"Også dere skal vitne" Eldste Ronald T. Halverson i De sytti Det er mange på jorden som ønsker seg et vitnesbyrd om sannheten og oppriktig søker den fred og glede som Frelseren lovet. For flere år siden intervjuet jeg en ung kvinne for tempelanbefaling til å motta sin begavelse og gifte seg og bli beseglet for tid og all evighet. Da jeg avsluttet intervjuet og underskrev anbefalingen, strømmet tårene nedover kinnene hennes. Jeg sa: "Vær så snill å fortelle meg hva du føler." Hun fortalte meg da følgende historie. Helt siden ungdommen hadde hun vært på leting etter sannhet og veiledning. Hun hadde lengtet etter å finne fred og lykke, men uansett hvor hun henvendte seg, fant hun det ikke. Hun var kommet til et punkt da hun var meget forvirret og trodde at det egentlig ikke var noe i livet som hadde virkelig betydning eller innfridde hennes forventninger. Hun fortalte at i denne sinnstilstanden var hun en kveld sammen med en kjær venninne og fortalte om sine bekymringer og sin fortvilelse. "Jeg så bak sofaen jeg satt i, opp i bokhyllen. Blikket falt på en bestemt bok, og jeg følte at noe trakk meg til den. Jeg visste at jeg måtte finne ut hva som sto i boken." Hun tok ned boken og leste tittelen, Mormons bok. Hun spurte venninnen hvor hun hadde fått tak i den. Venninnen sa at to unge misjonærer hadde stoppet henne på gaten og gitt henne boken, men først etter å ha fått henne til å forplikte seg til å lese den. Hun hadde hatt det travelt og bare satt den i hyllen. "Jeg begynte å lese," sa hun, "og greide ikke å legge den fra meg." Det kom en følelse over henne som hun aldri hadde kjent før. Venninnen sa hun kunne ta med seg boken. Hun gikk hjem og fortsatte å lese utover natten. Neste morgen gikk hun ut i gatene og så etter de to unge misjonærene. Det gikk ikke lenge før hun fant dem. De avtalte å undervise henne i evangeliet, og etter få uker ble hun døpt inn i Kirken. Gjennom tårene forklarte hun at hun fra den dagen hadde funnet en glede og indre fred som hun aldri hadde tenkt seg var mulig. Siden hun bodde i en liten by med få medlemmer og enda færre anledninger til å gifte seg i Kirken, våget hun ikke å håpe på en dag å kunne gifte seg i templet. Men hun følte at det var ved Den hellige ånds veiledning hun møtte en ung mann mens hun var på ferie i et annet land. Han var medlem av Kirken og hedret sitt prestedømme. De ble forelsket, og han ba henne gifte seg med ham i templet. Erkjennelsen av at hun nå kunne reise til Herrens hus og bli beseglet for tid og all evighet fylte henne med glede og en takknemlighet som var overveldende og umulig å beskrive. "Jeg spurte hele tiden meg selv," sa hun, "hvorfor meg? Hvorfor meg? Jeg er så velsignet." Hennes ydmyke, gode ånd og vitnesbyrd rørte meg dypt. Da hun gikk, gråt vi begge gledestårer. Jeg har ofte tenkt på denne opplevelsen, og hver gang jeg gjør det, får jeg en sterk følelse av takknemlighet for vår Frelser og det han har gjort for oss, for den pris han betalte for å gjøre det mulig for hver enkelt av oss å finne indre fred i en urolig verden. President David O. McKay skrev: "Fra de førti dagene med faste på fristelsens berg til stunden på korset da han ropte i triumf: 'Det er fullbragt!' var Kristi liv et guddommelig eksempel på å underkaste seg og overvinne. Fulle av betydning er hans ord i avskjedstalen til hans disipler: 'Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden' (Johannes 16:33)."1 Freden han talte om har en skribent definert slik: "Sann glede er en intens indre fred og lykke."2 Det er den fred Paulus talte om, "Guds fred, som overgår all forstand".3 Jesu Kristi evangelium gir fred i sinnet, helbreder sjelen og beroliger et urolig hjerte. Det definerer og tydeliggjør livets hensikt og gir en åndelige forsikring om at Gud lever og at Jesus er Kristus. Den glede og fred i sinnet som sannhetssøkende over hele verden ønsker å finne, kan kun finnes når vi kjenner og etterlever evangeliets prinsipper. Frelseren sa: "Hvis dere holder mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen."4 Eldste Franklin D. Richards innbød alle som søker sann glede, med disse ord: "De som søker en plan i livet som gir dem fred, lindring for indre spenninger, lykke, vekst og utvikling, vil finne den i Jesu Kristi gjengitte evangelium." Han fortsatte: "Vi innbyr dere til oppriktig og ydmykt å overveie det."5 Det kan være noen som føler det som om de er fortapt og har kommet altfor langt til å kunne få de store velsignelser som evangeliet kan gi, men eldste Spencer W. Kimball skrev: "Kjernen i tilgivelsens mirakel er at den bringer fred til den sjel som før har vært engstelig, rastløs, frustrert, ja, kanskje også plaget. I en verden full av strid og uroligheter, er dette virkelig en uvurderlig gave."6 Etter at Frelseren hadde lært sine disipler om den fred han ville etterlate dem og talsmannen han skulle sende fra Faderen, instruerte han dem ved å si: "Også dere skal vitne".7 Han forkynte: "I dette er min Fader herliggjort at dere bærer mye frukt."8 Brødre og søstre, det er mange på jorden som ønsker seg et vitnesbyrd om sannheten og oppriktig søker den fred og glede som Frelseren lovet, men "som er forblindet ved listige menneskers kløkt . . . og holdes fra sannheten kun fordi de ikke vet hvor de kan finne den".9 Vi lever i en verden hvor mange hører om Kristus, men ikke kjenner ham. Det er vårt ansvar som medlemmer av Kirken å bære vitnesbyrd for andre. I ydmykhet bærer vi vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, Guds Sønn. Hvis de bare vil åpne sitt hjerte for ham, vil de finne den forsikring, den fred og glede som hans evangelium gir. De vil finne styrke til å ta livets utfordringer i en vanskelig verden, og ved å akseptere hans læresetninger og holde hans bud vil de bli arvinger til hans lovede velsignelser. Dette bærer jeg mitt ydmyke vitnesbyrd om i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Obert C. Tanner, Christ's Ideals for Living (1955), s. 379. 2. Hoyt W. Brewster Jr., Doctrine and Covenants Encyclopedia (1988), p. 287. 3. Filipp. 4:7. 4. Johannes15:10­11. 5. "Justice, Mercy, and Humility", Improvement Era, jun 1970, s. 37. 6. Tilgivelsens mirakel, s. 332. 7. Johannes 15:27. 8. Johannes 15:8. 9. L&p 123:12.