"Kom, lytt nå til profetens røst" Virginia U. Jensen Førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap Hvis vi lytter til Herrens røst gjennom hans levende profeter og følger hans råd, vil vi aldri komme på villspor En kveld da jeg var 11 år, hørte jeg støy utenfor vinduet mitt. Jeg kikket ut. Noen avisgutter med store bunker aviser under armen kunngjorde nyheten om at president George Albert Smith, Kirkens 8. president, var død. President Smith var den eneste profeten jeg hadde kjent i mitt korte liv på jorden. Det var under hans presidenttid jeg fikk mitt gryende vitnesbyrd, og allerede da visste jeg hvor viktige Guds profeter er. Jeg hadde lært i Primær og i mitt hjem av kjærlige foreldre at president Smith var vårt jordiske bindeledd til vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, at de kunne tale til meg gjennom ham. Hvilket kraftbegrep for en liten pike! Ånden hadde bekreftet for mitt 11-årige sinn at dette var sant. Da jeg fikk vite at han var død, følte jeg et enormt tap. Men bare fem dager etter at president Smith var død sto president David O. McKay i Tabernaklet og talte til forsamlingen. Han hadde nettopp blitt enstemmig oppholdt som profet, seer og åpenbarer av de hellige. Han tvang tårene tilbake og sa: "Ingen kan presidere over Kirken uten først å være i harmoni med Kirkens overhode, vår Herre og Frelser, Jesus Kristus. Han er vårt overhode. Dette er hans kirke . . . Med hans veiledning, med hans inspirasjon, kan vi ikke mislykkes."1 Jeg kom snart til å elske og føle respekt for president McKay, som jeg hadde elsket og hatt respekt for president Smith. Jeg kan faktisk huske at jeg så ham stå på denne talerstolen, med skinnende hvitt hår, og jeg syntes han så ut akkurat som en engel. Profeter i gammel og nyere tid var og er ruvende i Herrens tjeneste, utvalgt og ordinert før de kom til jorden. Våre profeter er menn som Herren har oppreist spesielt for å presidere over Kirken i den bestemte tiden de har virket. Herren har virket gjennom sin Kirkes ledere i dag på samme måte som han alltid har gjort i tidligere tider. President Wilford Woodruff sa: "Selv om vi hadde tatt hver eneste åpenbaring Gud noen gang har gitt til mennesket . . . og stablet dem opp her i 30 meters høyde, kunne ikke Guds kirke og rike vokse hverken i denne eller noen annen tid av verdens eksistens, uten Guds levende orakler."2 Brødre og søstre, hør instruksjonene og løftet som står i Lære og pakter: "Derfor skal I . . . gi akt på alle de ord og bud som han skal gi eder etterhvert som han mottar dem, idet I vandrer i hellighet for meg. For hans ord skal I motta i all tålmodighet og tro, som om de var fra min egen munn" (L&p 21:4­5). Herrens åpenbarte vilje til Abraham var ikke tilstrekkelig for folket på Moses' tid. Herrens åpenbarte vilje til Moses var ikke tilstrekkelig for folket på Jesajas' tid. De forskjellige evangelieutdelinger krevde forskjellige instruksjoner. Slik er det også i dag. I den evangelieutdeling vi nå lever i, er kunnskapen fra alle tidligere evangelieutdelinger sammensmeltet. Hvilken velsignelse det er for oss å leve i en tid da vi er velsignet med evangeliets fylde. Jeg ønsker å formidle til alle som kan høre min røst i dag, en invitasjon som fra før er skrevet i en salme: "Kom, lytt nå til profetens røst, og hør din Herres ord" (Salmer, nr. 18). Ethvert medlem av Kirken i enhver tidsalder eller omstendighet berøres av og velsignes ved inspirerte råd fra Herrens profeter! Det fortelles en historie om noe som skjedde i New York da president David O. McKay kom tilbake fra en reise til Europa. "Det var ordnet med fotografering, men den faste fotografen kunne ikke møte opp, så i frustrasjon ba United Press sin kriminalfotograf om å møte frem. Det var en mann som var vant med de tøffeste arbeidsvilkår i New York. Han dro til flyplassen, ble der i to timer og returnerte senere fra mørkerommet med en svær bunke bilder. Han skulle bare ha tatt to. Sjefen refset ham straks: 'Hva i all verden har du sløst bort tid og all denne filmen på?' Fotografen svarte meget kort at han gladelig ville betale for ekstra forbruk, og de kunne gjerne trekke ham i lønn for den tiden han hadde brukt ekstra . . . Mange timer senere kalte daglig leder ham inn på kontoret, han ville vite hva som hadde skjedd. Kriminalfotografen sa: 'Da jeg var liten, pleide mor å lese for meg fra Det gamle testamente, og hele livet har jeg lurt på hvordan en Guds profet må se ut. I dag fant jeg en.'"3 Verdsetter vi fullt ut den fantastiske velsignelse det er for hver eneste en av oss at vi har funnet vår profet? Vårt liv er blitt beriket på utallige måter ved at vi har lyttet til vår profets røst. Vi har et klarere bilde av hvem vi er og hvor meget vi betyr for vår himmelske Fader. Vi har mottatt bud og råd til veiledning, påminnelser for å holde oss på den rette og smale sti og oppmuntrende ord til å anspore oss når vi blir mismodige eller motløse. Hvis vi lytter til røster i verden, vil vi bli villedet. Men hvis vi lytter til Herrens røst gjennom hans levende profeter og følger hans råd, vil vi aldri komme på villspor. I en avisartikkel nylig ble president Hinckley rost for å være "helt klart en mann for vår tid . . . Han tar folk i hånden, han gir ros, han er en mann som vet hva han sier og hvordan han skal si det, ofte med et snev av humor".4 Brødre og søstre, dette er bare noen få ting som offentligheten ser. Vi som medlemmer av Kirken ser langt mer. Ved Den hellige ånds hvisken vet vi at Kirkens virkelige overhode, Jesus Kristus, kommuniserer med oss gjennom president Hinckley. Det var en velsignelse og et privilegium for meg å føle denne ånden da jeg ble kalt inn på president Hinckleys kontor for å motta mitt kall til Hjelpeforeningens generalpresidentskap for ett og et halvt år siden. Før jeg visste hvorfor jeg var der, tok jeg ham i hånden og mottok et mektig personlig vitnesbyrd om at jeg befant meg i en Guds profets nærvær. Dette vitnesbyrdet ga meg en ytterst ydmyk og ærbødig følelse. Hvis jeg var litt stille den dagen, president Hinckley, så var det årsaken. Vi er så velsignet ved å ha en levende profet som oppretter forbindelser som aldri har eksistert tidligere. Joseph Smith fremsatte denne profeti ved innvielsen av Kirtland tempel:" . . . at din kirke må komme frem ut av mørkets ørken og skinne skjønn som månen, klar som solen og fryktelig som en hær med bannere" (L&p 109:73). President Hinckley har blitt beredt for vår tid, for en medieorientert verden. Utenfor vårt livs vinduer er det mange røster som kunngjør at ærligheten er død, at integriteten er død, at rettskaffenheten og rettferdigheten er død, ja til og med at den tradisjonelle familie er død. Hvor velsignet vi er som siste-dagers-hellige som vet at Gud kan tale til oss gjennom vår levende profet i dag og gi oss veiledning og instruksjon og oppmuntring så vi kan fortsette, slik Herrens sanne kirke fortsetter, støtt og fortrøstningsfullt på den vei som fører oss tilbake til ham. Vi har ikke mange garantier i dette liv. Det er ikke laget en bil med en garanti som dekker alt. Ingen bank kan helt og fullt garantere at pengene dine er fullstendig trygge. Selv Good Houskeepings godkjenningsstempel er påført forbehold om juridisk ansvar! Intet som er fremstilt av eller kontrollert av mennesker, kan noengang garanteres hundre prosent. Men her er miraklet. Herren har gitt oss noen fantastiske garantier uten forbehold. Og her er en av dem: Han vil utvelge en profet, og han vil aldri tillate at den mannen leder oss på villspor. Tenk for et øyeblikk over hvilken kraft det ligger i dette løftet. Det finnes i det minste ett sted vi kan henvende oss og få ren, uforurenset veiledning. Som søstre i Hjelpeforeningen er det vår oppgave, under prestedømmets veiledning, å hjelpe til med å føre kvinner og deres familier tilbake til vår himmelske Fader for å bo sammen med ham igjen, slik vi alle gjorde før vi kom til jorden. Herrens profets røst med Guds budskap lyder klar og sikker, trygg og direkte. Guds budskap har aldri vært tydeligere, sikrere, tryggere og mer direkte enn da president Gordon B. Hinckley, som en del av sitt budskap på Hjelpeforeningens hovedmøte 23. september 1995, leste erklæringen om familien.5 Se hva Gud forkynte til en verden i forvirring gjennom denne erklæringen: Ekteskap mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud. Vi er skapt i hans bilde. Vårt kjønn ble bestemt før vi kom til jorden og er en del av vår evige identitet. Vi levde sammen med ham før vi kom til jorden. Gud befalte oss å få barn, men varslet om at formeringsevnen kun skulle brukes innenfor ekteskapets hellige bånd. Gud forteller oss gjennom sin profet at vi har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre som mann og hustru og for å oppdra våre barn med kjærlighet og rettferdighet, å dekke deres fysiske og åndelige behov. Familien er forordnet av Gud. Foreldre har konkrete plikter og ansvarsoppgaver ­ fedre presiderer, forsørger og beskytter, og mødre har omsorg. I tillegg inneholder erklæringen følgende viktige advarsel ­ at den som mishandler sin ektefelle eller sine barn, som unnlater å oppfylle sine familieforpliktelser, vil stå til ansvar for Gud. Og videre en advarsel om at oppløsning av familien vil påføre enkeltmennesker, lokalsamfunn og nasjoner de ulykker som er forutsagt av profeter i oldtiden og i nyere tid. Brødre og søstre, vi befinner oss midt oppe i denne virkelighet i dette øyeblikk. Vi har alle plikt til å beskytte og styrke familien. Jeg oppfordrer dere ennå en gang til å komme og "lytte til profetens røst". Profeten Joseph Smith opprettet Hjelpeforeningen som følge av en åpenbaring fra Gud for at "kunnskap og intelligens skal strømme ned fra denne tid av". Joseph Smith ga dette løfte: "Dere vil motta instruksjon gjennom prestedømmets orden som Gud har fastsatt, gjennom dem som er beskikket til å stå i spissen for, veilede og lede Kirkens anliggender i denne siste evangelieutdeling."6 I Hjelpeforeningen lærer vi hvordan vi kan beskytte og styrke vår familie. President Hinckley har sagt: "Det beste ligger foran oss . . . Hvis dere vil holde dere på den rette og smale sti, vil dere ha det beste foran dere. Det er en fantastisk tid å leve i. Det er en storartet tid å være medlem av denne kirken og kunne holde hodet løftet uten skam og med en smule stolthet over dette store siste-dagers-verk."7 "Kom, lytt nå til profetens røst" så du kan vite hva Herrens vilje er, så du kan ha hans lys til å lede din sti. Det er min bønn at du også må få et personlig vitnesbyrd som jeg har, om at vår levende profet i dag, president Gordon B. Hinckley, har livsbevarende instruksjoner for deg og dine ­ instruksjoner som, hvis de følges, vil føre oss alle tilbake til vårt himmelske hjem, trygge og ubesmittet av verden. Og jeg sier dette i Jesu Kristi hellige navn, amen. NOTER 1. I Leon R. Harthorn, red.: Classic Stories From the Lives of Our Prophets (1971), s. 263. 2. "The Keys of the Kingdom", Millenial Star, 51:548. 3. "Memories of a Prophet", Improvement Era, feb. 1970, s. 72. 4. "President Hinckley, 87, Charms World As He Leads Church", Deseret News, 23. mai 1998, s. A1. 5. Se Lys over Norge, jan. 1996, s. 101. 6. History of the Church, 4:607. 7. West High School seminary graduation, 14. mai 1995, sit. i Church News, 2. sep. 1995, s. 2.