Skapelsen Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum Storslagen som den er, er planeten Jorden en del av noe enda større--Guds store plan. Enkelt oppsummert ble jorden skapt for at familier skulle bli til. Vi kommer til å huske denne inspirerende konferansen i det nye konferansesentret lenge. For ikke lenge siden var det bare et dypt hull i bakken der bygningen nå står. Vi har fulgt byggingen med interesse og ærefrykt. Byggeprosessen er i sannhet inspirerende for meg. Fra idé til ferdig byggverk reflekterer alle større byggeprosjekter Mesterskaperens verk. Skapelsen--av planeten Jorden og livet på den--er faktisk grunnlaget for all annen skaperevne. Enhver menneskegjort skapelse er kun mulig på grunn av vår guddommelige Skaper. Alle mennesker som tegner og bygger, gis liv og evner av denne Skaperen. Og alle materialer som brukes til å oppføre en bygning, kommer til syvende og sist fra jordens rike ressurser. Herren har sagt: "Jorden er rik, og der er tilstrekkelig, ja, i overflod; jeg beredte alle ting."1 Det er vanskelig for et dødelig sinn å fatte det majestetiske i skapelsen. Det er mye lettere for oss å tenke på gode ting å spise eller morsomme ting å gjøre. Men jeg vil gjerne få vårt sinn til å tenke lengre enn til våre nærmeste omgivelser. Skapelsen av mann og kvinne var forunderlig og stor.2 Det var også skapelsen av jorden som deres jordiske bosted. Hele skapelsen ble planlagt av Gud. Det ble en gang samlet et råd i himmelen der vi var med.3 Der kunngjorde vår himmelske Fader sin guddommelige plan.4 Den kalles også planen for lykke,5 frelsesplanen,6 forløsningsplanen,7 gjenopprettelsens plan,8 barmhjertighetens plan,9 planen til befrielse10 og det evige evangelium.11 Hensikten med planen er å gi Guds åndebarn anledning til å vokse og oppnå evig opphøyelse. PLANENS BESTANDDELER Planen krevet skapelsen, og den igjen betinget både fallet og forsoningen. Dette er de tre grunnleggende bestanddelene i planen. Skapelsen av en paradisisk planet kom fra Gud.12 Jordelivet og døden kom inn i verden ved Adams fall.13 Udødelighet og muligheten til evig liv ble tilveiebragt ved Jesu Kristi forsoning.14 Skapelsen, fallet og forsoningen ble planlagt lenge før det faktiske skapelsesarbeidet begynte. Mens jeg en gang besøkte British Museum i London, leste jeg en meget uvanlig bok. Det var ikke hellig skrift. Det var en engelsk oversettelse av et gammelt egyptisk manuskript. Fra denne siterer jeg en dialog mellom Faderen og Sønnen. Om sin Fader sier Jehova--den førjordiske Herren: "Han tok leire fra engelens hånd og skapte Adam i vårt bilde og vår lignelse, og Han lot ham ligge i førti dager og førti netter uten å blåse livets ånde i ham. Og Han sukket over ham daglig og sa: 'Hvis jeg blåser livets ånde i denne [mannen], må han lide megen smerte.' Og jeg sa til min Fader: 'Blås livets ånde i ham. Jeg vil være talsmann for ham.' Og min Fader sa til meg: 'Hvis jeg blåser livets ånde i ham, min elskede Sønn, kreves det at du går ned til verden og gjennomgår megen lidelse for ham før du har forløst ham og gjort ham klar til å komme tilbake til sin opprinnelige tilstand.' Og jeg sa til min Fader: 'Blås ånde i ham. Jeg vil være hans talsmann, og jeg vil gå ned til verden og vil oppfylle din befaling.'"15 Selv om denne teksten ikke er hellig skrift, bekrefter den Skriften, som lærer oss om Faderens dype og medfølende kjærlighet til Sønnen, og Sønnens til oss--og bekrefter at Jesus meldte seg frivillig til å være vår Frelser og Forløser.16 Den Herre Gud sa: "Dette er min gjerning og min herlighet--å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv."17 Han som under Faderens ledelse hadde skapt jorden, kom senere til verden for å gjøre sin Faders vilje18 og for å oppfylle alle profetiene om forsoningen.19 Hans forsoning skulle forløse hver eneste sjel fra straffen for personlig overtredelse, på betingelser som han fastsatte.20 FASER I SKAPELSEN Hver fase i skapelsen var godt planlagt før den ble utført. Skriften forteller oss at "Gud Herren skapte alle ting . . . åndelig, før de ble naturlige på jordens overflate".21 Selve den fysiske skapelsen foregikk i ordnede perioder. I 1. Mosebok22 og Mose bok23 kalles disse periodene dager. Men i Abrahams bok kalles hver periode en tid.24 Enten den kalles en dag, en tid eller en tidsalder, var hver fase en periode mellom to gjenkjennelige hendelser--en inndeling av evigheten.25 Første periode omfattet skapelsen av atmosfæriske himler og en fysisk jord, og kulminerte med at det kom lys ut av mørket.26 I annen periode ble vannene delt mellom jordens overflate og dens atmosfæriske himler. Det ble sørget for skyer og regn som skulle gi liv til alt som senere skulle leve på jorden.27 I tredje periode begynte plantelivet. Jorden ble organisert så den kunne frembringe gress, urter, trær og vegetasjon--som alt vokste fra sine egne frø.28 Fjerde periode var en tid med videre utvikling. Lysene på himmelhvelvingen ble organisert så det kunne bli årstider og andre metoder til å måle tid. I denne perioden ble solen, månen, stjernene og jorden satt i riktig forhold til hverandre.29 Solen med sine enorme lagre av hydrogen skulle tjene som en svær fyrkjele som skulle gi lys og varme til jorden og livet på den.30 I femte periode kom fisk, fugl og "alt levende" til.31 De ble gjort fruktbare og i stand til å formere seg--i havet og på jorden--hver etter sitt eget slag.32 I den sjette perioden fortsatte livet. Dyrene på jorden ble skapt etter sitt slag, kveg etter sitt slag, og alt "jordens kryp"--igjen etter sitt eget slag.33 Deretter rådførte Gudene seg med hverandre og sa: "La oss gå ned og danne mennesket i vårt bilde, etter vår lignelse. . . Så gikk Gudene ned for å organisere mennesket i sitt eget bilde, i Gudenes bilde dannet de det, til mann og kvinne dannet de dem."34 Slik ble Adam og Eva dannet.35 Og Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden, og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene i luften og over alt levende som rører seg på jorden."36 Den syvende perioden ble fastsatt til hviletid.37 SKAPELSEN VITNER OM EN SKAPER Jeg vitner om at jorden og alt liv på den er av guddommelig opprinnelse. Skapelsen skjedde ikke ved en tilfeldighet. Den kom ikke ex nihilo (ut av ingenting). Og menneskesinn og -hender som er i stand til å oppføre bygninger eller skape datamaskiner, er ikke tilfeldigheter. Det var Gud som skapte oss, ikke vi selv. Vi er hans folk!38 Skapelsen i seg selv vitner om en Skaper. Vi kan ikke overse det guddommelige i Skapelsen. Uten at vi med takknemlighet er oppmerksomme på Guds hånd i skapelsen, vil vi tenke like lite på vår forsørger som gullfisken som svømmer rundt i en bolle. I dyp takknemlighet gjentar vi salmistens ord: "Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt."39 JORDENS FORMÅL OG FREMTID Jorden er bare ett av mange skaperverk som Gud presiderer over. "Utallige verdener har jeg skapt," sa han, "og jeg skapte også dem i min egen hensikt; og ved Sønnen, som er min Enbårne, har jeg skapt dem."40 Storslagen som den er, er planeten Jorden en del av noe enda større--Guds store plan. Enkelt oppsummert ble jorden skapt for at familier skulle bli til. Skriften forklarer at mann og hustru "skal være ett kjød, og alt dette forat jorden måtte tilsvare målet for dens skapelse".41 Og som en del av jordens og dens innbyggeres planlagte fremtid, skal også våre avdøde slektninger forløses her.42 Familier skal besegles for all evighet.43 Et sammenføyende ledd skal skapes mellom fedrene og barna. I vår tid skal en hel, fullstendig og fullkommen sammenføyning av alle evangelieutdelinger, nøkler og krefter sveises sammen.44 I denne hellige hensikt finnes det nå templer over hele jorden. Selv om vår forståelse av skapelsen er begrenset, vet vi nok til å fatte dens overjordiske betydning. Og dette lager av kunnskap vil i fremtiden bli supplert. Skriften sier: "På den dag Herren kommer [igjen], skal han åpenbare alle ting-- Det som har skjedd, og de skjulte ting som intet menneske har kjennskap til, ting som hører jorden til som den ble dannet av, dens øyemed og endelige mål-- De mest dyrebare ting, det som er i det høye, og det som er under det høye, det som er i jorden og på jorden og i himmelen."45 Ja, det skal komme mer lys og kunnskap. Herren har sagt: "Og også om der er grenser satt for himlene eller vannene eller det tørre land, eller solen, månen eller stjernene-- Alle deres omdreiningsperioder, alle de bestemte dager, måneder og år, . . . og alle deres herligheter, lover og fastsatte tider, skal åpenbares i de dager, ja i tidenes fyldes husholdning."46 Til slutt "[vil] jorden . . . bli fornyet og få sin paradisiske herlighet".47 Ved Herrens annet komme vil jorden nok en gang bli forandret. Den vil gå tilbake til sin paradisiske tilstand og bli fornyet. Det vil bli en ny himmel og en ny jord.48 VÅRT ANSVAR I mellomtiden, brødre og søstre, skulle vi forstå vårt viktige ansvar. Både Guds og menneskers skaperverk lærer oss hvor viktig hver bestanddel er. Tror dere fraværet av ett stykke granitt på forsiden av denne bygningen ville blitt lagt merke til? Selvfølgelig! Slik er det med hver sønn og datter av Gud. Vi kan ikke la "hodet si til føttene, det ikke har behov for føttene, for hvordan kan legemet være i stand til å stå uten føttene"?49 På samme måte som "legemet [trenger] ethvert lem"50, trenger familien alle sine medlemmer. Alle medlemmer av en familie skal bli forent, beseglet og "oppbygget sammen, således at legemet må være fullkomment".51 Skapelsen, hvor viktig den enn er, er ikke målet i seg selv, men et middel til å nå målet. Vi kommer til jorden for en kort tid, utholder våre prøver og prøvelser og forbereder oss til å gå videre og oppover til en herlig hjemkomst.52 Våre tanker og gjerninger mens vi er her, vil i sannhet bli mer målrettede hvis vi forstår Guds plan og er takknemlige for hans bud og følger dem.53 Hva skal vi, som begunstigede av den guddommelige skapelse, gjøre? Vi skulle ta vare på jorden, være kloke forvaltere over den og bevare den for fremtidige generasjoner.54 Og vi skal elske og ha omsorg for hverandre.55 Vi skal være skapere på vår egen måte--bygge opp en personlig tro på Gud, tro på den Herre Jesus Kristus og tro på hans kirke. Vi skal bygge opp familier og bli beseglet i hellige templer. Vi skal bygge opp Kirken og Guds rike på jorden.56 Vi skal forberede oss til vår egen guddommelige fremtid--herlighet, udødelighet og evig liv.57 Disse overjordiske velsignelser kan vi få, ved å være trofaste. Jeg vitner om at Gud lever. Jesus er Kristus og Skaperen. Han er Herre over hele jorden. Han har opprettet sin kirke i disse siste dager for å oppnå sine guddommelige hensikter. Joseph Smith er gjenopprettelsens store profet. President Gordon B. Hinckley er hans profet i dag, som jeg oppholder av hele mitt hjerte, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. L&p 104:17. 2. Se Russell M. Nelson: "The Magnificence of Man", Ensign, jan. 1988, s. 64­69 og "Vi er Guds barn", Liahona, jan.. 1999, s. 101. 3. Se Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 264­65, 276. 4. Se 2. Ne. 9:13, Alma 34:9, Abr. 3:22­27. 5. Se Alma 42:8, 16. 6. Se Jarom 1:2, Alma 24:14, 42:5, Moses 6:62. 7. Se Jakobs bok 6:8, Alma 12:25:25­34, 17:16, 18:39, 22:13, 29:2, 34:16, 31, 39:18, 42:11­13. 8. Se Alma 41:2. 9. Se Alma 42:15, 31, 2. Ne. 9:6. 10. Se 2. Ne. 11:5. 11. Se Åp. 14:6, L&p 27:5, 36:5, 68:1, 77:8­9, 11, 79:1, 84:103, 99:1, 101:22, 39, 106:2, 109:29, 65, 124:88, 128:17, 133:36, 135:3, 7, 138:19, 25, JS--H 1:34. 12. Åpenbaring i de siste dager bekrefter at Mikael (også kjent som Adam, se L&p 27:11, 107:54, 128:21) også var med på skapelsen. 13. Se 2. Ne. 2:25, Moses 6:48, JSo 1. Mosebok 6:49. 14. Se 2. Ne. 2:21­28. 15. "Discourse on Abbatôn by Timothy, Archbishop of Alexandria", i Coptic Martyrdoms etc. in the Dialect of Upper Egypt, red. og overs. av E. A. Wallis Budge (1914), s. 482. Timoteus, erkebiskop av Alexandria, døde i 385 e.Kr. Parentesene er med i Budges engelske oversettelse. 16. Se Johannes 3:16, 10:14­15, 17­18. 17. Moses 1:39. 18. Se 3. Ne. 27:13. 19. For å studere profetenes profetier om Kristus mer inngående, se D. Kelly Ogden og R. Val Johnson: "Alle profetene profeterte om Kristus", Lys over Norge, apr. 1994, s. 10­18. 20. Se 2. Ne. 9:20­27, Mosiah 26:21­23, L&p 138:19. 21. Moses 3:5, 6:51. 22. Se 1. Mosebok 1:5­2:3. 23. Se Moses 2:5­3:3. 24. Se Abr. 4:8­5:3. 25. Abraham sammenlignet en dag i Herrens tidsregning med 1000 år (se Abr. 3:4). 26. Se 1. Mosebok 1:1­5, Moses 2:1­5, Abr. 4:1­5. 27. Se 1. Mosebok 1:6­8, Moses 2:6­8, Abr. 4:6­8. 28. Se 1. Mosebok 1:9­13, Moses 2:9­13, Abr. 4:9­13. 29. Se 1. Mosebok 1:14­19, Moses 2:14­19, Abr. 4:14­19. 30. Se Henry Eyring: "World of Evidence, World of Faith", i Of Heaven and Earth: Reconciling Scientific Thought with LDS Theology, red. David L. Clark (1998), s. 59. 31. Abr. 4:20­21. 32. Se 1. Mosebok 1:20­23, Moses 2:20­23, Abr. 4:20­23. 33. Se 1. Mosebok 1:24­31, Moses 2:24­31, Abr. 4:24­31. 34. Abr. 4:26­27. 35. Legg merke til at Herren kalte den første mann og kvinne "Adam" (se Moses 6:9). 36. 1. Mosebok 1:28, Moses 2:28. Se også Abr. 4:28, JSo, 1. Mosebok 1:30. 37. Se 1. Mosebok 2:1­3, Moses 3:1­3, Abr. 5:1­3. 38. Se Salme 100:3. 39. Se Salme 104:24. 40. Moses 1:33. Se også L&p 76:23­24. 41. L&p 49:16. 42. Se L&p 128:15. 43. Se L&p 2:2­3, 49:17, 138:48, JS--H 1:39. 44. Se L&p 128:18. 45. L&p 101:32­34. 46. L&p 121:30­31. 47. 10. trosartikkel. 48. Se Åp. 21:1, Ether 13:9, L&p 29:23­24. 49. L&p 84:109. 50. L&p 84:110. 51. L&p 84:110, se også 1. Kor. 12:14­26. 52. Se Salme 116:15, Alma 42:8. 53. Se L&p 59:20­21 54. Herren har betrodd oss å ta oss av jorden. Han sa: "Det er nødvendig at jeg, Herren, skulle holde enhver ansvarlig som en forvalter over jordiske goder, som jeg har skapt og beredt for mine skapninger. Jeg, Herren, utstrakte himlene og dannet jorden, mine henders gjerninger; og alle ting deri er mine. Og det er min hensikt å sørge for mine hellige, for alle ting er mine" (L&p 104:13­15. Se også Åp. 7:3). 55. Se Johannes 13:34­35, 15:12, Rom. 12:10­13:8, Gal. 5:13, 1. Tess. 4:9, 1. Johannes 3:11­ 4:12, Mosiah 4:15, L&p 88:123. 56. Se JSo Matt. 6:38. 57. Se Rom. 2:7, L&p 75:5, 128:12, 132:19­24.