor (1964), s. 178. 4. 2. Nephi 5:27. 5. Evan Esar: 20.000 Quips and Quotes (1995), s. 812. 6. Se Alma 5:14. 7. Lukas 10:5. 8. Matt. 22:37. 9. Matt. 22:39. 10. Henry D. Taylor, i Conference Report, april 1960, s. 118­19. 11. Se Mika 4:2. 12. Jesaja 11:9. 13. Lukas 24:47. 14. 3. Nephi 10:6. 15. 3. Nephi 11:37. 16. 3. Nephi 12:44. 17. 3. Nephi 12:48. 18. Joh. 13:34. 19. Se Joh. 21:15­17. 20. Hab. 2:14. 21. Kjøpmannen i Venedig, 4. akt, 1. scene, s.185. Se også 5. Mosebok 32:2. 22. Salmene 118:23.