Oppstandelse Eldste Dallin H. Oaks I De tolv apostlers quorum Oppstandelse er langt mer enn bare gjenforening av en ånd og et legeme . . . Oppstandelsen er en gjenopprettelse som bringer tilbake "kjødelig for kjødelig" og "godt for det som er godt" (Alma 41:13). Jobs bok fremsetter et universelt spørsmål: "Når en mann dør, lever han da opp igjen?" (Job 14:14). Spørsmålet om oppstandelse fra de døde er et sentralt tema både i oldtidsskrifter og nyere hellig skrift. Oppstandelsen er en av pilarene i vår tro. Den gir mening til vår lære, motivasjon for vår adferd og håp for vår fremtid. I. JESU OPPSTANDELSE Den universelle oppstandelse ble en realitet med Jesu Kristi oppstandelse (se Matteus 27:52­53). På den tredje dagen etter sin død og begravelse kom Jesus frem fra graven. Han viste seg for flere menn og kvinner, og deretter for apostlene som var samlet. Tre av evangeliene beskriver denne begivenheten. Lukas er den mest utfyllende: "[Jesus] . . . sa til dem: Fred være med dere! Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så. Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i deres hjerter? Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. . . Da åpnet han deres forstand. . . Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag" (Lukas 24:36­39, 45­46). Frelseren ga apostlene enda et vitnesbyrd. Tomas, en av De tolv, hadde ikke vært sammen med dem da Jesus kom. Han fastholdt at han ikke ville tro hvis han ikke selv kunne se og føle. Johannes skriver: "Åtte dager deretter var hans disipler igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Deretter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender. Og rekk din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror" (Johannes 20:26­29). Tross disse bibelske vitnene avviser mange som kaller seg kristne, at oppstandelsen virkelig fant sted, eller de tilkjennegir alvorlig tvil om det. Som om det forventes og regnes med slik tvil, finnes det mange detaljer nedtegnet i Bibelen om at den oppstandne Kristus viste seg. I noen av disse viste han seg for en enkelt person, som Maria Magdalena ved graven. I andre viste han seg for større eller mindre grupper, som da han "ble sett av [ca.] fem hundre brødre på én gang" (1. Kor. 15:6). Mormons bok, et annet testamente om Jesus Kristus, forteller om mange hundre som så den oppstandne Herren personlig og rørte ved ham, følte på naglegapene i hendene og føttene hans og stakk sine hender i hans side. Frelseren innbød en stor folkemengde til å oppleve dette "den ene etter den andre" (3. Nephi 11:15), så de kunne vite at han var "Israels Gud og hele jordens Gud og [var] blitt drept for verdens synder" (3. Nephi 11:14). Mens han personlig virket blant disse trofaste menneskene, helbredet den oppstandne Kristus de syke og tok også "deres små barn, en for en, og velsignet dem" (3. Nephi 17:21). Denne følelsesfylte episoden var omkring 2.500 menn, kvinner og barn vitne til (se 3. Nephi 17:25). II. OPPSTANDELSEN AV JORDISKE Den mulighet at en jordisk person som er død vil bli bragt frem og skal leve igjen i et oppstandent legeme, har tent håp og skapt disputt gjennom mye av den skrevne historie. Med tillit til Skriftens tydelige læresetninger stadfester også siste-dagers-hellige at Kristus har "brutt dødens bånd" (Mosiah 16:7), og at "døden er oppslukt til seier" (1. Kor. 15:54, se også Mormon 7:5, Mosiah 15:8, 16:7­8, Alma 22:14). Fordi vi tror på Bibelens og Mormons boks beskrivelser av Jesu Kristi bokstavelige oppstandelse, aksepterer vi også uten videre Skriftens utallige læresetninger om at en lignende oppstandelse vil komme til alle mennesker som noen gang har levd på denne jorden (se 1. Kor. 15:22, 2. Nephi 9:22, Helaman 14:17, Mormon 9:13, L&p 29:26, L&p 76:39, 42­44). Som Jesus sa: "Jeg lever, og dere skal leve" (Johannes 14:19). Oppstandelsens bokstavelige og universelle natur er levende beskrevet i Mormons bok. Profeten Amulek forkynte: "Kristi død skal løse denne timelige døds bånd, så alle skal oppstå fra denne timelige død. Ånden og legemet skal forenes igjen til sin fullkomne skikkelse, både lemmer og ledd skal bringes tilbake til sin rette plass slik som vi er nå. . . Alle, både gamle og unge, både trell og fri, både mann og kvinne, både ugudelige og rettferdige skal få del i denne oppstandelse, og ikke så meget som et hår på deres hode skal gå tapt, men alt skal bringes tilbake til sin fullkomne skikkelse . . ." (Alma 11:42­44). Også Alma forkynte at i oppstandelsen skal alt "føres tilbake til sin rette og fullkomne tilstand" (Alma 40:23). Mange levende vitner kan vitne om den bokstavelige oppfyllelsen av disse Skriftens forsikringer om oppstandelsen. Mange, også i min egen utvidede familie, har sett en av sine kjære avdøde i et syn eller at de personlig har tilkjennegitt seg for dem, og har bevitnet at de har fått tilbake den "rette og fullkomne tilstand" de hadde i sine beste år i dette liv. Enten disse var tilkjennegivelser av personer som allerede var oppstandne eller av rettferdige ånder som ventet på en sikker oppstandelse, er menneskets oppstandelse reell og klar. Hvilken trøst det er å vite at alle som har blitt berøvet i livet på grunn av fødselsskader, skader påført senere i livet, sykdom eller naturlig alderdomssvekkelse, vil oppstå i sin "rette og fullkomne tilstand". III. OPPSTANDELSENS BETYDNING Jeg lurer på om vi fullt ut verd- setter den enorme betydningen vår tro har når det gjelder en bokstavelig, universell oppstandelse. Forvissningen om udødelighet er fundamental i vår tro. Profeten Joseph Smith erklærte: "De fundamentale prinsipper i vår religion er apostlenes og profetenes vitnesbyrd om Jesus Kristus, at han døde, ble begravet, oppsto på den tredje dag og fór opp til himmelen; og alt annet som henhører til vår religion, er bare supplement til dette." (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 88.) Av alle ting i Frelserens store virke, hvorfor valgte profeten Joseph Smith vitnesbyrdet om Frelserens død, begravelse og oppstandelse som det fundamentale prinsipp i vår religion, og sa at "alt annet . . . er bare supplement til det"? Svaret finnes i det faktum at Frelserens oppstandelse står sentralt i det profetene kaller "den store og evige plan til befrielse fra døden" (2. Nephi 11:5). På vår evige reise er oppstandelsen den store milepæl som betegner slutten på jordelivet og begynnelsen på udødeligheten. Herren beskrev hvor viktig denne vitale overgangen er, da han sa: "Og således beskikket jeg, Herren Gud, menneske dets prøvetids dager--for at det ved sin naturlige død kunne bli oppreist i udødelighet til evig liv, ja, så mange som ville tro" (L&p 29:43). På samme måte forkynner Mormons bok: "For likesom døden er kommet til alle mennesker, må der nødvendigvis være en kraft til oppstandelse for å oppfylle den store Skapers barmhjertige plan (2. Nephi 9:6). Vi vet også fra nyere åpenbaring at uten en gjenforening av vår ånd og vårt legeme i oppstandelsen kunne vi ikke motta en "fylde av glede" (L&p 93:33­34). Når vi forstår hvilken avgjørende plass oppstandelsen har i "forløsningsplanen" som styrer vår evige reise (Alma 12:25), ser vi hvorfor apostelen Paulus forkynte at "dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da . . . er vår forkynnelse intet, og den tro dere har, er intet" (1. Kor. 15:13­14). Vi forstår også hvorfor apostelen Peter refererte til det faktum at Gud Faderen etter sin store miskunn "har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde" (1. Peter 1:3, se også 1. Tess. 4:13­18). IV. OPPSTANDELSEN FORANDRER VÅRT SYN PÅ JORDELIVET Det "levende håp" vi får på grunn av oppstandelsen er vår overbevisning om at døden ikke er slutten på vår identitet, men bare et nødvendig ledd i den planlagte overgangen fra jordelivet til udødelighet. Dette håpet forandrer hele perspektivet på jordelivet. Forsikringen om oppstandelse og udødelighet påvirker vårt syn på jordelivets fysiske utfordringer, hvordan vi lever vårt liv på jorden og hvordan vi forholder oss til mennesker omkring oss. Forsikringen om oppstandelse gir oss styrke og perspektiv til å utholde de jordiske utfordringer som møter oss og våre kjære, som de fysiske, mentale eller følelsesmessige ufullkommenheter vi er født med eller tilegner oss i livets løp. På grunn av oppstandelsen vet vi at disse jordelivets ufullkommenheter bare er midlertidige! Forsikringen om oppstandelsen gir oss også en kraftig motivasjon til å holde Guds bud i jordelivet. Oppstandelse er langt mer enn bare gjenforening av en ånd og et legeme som holdes i gravens fangenskap. Vi vet fra Mormons bok at oppstandelsen er en gjenopprettelse som bringer tilbake "kjødelig for kjødelig" og "godt for det som er godt" (Alma 41:13, se også vers 2­4 og Helaman 14:31). Profeten Amulek forkynte: "Den samme ånd som er i besittelse av eders legemer på den tid I går ut av dette liv, har makt til å besitte eders legeme i den evige verden" (Alma 34:34). Derfor, når man forlater dette liv og går over i det neste, "skal de som er rettferdige, fremdeles være rettferdige" (2. Nephi 9:16), og et "hvilket som helst intelligent prinsipp vi tilegner oss i dette liv, vil være med oss i oppstandelsen" (L&p 130:18). Gjenopprettelsens prinsipp innebærer også at de som ikke er rettferdige på jorden, ikke vil oppstå som rettferdige i oppstandelsen (se 2. Nephi 9:16, 1. Kor. 15:35­44, L&p 88:27­32). Videre, hvis ikke våre synder på jorden har blitt renset bort og utslettet ved omvendelse og tilgivelse (se Alma 5:21, 2. Nephi. 9:45­46, L&p 58:42), vil vi oppstå med en "klar erindring" (Alma 11:43) og en "fullkommen kunnskap om all vår skyld og vår urenhet" (2. Nephi 9:14, se også Alma 5:18). Alvoret i dette understrekes av de mange skriftstedene som viser at oppstandelsen følges umiddelbart av den endelige dom (se 2. Nephi 9:15, 22, Mosiah 26:25, Alma 11:43­44, 42:23, Mormon 7:6, 9:13­14). "Dette liv er [virkelig] den tiden menneskene har fått for å forberede seg til å møte Gud" (Alma 34:32). Forsikringen om at oppstandelsen vil innbefatte en anledning til å få være sammen med våre familiemedlemmer--ektemann, hustru, foreldre, brødre og søstre, barn og barnebarn--er en kraftig oppfordring til oss om å oppfylle våre familieforpliktelser i jordelivet. Det hjelper oss å leve sammen i kjærlighet i dette liv, i forventning om gledelige gjenforeninger og forhold i det neste. Vår sikre kunnskap om en oppstandelse til udødelighet gir oss også mot til å møte vår egen død--også det vi kunne kalle en for tidlig død. Derfor så Ammons folk i Mormons bok "ikke på døden med den minste skrekk, på grunn av sitt håp og sin overbevisning om Kristus og oppstandelsen, derfor var døden oppslukt for dem ved Kristi seier over den" (Alma 27:28). Forsikringen om udødelighet hjelper oss også å holde ut den jordiske adskillelsen når våre kjære dør. Vi har alle grått over et dødsfall, sørget ved en begravelse eller lidd ved en grav. I hvert fall har jeg gjort det. Vi skulle alle prise Gud for forsikringen vi har om oppstandelse som gjør våre jordiske adskillelser midlertidige og gir oss håp og styrke til å fortsette. V. OPPSTANDELSEN OG TEMPLER Vi lever i en fantastisk tid når det gjelder tempelbygging. Det er også en konsekvens av vår tro på oppstandelsen. For noen måneder siden hadde jeg anledning til å være med president Hinckley til innvielsen av et nytt tempel. I de hellige omgivelsene hørte jeg ham si: "Templer står som vitner om vår overbevisning om udødeligheten. Templene våre dreier seg om livet bortenfor graven. Det er f.eks. ikke behov for å bli viet i templet hvis vi bare er opptatt av å være gift i den tiden vi lever på jorden." Denne profetiske undervisningen ga meg større innsikt. Templene våre er levende, virksomme vitnesbyrd om vår tro på oppstandelsen. De er de hellige omgivelsene hvor levende stedfortredere kan utføre alle de nødvendige ordinanser som kreves på jorden, på vegne av dem som oppholder seg i åndeverdenen. Alt dette ville vært uten betydning hvis vi ikke hadde forsikringen om universell udødelighet og mulighet for evig liv på grunn av vår Herre og Frelser Jesu Kristi oppstandelse. Vi tror på en bokstavelig, universell oppstandelse for alle mennesker på grunn av "Israels Helliges oppstandelse" (2. Ne. 9:12). Vi vitner også om "Den levende Kristus". Som det ble uttrykt i apostlenes nylig utgitte erklæring ved samme navn: "Vi vitner høytidelig om at hans liv, som er sentralt i hele menneskehetens historie, hverken begynte i Betlehem eller ble avsluttet på Golgata. . . Som hans rettmessig ordinerte apostler bærer vi vitnesbyrd om at Jesus er den levende Kristus, Guds udødelige Sønn. Han er den store kong Immanuel, som i dag står ved sin Faders høyre hånd. Han er verdens lys, liv og håp. Hans vei er den sti som fører til lykke i dette liv og evig liv i den kommende verden." ("Den levende Kristus--Apostlenes vitnesbyrd", 1. jan. 2000.) Jeg vitner om at dette er en realitet, og at hans og vår oppstandelse er en realitet, i Jesu Kristi navn, amen.