Berøringen av Mesterens hånd President Boyd K. Packer Fungerende president for De tolv apostlers quorum "Vi begår alle feiltrinn. . . Det er da naturlig for oss å føle skyld og ydmykelse og lidelse vi selv ikke kan kurere. Det er da forsoningens helbredende kraft kommer til hjelp." Å oppholde embedsmennene og funksjonærene er en stor beskyttelse for Kirken. Herren befalte at "det skal ikke bli gitt noen å gå ut og forkynne mitt evangelium, eller bygge opp min kirke, uten at han er ordinert av en som har myndighet og som kirken vet har myndighet, og er blitt behørig ordinert av kirkens ledere".1 På denne måten vet Kirkens medlemmer i alle organisasjoner over hele verden hvem de sanne budbringere er. Jeg har til hensikt å lindre smerten til dem som lider av de svært belastende skyldfølelser. Jeg føler meg som legen som begynner behandlingen med å si: "Dette kan komme til å gjøre litt vondt. . ." Vi har alle i det minste hatt beføling med de samvittighetskvaler som følger våre feiltrinn. Johannes sa at "dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss".2 Deretter sa han det enda sterkere: "Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi [Herren] til en løgner, og hans ord er ikke i oss."3 Vi føler alle noen ganger, og noen av oss svært ofte, samvittighetsnag på grunn av noe galt vi har gjort eller noe vi har unnlatt å gjøre. Denne skyldfølelsen er for ånden det smerte er for det fysiske legemet. Men skyldfølelse kan være tyngre å bære enn fysisk smerte. Fysisk smerte er naturens varslingssystem som signaliserer at noe trenger å bli rettet på eller renset eller behandlet, kanskje også fjernet kirurgisk. Skyldfølelse, eller samvittighetskvaler, kan ikke helbredes på samme måte. Hvis du bærer på tyngende skyldfølelse, skuffelse, feiltrinn eller skam, finnes det et botemiddel. Det er ikke min mening å såre dine ømme følelser, men å hjelpe deg og dem du er glad i. Profetene lærer oss hvor smertefull skyldfølelse kan være. Mens jeg leser hva de har sagt, så vær forberedt på meget sterke ord. Likevel skal jeg ikke lese de sterkeste uttalelsene deres. Profeten Alma beskrev sin skyldfølelse slik: "Jeg ble plaget av en evig pine, for min sjel var i høyeste grad opprørt og plaget av alle mine synder."4 Profetene velger svært illustrerende ord. Plaget betyr opprinnelig "tortur".5 I gammel tid var en torturbenk en ramme som offeret ble lagt på med ankler og håndledd bundet til en spindel som man kunne skru til for å forårsake uutholdelig smerte. Opprørt (det engelske "harrow" [harv]) er en ramme med tinner i. Når den blir trukket langs jordsmonnet, river den opp og lager furer i jorden. Skriften taler ofte om sjeler og sinn som "opprøres" av skyldfølelse.6 Pine står opprinnelig for "tommeskrue", et torturredskap som forårsaket så stor smerte at selv en uskyldig ville tilstå.7 Profetene taler om "bitterhets galde"8 og sammenligner ofte smerten forbundet med skyldfølelse med ild og svovel. Kong Benjamin sa at de onde vil "overgis . . . til en fryktelig beskuelse av sine egne synder og dårligheter som får dem til å trekke seg tilbake fra Herrens nærhet i en tilstand i elendighet og evig pine".9 Profeten Joseph Smith sa: "En mann er sin egen bøddel og fordømmer seg selv. . . Skuffelsens pine i mannens [eller kvinnens] sinn er like reelt som en brennende sjø av ild og svovel."10 Denne sjøen av ild og svovel, som alltid brenner, men aldri fortæres, er Skriftens beskrivelse av helvete.11 Sett at det ikke fantes noe botemiddel, ingen måte å lindre åndelig smerte på eller fjerne skyldfølelsens kvaler. Sett at ethvert feiltrinn, enhver synd, ble tillagt de øvrige som piner og opprører en, og at pinen ville pågå i all evighet. Altfor mange av oss bærer på unødige byrder av skyld og skam. Skriften sier at det "nødvendigvis må være en motsetning i alt". Hvis ikke "kunne ikke rettferdighet eksistere",12 heller ikke lykke eller glede, og ingen forløsning. Tredje trosartikkel lyder: "Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser." Forsoningen tilbyr forløsning fra åndelig død og fra lidelse forårsaket av synd. Av en eller annen grunn tror vi at Kristi forsoning bare kommer til anvendelse ved slutten av jordelivet til forløsning fra fallet, fra åndelig død. Den er langt mer enn som så. Den er en alltid eksisterende kraft som kan trekkes på i dagliglivet. Når vi pines og opprøres eller plages av skyld eller er tynget av sorg, kan Han helbrede oss. Selv om vi ikke fullt ut forstår hvordan Kristi forsoning ble utført, kan vi erfare "Guds fred, som overgår all forstand".13 Evangeliets plan er "lykkens store plan".14 Det strider mot Guds natur og mot menneskets egen natur å finne lykke i ugudelighet. "Ugudelighet har aldri vært lykke."15 Vi er klar over at noe engstelse og depresjon skyldes fysiske forstyrrelser, men mye av det (kanskje det meste) er ikke legemlig, men åndelig smerte. Åndelig smerte som forårsakes av skyld, kan erstattes med fred i sinnet. I motsetning til de hårde ordene som fordømmer synd, kan dere høre de beroligende, helbredende barmhjertighetens ord som skaper balanse i forhold til det krassere ordet rettferdighet. Alma sa: "Min sjel er forløst fra bitterhets galde og syndens bånd. Jeg var i den mørkeste avgrunn, men nå ser jeg Guds vidunderlige lys. Min sjel var knust av evig pine, men . . . min sjel pines ikke mer."16 "Jeg husket alle mine synder og overtredelser som jeg ble pint for med helvetes kvaler. . . Og . . . mens jeg ble plaget med pinsler, mens jeg ble opprørt ved tanken på mine mange synder, se, da husket jeg også å ha hørt min far profetere til folket angående Jesu Kristi, Guds Sønns, komme for å sone for verdens synder. Da mitt sinn ble grepet av denne tanken, ropte jeg i mitt hjerte: O Jesus, du Guds Sønn, ha medlidenhet med meg som er i bitterhets galde og omgitt av dødens evige lenker. Og se nå, da jeg tenkte dette, kunne jeg ikke mer huske min smerte, jeg ble ikke opprørt mer av erindringen om mine synder. O, hvilken glede og hvilket vidunderlig lys jeg så, ja, min sjel ble fylt med like så stor glede som min smerte hadde vært!"17 Vi begår alle feiltrinn. Noen ganger skader vi oss selv og forvolder alvorlig skade på andre på måter som vi alene ikke kan rette opp. Vi knuser ting vi ikke kan reparere. Det er da naturlig for oss å føle skyld og ydmykelse og lidelse som vi selv ikke kan kurere. Det er da forsoningens helbredende kraft kommer til hjelp. Herren sa: "For se, jeg, Gud, har lidt dette for alle, forat de ikke skulle lide hvis de ville omvende seg."18 Hvis Kristus ikke hadde utført sin forsoning, ville straffen for hvert feiltrinn bli tillagt tidligere feiltrinn. Livet ville vært håpløst. Men han ofret villig for at vi kunne bli forløst. Og han sa: "Se, den som har omvendt seg fra sine synder, er tilgitt, for jeg, Herren, kommer dem ikke mer ihu."19 Esekiel sa: Hvis "den ugudelige gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø. Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham." 20 Tenk på det, ikke bli tilregnet ham! Vi kan til og med "oppnå tilgivelse for [våre] synder".21 Dåp ved nedsenkning utføres til forlatelse for våre synder. Den pakten kan fornyes ved å ta del i nadverden hver uke.22 Forsoningen har praktisk, personlig og daglig verdi, anvend den i ditt liv. Den kan aktiveres med en så enkel begynnelse som en bønn. Du vil ikke deretter være fri for vanskeligheter og feiltrinn, men du kan fjerne skyldfølelsen ved omvendelse og få fred. Jeg siterte 3. trosartikkel. Den har to deler: "Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning [og nå betingelsen] ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser." Rettferdigheten krever at det ilegges en straff.23 Skyld hviskes ikke ut uten smerte. Det er lover å adlyde og ordinanser å motta, og det er en straff å sone. Fysisk smerte krever behandling og forandret livsstil. Slik er det også med åndelig smerte. Det må være omvendelse og disiplinering, for det meste selvdisiplin. Men for å gjenvinne vår uskyld etter alvorlig overtredelse må vi bekjenne for biskopen, som er den utnevnte dommer. Herren lovet: "Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere."24 Dette åndelige hjertekirurgiske inngrepet kan, i likhet med inngrep i legemet, medføre smerte og kreve en endring av vaner og oppførsel. Men i begge tilfeller bringer bedringen nytt liv og fred i sinnet. Da himlene ble åpnet og Faderen og Sønnen sto foran Joseph Smith, sa Faderen 7 ord: "Dette er min elskede Sønn. Hør ham!"25 Åpenbaring på åpenbaring fulgte, og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige26 ble organisert. Han selv erklærte at den var "den eneste sanne og levende kirke på hele jordens overflate".27 Peter, Jakob og Johannes gjenga det høyere prestedømme, og døperen Johannes Det aronske prestedømme. Evangeliets fylde var åpenbart. Etter åpenbaringene som kom, og ennå kommer til hans kirke, har alt som er blitt trykt eller forkynt, sunget eller bygget, undervist eller kringkastet, blitt gjort for at menn og kvinner og barn kan kjenne Kristi forløsende innflytelse i sitt daglige liv, og ha fred. Han sa: "Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere."28 Som en blant hans apostler vitner jeg om ham og om den alltid eksisterende kraft i hans forsoning. Fra disse edle ordene rettferdighet og barmhjertighet, advarsel og håp i Skriften vender jeg meg til det selvsamme budskapet i versene til et enkelt dikt: Den var medtatt og full av merker, og auksjonarius syntes ikke det var bryet verd å kaste bort tid på den gamle fiolinen, men han holdt den opp med et smil: "Hva byr dere, godtfolk?" ropte han. "Hvem åpner budet for meg?" "En dollar, en dollar", så "To!" "Bare to? To dollar, og hvem byr tre? Tre dollar, første gang, tre dollar annen gang, den går for tre --" Men nei, bakerst i salen, langt bak, kom en gråhåret mann frem og tok opp buen. Han strøk støvet av den gamle fiolinen og strammet de løse strengene. Han spilte en melodi, rent og nydelig Slik som en engel synger.   Musikken stilnet, og auksjonarius sa med dempet, lav stemme: "Hva byr dere for den gamle fiolinen?" Og han holdt den opp sammen med buen. "Ett tusen dollar, og hvem byr to? To tusen! Og hvem byr tre? Tre tusen første, tre tusen annen og -- solgt!" sa han. Folk klappet, men noen av dem gråt. "Vi forstår ikke helt hva forandret dens verdi?" Svaret kom fort: "Berøringen av en mesters hånd."   Og mangt et menneske med uorden i sitt liv, medtatt og merket av synd, auksjoneres bort billig til den tankeløse hop, slik som den gamle fiolinen. En rett linser, et glass vin, et spill -- og han drar videre. Han "bys på" første gang, han "bys på" annen gang og han "går" nesten for summen. Men Mesteren kommer, og den tåpelige hop kan aldri helt forstå verdien av en sjel og den forandring som skjer ved berøringen av Mesterens hånd.29 Det ber jeg om, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. L&p 42:11 2. 1. Joh. brev 1:8. 3. 1. Joh. brev 1:10. 4. Alma 36:12, uthevelse tilføyd. 5. Se Mosiah 27:29, Alma 36:12, 16–17, Morm. 9:3. 6. Se 2. Ne. 9:47, Alma 14:6, 15:3, 36:12, 17, 19, 39:7. 7. Se Mosiah 2:39, 3:25, 5:5, Moro. 8:21. 8. Se Alma 41:11, Ap.gj. 8:23, Mosiah 27:29, Alma 36:18, Morm. 8:31, Moro. 8:14. 9. Mosiah 3:25. 10. Deseret News, 8. juli 1857, s. 138. 11. Se Åp. 20:10, 21:8, 2. Ne. 9:16, 19, 26, 28:23, Jakobs bok 3:11, 6:10, Mosiah 3:27, Alma 12:17, 14:14, L&p 63:17, 76:36. 12. 2. Ne. 2:11. 13. Filipp. 4:7. 14. Alma 42:8. 15. Alma 41:10, se også v. 11. 16. Mosiah 27:29. 17. Alma 36:13, 17–20. 18. L&p 19:16. 19. L&p 58:42, se også Hebr. 8:12, 10:17. 20. Esek. 33:15–16. 21. Mosiah 4:12, se også 2. Ne. 25:26, 31:17, Mosiah 3:13, 4:11, 15:11, Alma 4:14, 7:6, 12:34, 13:16, Hel. 14:13, 3. Ne. 12:2, 30:2, Moro. 8:25, 10:33. 22. Se L&p 27:2. 23. Se Alma 42:16–22. 24. Esek. 36:26. 25. JS–H 1:17. 26. Se L&p 115:4. 27. L&p 1:30. 28. Joh. 14:27. 29. Myra Brooks Welch: "The Touch of the Master's Hand", The Gospel Messenger, Brethren Press, 26. februar. 1921.