Susan L. Warner
Annenrådgiver i Primærforeningens generalpresidentskap
I et samfunn med ustabile verdier og forvirrende røster kan vitnesbyrd være det middel foreldre kan bruke for å gi barna et ankerfeste for sin tro.
Fordi vår himmelske Fader vil vi skal kjenne ham og føle hans kjærlighet, planla han en verden full av praktfulle skaperverk som bærer vitnesbyrd om ham og hans Sønn Jesus Kristus. Har du noen gang tellet alt som bærer vitnesbyrd om Frelseren? Det er solnedganger og skjell, syriner og innsjøer, insekter og dyr, mirakuløse morgener og stjernestrødd himmel.
Herren selv fortalte Moses at "alt er skapt for å bære vitnesbyrd om meg, ja, både de timelige og de åndelige ting, det som er i himmelen oventil, og det som er på jorden, og det som er under jorden, både oventil og nedentil, alt vitner om meg" (Moses 6:63, uthevelse tilføyet).
Hvor vi enn bor i denne verden, ser vi den strålende oppadgående solen som bærer vitnesbyrd om det Kristi lys som fyller vårt hjerte og opplyser vårt sinn. Mektige elver og bekker som snor seg frem, bærer vitnesbyrd om at Frelseren er kilden til det levende vann som kan stille vår tørst etter åndelige ting. Liljene på marken og selv den minste spurv bærer vitnesbyrd om hans overmåte store og personlige omsorg.
Men av alle Guds bemerkelsesverdige skapninger er bare vi, hans barn, skapt i hans bilde og lignelse. Bare vi, hans barn, har evne til å erverve vår egen åndelige overbevisning, og bare vi, hans barn, kan uttrykke vårt vitnesbyrd om ham. Vi, hans barn, fryder oss over privilegiet og vår hellige forpliktelse til å bære vitnesbyrd om ham og hans evangelium.
For ikke lenge siden fikk vårt barnebarn Susie et sett hellig skrift. Hun bor i et område hvor hennes klassekamerater og lærere ikke er medlemmer av Kirken, så hun ønsket å gjøre dem kjent med trosartiklene som står i hennes nye bøker. Hun fant ut at det ville passe å gjøre dette på skolen i den timen som var beregnet på å fortelle noe av nyhetsverdi. Da tidspunktet kom, sto åtteårige Susie foran sine klassekamerater og begynte: "Vi tror på Gud, den evige Fader, og på hans Sønn, Jesus Kristus, og på Den hellige ånd" (1. trosartikkel). Hun fortsatte, men da hun kom til den syvende trosartikkel, stønnet en klassekamerat høyt: "Det der er ikke noen aktuell nyhet!" Læreren svarte raskt: "Men det er nytt for meg!"
Vi kan alle fortelle evangeliets gode nyheter og gi uttrykk for vår overbevisning. Hvis vi er lydhøre for Åndens hvisken, kan vi finne anledninger til å gi ydmykt uttrykk for hva vi tror. Selv et sjenert åtte år gammelt barn hadde et ønske om å gi andre del i sine trosartikler.
Når vi bærer vitnesbyrd om evangeliets gode nyheter, innbyr vårt uttalte vitnesbyrd Den hellige ånd til å vitne om at budskapet er sant. Det er ikke det vi sier som har kraft, det er Guds ånd som ledsager våre ord og bekrefter dem i tilhørernes hjerter. Nephi forklarer i Mormons bok: "For når en mann taler ved Den hellige ånds kraft, fører Den hellige ånds kraft det inn i menneskenes barns hjerter" (2. Nephi 33:1).
Når vi gjør det klart hvor vi står og ydmykt setter ord på det vi tror og føler, bærer også Ånden vitnesbyrd til vår egen sjel om at det vi sier, er sant. President Boyd K. Packer sa det så enkelt: "Du finner et vitnesbyrd når du bærer det." ("Herrens lys", Lys over Norge, des. 1988, s. 36.)
I et samfunn med ustabile verdier og forvirrende røster kan vitnesbyrd være det middel foreldre kan bruke for å gi barna et ankerfeste for sin tro. Vi gjør dette i våre familier ved å bære vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans evangelium ved våre handlinger og ord. Vi gjør det når vi ber sammen, leser i Skriften og holder regelmessige hjemmeaftener. Ved middagsbordet kan foreldre og barn fortelle hva de lærer på Kirkens møter og aktiviteter, og om sine daglige erfaringer med å anvende evangeliets prinsipper. Innenfor denne hellige familiekretsen kan barn lære å gi uttrykk for kjærlighet og takknemlighet for vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, og for de velsignelser vi får ved å leve sammen som familier i vår vakre verden.
Barn har en egen åndelig følsomhet og gjør sine egne observasjoner av vår himmelske Faders skaperverk. De har en naturlig interesse for mark som kryper rundt i vannpytter, de blir fascinert av å høre havet bruse i et skjell, trollbindes av de magiske skyformasjonene som beveger seg på himmelen. Det er et herlig privilegium for oss alle å ta et barn i hånden og følge med ham når han oppdager denne vakre verden, men det er et enda større og helligere privilegium å hjelpe et barn å bli kjent med Skaperen av denne verden og til å bære vitnesbyrd om Hans kjærlighet til hvert enkelt av sine barn.
Når vi gir våre små del i våre følelser og bærer vitnesbyrd om Ham, åpner vi døren for dem til å fortelle om det de opplever og å sette ord på sin egen åndelige innsikt og sine følelser. Og når vi hjelper barn å finne den guddommelige kilde til disse følelsene, vil deres forståelse av og kjærlighet til Frelseren vokse linje på linje og bud på bud.
Når små barn hører ordene i Skriften og senere leser Skriften på egen hånd, blir de kjent med et ordforråd som setter dem i stand til å uttrykke sine åndelige følelser. Selv meget små barn kan føle Skriftens budskap lenge før de kan lese og begynne å forstå Guds kjærlighet til dem.
Bradley elsket å være med på familiens skriftstund, enda han bare var to år. Når det var hans tur, holdt han boken og vendte forsiktig hver side mens han sa: "Min himmelske Fader elsker meg, min himmelske Fader elsker meg." Å oppleve vår himmelske Faders og Jesu Kristi kjærlighet er grunnlaget for ethvert vitnesbyrd.
Jeg vet om en bestefar som, under en familiesammenkomst oppe i fjellene nylig, tok barnebarna med på en spasertur. Da de kom til en lysning i skogen, oppfordret han barna til å sette seg på en trestamme mens han fortalte dem om en 14 år gammel gutt som het Joseph Smith, og som ønsket å stille vår himmelske Fader noen spørsmål om noe som plaget ham. Bestefaren forklarte at den unge Joseph gikk til en lund i nærheten av hjemmet sitt for å be, og han hadde tro på at Gud ville svare ham. Barnebarna lyttet stille, men fireårige Johnny, som ofte har vanskelig for å sitte stille, klarte ikke å holde seg. Han utbrøt: "Den historien har jeg hørt før!"
Bestefaren fortalte om Josephs oppriktige bønn og hvordan den ble besvart med et storslått besøk av vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus. Da han var ferdig, grep lille Johnny hånden hans og sa: "Det var et fint vitnesbyrd, bestefar." Han hadde frydet seg over å høre historien om igjen.
Selv om bestefaren hadde gjentatt denne hellige beretningen mange ganger i sitt liv, sa han: "Aldri har Herrens ånd båret sterkere vitnesbyrd enn da jeg bar mitt vitnesbyrd om Joseph Smith for mine egne barnebarn." Både bestefaren og barna hadde følt Den hellige ånds vitnesbyrd. Våre barn kan i likhet med Johnny ha hørt historiene i Skriften før, men har de hørt oss bære vårt personlige vitnesbyrd om at beretningene og prinsippene de forkynner, er sanne?
Hvem kan måle den innflytelse enkle, hellige ord i et vitnesbyrd har? Hvem kan anslå Åndens kraft som bekrefter ordene? Vitnesbyrdets frø som sås i barnas hjerte mens de er små, næres opp gjennom livet ved at de hører vitnesbyrdene til dem som elsker dem høyt nok til å bære vitnesbyrd om sannheten.
Foreldre er pålagt et hellig ansvar. Men foreldre trenger hjelp. Onkler, tanter, venner, ledere og lærere tilføyer sitt vitne når de bærer sitt vitnesbyrd for barn og unge. Skriften forteller oss adskillige ganger at "ved to eller tre vitners munn skal hvert ord stadfestes" (L&p 6:28).
Det er lett for de av oss som har voksne barn, å føle mismot og ønske at vi hadde gjort mer for å bære vitnesbyrd mens barna var små. Men det er aldri for sent. Min far, som døde i fjor, var et levende vitnesbyrd for meg hele sitt liv. Men mot slutten av sitt liv skrev han også sin personlige historie for å bære vitnesbyrd ikke bare for sine barn og barnebarn men for alle sine etterkommere i kommende generasjoner. Intet han kunne ha etterlatt sin familie, er mer dyrebart enn det han skrev om sitt vitnesbyrd og sin kjærlighet.
Jeg husker hvordan min far lærte meg om sitt vitnesbyrd ved hjelp av fingrene sine.
1. Gud er vår kjærlige Fader i himmelen.
2. Hans Sønn, Jesus Kristus, er vår Frelser og Forløser.
3. Joseph Smith var en Guds profet og var et redskap til å gjengi Jesu Kristi evangelium til jorden og til å oversette Mormons bok.
4. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Herrens kirke på jorden i dag.
5. Denne kirken blir ledet av en levende profet som mottar åpenbaring.
Mine brødre og søstre, dette er mitt vitnesbyrd. Jeg bærer ydmykt vitnesbyrd om at dette er sant. Sammen med alle Guds skaperverk kan hver enkelt av oss bære vitnesbyrd om ham.
I Jesu Kristi hellige navn, amen.
Previous
