Sions enker Eldste Earl C. Tingey i De syttis presidentskap Herren har stor kjærlighet til enker . . . Vi skulle dra omsorg for og hjelpe enkene i vår familie, vårt hjem, vårt ward og vårt nabolag. Jeg har kalt min tale "Sions enker". Ordboken definerer en enke som en kvinne som har mistet sin mann ved død og ikke har giftet seg igjen.1 Noen enker er unge. Deres menn har ofte dødd så altfor tidlig. Hvis hjemmet prydes av små barn, har den unge enken eneansvaret for å oppdra dem. Hun har et ubesvart spørsmål: "Hvorfor har dette skjedd meg?" Stor ensomhet er ikke uvanlig. Andre enker er eldre. Etter et helt liv med kjært fellesskap har deres menn dødd av alderdom eller dårlig helse. År med kjære minner, felles glede ved å oppdra flotte barn og felles tjeneste i Kirken og lokalsamfunnet erstattes av følelsen av at det ikke er behov for dem eller at de er uønsket. Spørsmålet: "Hvor lenge må jeg vente før jeg kan slutte meg til min evige livsledsager?" blir stående ubesvart. De utfører kanskje mer tempelarbeid. Livet blir ofte vanskeligere. De må kanskje flytte fra et hjem med minner fra et helt liv for å bo sammen med familie eller i institusjoner der de får hjelp til å klare seg selv. Det er uvant for våre søstre å være alene når de blir enker. De ønsker å være hjelpsomme og bidra til andres velferd. Mange har begrensninger på grunn av dårlig helse. De vil gjerne fortsette å være trofaste så de en gang kan slutte seg til sin evige livsledsager. De kan lære oss mye om tro. Kirkens lære er meget klar når det gjelder enker. I den første kirkes tid ble lederne refset for å forsømme enkene. Syv menn med godt vitnesbyrd ble kalt til å hjelpe dem.2 Paulus lærte de hellige at de skulle hedre enkene.3 Han forkynte at enhver som "ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, -- har fornektet troen og er verre enn en vantro".4 Da Brigham Young organiserte den første pionerutvandringen til Saltsjødalen i 1847, ga han de hellige følgende råd: "La ethvert kompani, i forhold til dets tildelte utrustning, påta seg å sørge for de fattige, enkene, de faderløse, og deres familier hvis menn har sluttet seg til hæren, forat enkers og de faderløses rop ikke skal komme opp for Herrens ører, som et vitnesbyrd mot dette folk."5 Jeg tror denne innsatsen for å hjelpe enkene over slettene er et av de største eksempler i nyere tid på hvordan vi skulle ta oss av enkene. Nyere åpenbaring gir Kirkens orden. "Kvinner har krav på underhold av sine menn inntil disse blir tatt bort. . . Alle barn har krav på underhold av sine foreldre. . . Og deretter har de krav på kirken."6 Lære og pakter sier videre: "Og forrådshuset skal vedlikeholdes ved gaver som er skjenket og helliget kirken, og enker og foreldreløse skal forsørges, likeledes de trengende."7 Jakobs brev inneholder en av de vakreste beskrivelser av Kirkens lære med hensyn til vårt ansvar som enkers familie og venner: "En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden." 8 Ordet "enker" brukes 34 ganger i Skriften. I 23 av disse skriftstedene er uttrykket enker og farløse. Jeg tror Herren har kjærlighet til enker og farløse, eller foreldreløse. Han vet at de kanskje i større grad må sette sin lit til ham enn til andre. Deres bønner vil være mer personlige og varige, tjenesten for andre mer ekte og troen sterkere. Enkers tro er legendarisk i Skriften. Enken i Sarepta viste sin tro da hun ga profeten Elias en brødbit istedenfor å bruke det siste hun hadde av mel og olje til å mette seg og sin sønn og så dø. Skriften forteller: "Hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt. Og de hadde mat, både hun og hennes hus, i lang tid. Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik Herren hadde talt gjennom Elias."9 Symbolet på den tillit enker har til Herren, ligger kanskje i ordene "hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt". Anna, en enke på 84 år som hele tiden virket i templet, gjenkjente det lille Jesus-barnet da han ble vist henne i templet.10 Jesus merket den sterke troen til enken i Nain og oppvekket hennes døde sønn, hennes eneste sønn, da han ble båret ut byporten for å bli begravet.11 Som et eksempel på gavmildhetens sanne ånd er historien om enkens skjerv for alltid udødeliggjort som en av de største av Frelserens læresetninger. "Folket la penger i kisten. Og mange rike ga mye. Da kom det en fattig enke og la to skjerver i den. . . Og han kalte til seg sine disipler og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, alt det hun hadde å leve av."12 Til alle dere enestående søstre som er enker, vær klar over at Gud elsker dere. Dere er de beste av de beste. Jeg vet hva jeg snakker om. Min egen mor har vært enke i nesten tre år. Hun presiderer som en edel matriark over en utvidet familie på 247. Min hustrus mor, som er 97 år, holder seg trofast og fortsetter å holde ut til enden, til tross for sviktende helse. Kjære søstre, deres liv fortsetter, som et eksempel på rettferdig levesett, å inspirere yngre familiemedlemmer til å gjøre det bedre. Dere fortsetter å være lærere. En eller annen gang i Guds plan med deg vil du slutte deg til din evige livsledsager, og dere vil yte tjeneste sammen for evig i det store verk i åndeverdenen. Dere unge enker med stadig større familieansvar skal vite at Gud er oppmerksom på deres behov og at han vil hjelpe dere. Fortsett med tro og gode gjerninger. Trofaste familiemedlemmer og medlemmer av Kirken vil hjelpe dere. Vær villige til å ta imot hjelp fra andre når det er nødvendig. Deres barn vil være klar over at dere gir dem dobbelt opp med kjærlighet. Det er mitt vitnesbyrd at vår himmelske Fader vil gi din familie rikelig kompensasjon i form av evige velsignelser på grunn av godheten i deres hjerter. Enkers familie og venner, Gud er klar over deres tjeneste og kan komme til å bedømme deres gjerninger etter hvor godt dere hjelper enken. President James E. Faust fortalte en gang generalautoritetene en fantastisk historie om hvordan naboer og venner i et lite jordbrukssamfunn i det midtre Utah behandlet enkene. Hver av dem hadde et bestemt antall timer eller minutter til etter tur å vanne sine private hager. De ble enige om at hver av dem skulle bruke litt mindre vann så også enkene i nabolaget kunne få mer vann til sine hager. Jeg så nylig fem eldre enker kjøre sammen til et møte i kirken i en rimelig bil. De kom inn på møtet sammen og satte seg ved siden av hverandre. Det virket som de ga hverandre styrke og beskyttelse. Jeg følte det gode i deres edle liv da jeg så deres kjærlige omgang med hverandre mot slutten av livet. Brødre og søstre, Herren har stor kjærlighet til enker. Jeg vet at Kirkens ledere er opptatt av enkers velferd. Vi medlemmer skulle dra omsorg for og hjelpe enkene i vår familie, vårt hjem, vårt ward og vårt nabolag. Jeg ber inntrengende dere unge,--medlemmer av Primær, ungdom og unge voksne--benytte anledningen til å hjelpe enkene der dere bor og hente styrke fra dem. Måtte vi ha mer omsorg for Sions enker, er min ydmyke bønn i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Merriam­Websters New Collegiate Dictionary, 10. utg., "Widow". 2. Se Ap.gj. 6:1­3. 3. Se 1. Timoteus 5:3. 4. 1. Timoteus 5:8. 5. L&p 136:8. 6. L&p 83:2, 4­5. 7. L&p 83:6 8. Jakobs brev 1:27. 9. Se 1. Kongebok 17:8­16. 10. Se Lukas 2:36­38. 11. Se Lukas 7:11­15. 12. Markus 12:41­44, se også Lukas 21:1­4.