"Fordi min Fader sendte meg" Eldste Loren C. Dunn i De sytti En far lykkes når han står frem og aksepterer sin forpliktelse som far. Han er alltid kjærlig og ber for og gjør det han kan for sin familie, og han gir aldri opp. Jeg var på en travel flyplass i forrige uke, og der, midt blant en mengde mennesker som skyndte seg for å nå flyene sine, satt en far på kne ved siden av sønnen sin og hjalp ham tålmodig med en iskrem som sønnen var for liten til å holde selv. Den lille gutten trengte hjelp fordi bobledressen, selv om den holdt ham varm, gjorde det umulig for ham å bøye armene. Jeg tenkte for meg selv: Hvilken god far! Det skulle ikke være noe viktigere ord for oss enn far eller mor, og det er ordet far jeg vil tale om. Det dreier seg ikke bare om hvordan man kan være en god far. Det er skrevet rikelig om dette, og mange gode råd er gitt, selv under denne konferansen. Det er det å forplikte seg til å være en god far jeg også vil tale om. Historien til Jesu Kristi evangelium fra Adam og Eva ned til vår tid er nært forbundet med far og mor og familie. På de innledende sidene i Mormons bok ser vi at den store profeten Nephi, mens han forteller om sin tids prøvelser og velsignelser, først priser sin far: "Jeg, Nephi, ble født av gode foreldre, og ble derfor undervist i min fars lærdommer, og da jeg har sett megen lidelse og motgang i min tid, men ikke desto mindre er blitt rikelig velsignet av Herren alle mine dager, ja, har hatt stor kunnskap om Guds godhet og hemmeligheter, derfor skriver jeg en opptegnelse over mine gjerninger i min tid."1 På lignende måte ga Enos først sin far anerkjennelse for den forberedelsen han hadde fått: "Se, det skjedde at jeg, Enos, visste at min far var en rettferdig mann, for han underviste meg i sitt språk og også i Herrens opptuktelse og formaning, og velsignet være min Guds navn for det."2 Da profeten Joseph Smith første gang mottok engelen Moroni i et syn, ble han bedt om å fortelle dette til sin far, som så bekreftet at dette var riktig og at Joseph skulle rette seg etter det Moroni sa. Selv ikke i forbindelse med evangeliets gjengivelse skilte Herren en sønn fra hans rettferdige far. Da verdens Frelser ga oss en definisjon på evangeliet i 3. Nephi kapittel 27, sa han ganske enkelt at han kom for å iverksette frelsesplanen og gi sitt liv for hele menneskeheten fordi hans Fader sendte ham. Kjærligheten mellom Faderen og Sønnen var så fullkommen at Frelseren oppga den som sin første grunn til å komme til jorden og for den lidelse han gjennomgikk for oss i Getsemane have og på korset. Evangeliet er ment å lære oss hva vi skal gjøre som fedre og mødre, og det ser ut til at når familier er intakte, kan vi i stor grad gjøre godt og oppgi som vår første grunn "fordi min Fader sendte meg"3 eller fordi en far viste vei. Jeg har hatt den ære å arbeide med Kirkens misjonærer i mer enn tre tiår, og jeg vet at svært mange av dem klarte å komme seg gjennom de første skremmende minuttene og timene og dagene av misjonen på grunn av sin far og mor. Jeg husker en erfaring en fin, ung mann hadde som hadde bodd på en ranch hele livet, slik hans far hadde gjort. Da gutten kom ut på misjonsmarken, var alt fremmed--for mange mennesker og ikke noe åpent landskap. Han ønsket sårt å reise hjem. Til slutt ba misjonspresidenten den unge misjonæren ringe til sin far. Faren lyttet tålmodig mens sønnen fortalte om sin hjemlengsel, og deretter snakket faren med ord som sønnen forsto. Og da jeg hørte om dette, måtte jeg smile. Han sa bestemt, men kjærlig: "Gutten min, du må bare være en god 'cowboy'." Gutten visste nøyaktig hva det betydde, og han holder ut og begynner etter hvert å tilpasse seg misjonen. Han vet at hans far ikke vil gi ham opp. Utallige av disse unge menneskene som for første gang var hjemmefra for å gå på skole eller av andre grunner, ga ikke opp og reiste hjem, på grunn av sine fedres og mødres gode innflytelse. Da jeg satt like overfor president David O. McKay og ble kalt til dette kallet for ca. 32 år siden, husker jeg at etter at han hadde snakket med meg om hva som ville bli forventet, så utfordret han meg til tjeneste ved å be meg oppfylle dette kallet på en måte som ville glede min far. Dette var en stor nok utfordring for hele livet. President McKay kjente min far, som hadde vært stavspresident i 20 år, og jeg betraktet min far som en av de største menn jeg kjente. Første gang jeg forsto hvor viktig jeg var for min far og hvor virkelig Frelseren var, var da jeg hørte ham be for oss i familiebønn. Nå finnes det noen unntak, som død og andre alvorlige omstendigheter, men det som trengs i dag, er fedre som går inn for å være fedre--uansett hva som kreves-- fedre som påtar seg ansvaret og lever opp til det, slik at dere kan være et ankerfeste for alle som kommer etter dere. Hvis dette eksempel ikke har forekommet i ditt liv, så anstreng deg og forsøk å bidra til å etablere det, og bestem deg for at dette eksemplet skal begynne med deg, om det ikke er noen andre. Hvis ikke alt er fullkomment i ditt hjem, så la det begynne med deg. President Harold B. Lee sa at det å vende barnas hjerter til fedrene og fedrenes hjerter til barna ikke bare var et påbud om å gjøre arbeid for de døde, men det gjaldt også de levende og betydningen av å holde disse familieforholdene intakte i dette liv.4 Jeg avslutter med dikteren Edgar A. Guests ord. Han skrev om en vanlig gjennomsnittsmann og hans familie. De siste ordene i diktet lyder: ". . . Dette er hans pris, om pris er nødvendig, som far lyktes han fullstendig."5 En far lykkes når han står frem og aksepterer sin forpliktelse som far. Han er alltid kjærlig og ber for og gjør det han kan for sin familie, og han gir aldri opp. Måtte vår himmelske Faders hellige navn uttales med ærbødighet i våre hjem. Måtte navnet far føre med seg den slags kjærlighet og trygghet som fører til fred og håp og rettferdig besluttsomhet. La meg her få føye mitt eget vitnesbyrd om at dette verk er sant, til det som allerede er blitt sagt fra denne talerstolen under denne storartede konferansen. Jeg føler det som om jeg har stått ved profeten Josephs side i den hellige lund da Faderen og Sønnen viste seg. Jeg har sittet sammen med de hellige i Kirtland da Herrens tempel ble godtatt og innviet, jeg mottok mine pakter i Nauvoo, jeg knelte ned på kirkegården i Winter Quarters da en av mine kjære ble begravet, jeg løftet også hånden for å oppholde Brigham Young som Kirkens president, jeg sto på Ensign Peak sammen med bror Brigham dagen etter at han kom til dalen, da han så utover et område som han allerede hadde sett i et syn, og visste på grunn av det hvor templet skulle bygges. Jeg vet at dette verket er sant. Jeg vet at Gud lever. Jeg vet at han lever. Jeg vet at Gud lever. Jeg vet at Jesus Kristus er vår Forløser og vår Frelser, at profeten Joseph så hva han sa han så, at Gordon B. Hinckley innehar nøklene til dette store verk i dag, og at dette er Jesu Kristi evangelium. I Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. 1. Nephi 1:1. 2. Enos 1:1. 3. 3. Ne. 27:13. 4. "Preparing to Meet the Lord", Improvement Era, febr. 1965, s. 123­124. 5. "Old Man Green", i Collected Verse of Edgar A. Guest (1934), s. 560.