Perler fra sanden Eldste E Ray Bateman i De sytti La oss være med på denne store balanserte innsats for å omvende, holde på og aktivisere mennesker, for å hjelpe Faderen og Sønnen å gjøre disse sandkornene til perler i vår Faders rike. Abraham fikk stor velvilje fra Herren på grunn av sin lydighet uansett hva Herren befalte ham. På Herrens befaling tok Abraham sin sønn Isak for å ofre ham til Herren. På grunn av hans store kjærlighet til og lydighet mot budene holdt Herren Abrahams hånd tilbake fra å ofre Isak og velsignet Abraham og sa: "[Jeg vil] storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand" (1. Mosebok 22:17). Abrahams velsignelse er fremdeles over hans ætt, og pakten som ble inngått er deres når Abrahams ætt kommer til Kristus. Apostelen Paulus forkynte: "Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet" (Galaterbrevet 3:29). Det er vårt ansvar som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige å samle Abrahams ætt og bringe dem til Kristus. De skulle være lette å finne, for de er utallige som sandkornene på stranden. Det betyr virkelig at de er overalt omkring oss. Ser vi etter dem? Spør vi etter dem? Er våre gode venner, eller menneskene vi arbeider sammen med som ikke er medlemmer, Abrahams ætt? Oppløfter vi vår røst for å se hva vi kan finne ut? Frelseren ga følgende råd: "I er kalt til å samle mine utvalgte, for mine utvalgte hører min røst, og de forherder ikke sine hjerter" (L&p 29:7). Snakker vi om Kirken, i overensstemmelse med dette råd fra Frelseren? Lytter vi til Åndens tilskyndelser? Abrahams ætt hører hans røst og vil ikke forherde sine hjerter. Innbyr vi dem til å komme til Kristus? Gir vi dem anledning til å høre hans røst? Det står skrevet: "Himlenes rike [er] likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den" (Matteus 13:45­46). Du og jeg vet at Jesu Kristi evangelium er en kostelig perle. Hvert av de små sandkornene er Abrahams barn. De må dyrkes for å bli perler. De trenger den rette venn, en ansvarsoppgave for å vokse ved tjeneste, og åndelig næring med nestekjærlighet for å holde seg i Kirken for virkelig å bli perler av stor verdi i vår Faders rike. President Hinckley har sagt: "Vær vennlig. Du må gjøre deg til venns med en person før han kan bli konvertitt. Omvendelse kommer etter vennskap. Anledningen til å undervise kommer etter vennskap" (Teachings of Gordon B. Hinckley [1997], s. 375). Inviterer vi våre venner til å komme til kirken sammen med oss? Blir vi med misjonærene ut når de gir våre venner diskusjonene? Inviterer vi dem til undervisning hjemme hos oss? Besøker vi dem mellom diskusjonene? Gjør vi det Frelseren vil at vi skal gjøre? Opplater vi endog vår munn? Herren har sagt: "Men i noen har jeg ikke behag, for de vil ikke opplate sin munn, men på grunn av menneskefrykt skjuler de det talent som jeg har gitt dem. Ve slike, for min harme er opptent imot dem. Og det skal skje at hvis de ikke er meg mer tro, skal endog det de har, bli fratatt dem" (L&p 60:2­3). Jeg vil gjerne fortelle dere om St. Charles ward og hvordan de drev vennskapsfremmende arbeid med bror Jim Hueston og viste ham omsorg. Jim tilhørte en annen kirke, men han fant det vanskelig å få transport til møtene. Ingen hentet ham. Jeg var så heldig å møte Jim. Han fikk Mormons bok og forpliktet seg til å lese og be. Våre medlemmer lot ham kjøre med dem for å komme til St. Charles ward. Misjonærene ga diskusjonene, og Jim leste og ba. Da Jim ble døpt, spurte han meg, sin biskop: "Hva vil du at jeg skal gjøre?" Jeg tok Jim med inn på kontoret og snakket om Kirken og lærte ham om prestedømmet og hva Herren ville at han skulle gjøre som medlem av Kirken. Han fikk Det aronske prestedømme og ble kalt til hjemmelærer. Eldstenes quorumspresidentskap ga ham en sterk, trofast, flittig hjemmelærerledsager. Bror Hueston som det ferskeste medlem av St. Charles ward sørget for at hjemmeundervisningen ble utført. Ikke bare den første måneden, men de siste 20 årene har han utført sin oppgave som hjemmelærer hver måned. Han har hatt mange forskjellige kall, og kallet som stavsmisjonær var en av hans favoritter. Wardsmedlemmene slo armene rundt bror Hueston og sørget for at han ble en av "de helliges medborgere og Guds husfolk" (Efeserbrevet 2:19). Jim lærte å kjøre og kjøpte seg bil så han kunne utføre hjemmeundervisningen og alle andre kall han fikk. Vi er ikke sikre på om vi holdt ham eller han holdt oss "på den rette vei" (Moroni 6:4). Vi vet at det president Hinckley nå ber oss gjøre, ble gjort da med bror Hueston. Jeg snakket med bror Hueston i sommer. Han fortalte meg at han og hans hjemmelærerledsager hjalp et mindre aktivt medlem tilbake til aktivitet. Han sa: "Hun ser frem til å ta kurset i forberedelse til templet og å reise til templet." Brødre og søstre, la oss fornye vår forpliktelse til å søke Åndens hjelp for å finne dem som tilhører Abrahams ætt. La oss deretter opplate vår munn, bli deres venn, innby dem til å komme til Kristus og være der for å støtte dem, styrke dem og holde på dem. Og la oss, så langt det er mulig, være der når de reiser til templet. Vår Fader i himmelen ønsker at hele Abrahams ætt skal komme tilbake til ham. La oss være med på denne store balanserte innsats for å omvende, holde på og aktivisere mennesker, for å hjelpe Faderen og Sønnen å gjøre disse sandkornene til perler i vår Faders rike. Frelseren sa: "Jeg gir eder et bud, at enhver, både eldste, prest, lærer og medlem skal gå frem i all sin kraft med sine henders gjerning for å forberede og utføre de ting som jeg har befalt. Og la eders tale være en advarsels røst, hver mann tale til sin neste i mildhet og i saktmodighet" (L&p 38:40­41). Jeg vet at han lever og veileder sin Kirke gjennom sin profet, president Gordon B. Hinckley. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen.