Eldste Darwin B. Christenson
i De sytti
"Når våre unge brødre og søstre får lære om evangeliet, utvikler de naturlig en dyp kjærlighet til Jesus og våre profeter."
Mine kjære brødre og søstre. En velsignelse ved å være medlem av Kirken er det privilegium å føle og bære vitnesbyrd, noe som også kan uttrykkes i en handling eller et eksempel.
Min hustru og jeg kommer aldri til å glemme en ung bror som sto i det kraftige regnet ved nedleggelsen av hjørnestenen for Recife Brasil tempel i desember i fjor.
Da president Hinckley og president Faust kom fra templet og inn i hans synsfelt, strammet denne lille gutten, omkring ti år gammel, og som jeg vil kalle David, seg opp mot vinden og regnet. Den hvite skjorten og buksene hans var gjennomvåte, og han sto der tapper og bestemt som en liten soldat og viste at han faktisk var i nærvær av Herrens egne profeter, seere og åpenbarere.
David er representativ for de mange flotte unge som er Kirkens fremtid. Kjærlige foreldre har, med Primær-lærernes hjelp, lært ham å hedre, elske og følge profetene. Når våre unge brødre og søstre får lære om evangeliet, utvikler de naturlig en dyp kjærlighet til Jesus og våre profeter, slik som David. Som foreldre og lærere har vi ansvar for og anledning til å styrke denne spede kjærlighet og respekt.
På grunn av denne omhyggelige veiledning vil vitnesbyrd stadig vokse over tid til de til slutt er grunnlagt på personlig mottatt åpenbaring.
Som det så gripende ble demonstrert av David, vår unge bror i regnet, er familien Kirkens grunnleggende, evige organisasjon, som har lært ham så mye. Ved undervisning vil han få sitt eget personlige vitnesbyrd om at Jesus er den levende Guds Sønn og at Frelseren ved sin forsoning så fullkomment oppfylte sitt løfte om forløsning. Joseph Smith er den første profet i denne gjenopprettelsen. Gordon B. Hinckley er vår nåværende levende og kjærlige profet.
David kommer til å vokse opp med kunnskap om at han skal reise på misjon. Hans far vil ofte snakke om velsignelsene ved sin egen misjon. Han representerer fedrene i Sion som er trofaste prestedømsbærere.
Davids mor vil bygge opp enhet i familien ved å innføre viktige og varige familietradisjoner. Hun er representativ for mødre som er ivrige etter å se barna vokse og som kan tørke deres tårer og jevne ut mange av jordelivets daglige skrukker, så vel som skrukkene i skjørt og skjorter.
Langs Recifes vakre strender er det satt opp skilt som angir at badende trygt kan svømme i havet, hvis de bare holder seg til områdene mellom strendene og revet. De som svømmer eller surfer utenfor revet, utsetter seg for angrep fra haier som utgjør en stadig trussel og har forårsaket et betydelig antall skader og dødsfall.
Som skiltene på stranden gir Herren og hans profeter inspirert veiledning til jordiske sønner og døtre så de kan unngå jordelivets alltid tilstedeværende haier–pornografi, narkotika og synder som kan redusere eller kvele den iboende forståelse av det guddommelige som Herren ønsker at hans barn skal nyte godt av. Denne veiledning fra himmelen sørger Gud for på grunn av sin uuttømmelige, personlige kjærlighet til hvert av sine barn. Bønn, Skriften og faste er tilgjengelig for alle som vil bruke dem.
"Familien–en erklæring til verden" (Liahona, okt. 1998, s. 24) er en skattet ressurs, et inspirert dokument som våre profeter har gitt oss. La oss lære av den om og om igjen.
Så vil vi, som omsorgsfulle foreldre, gjøre alt som er nødvendig for å beskytte og hjelpe våre David'er, som er våre barn, barnebarn og andre kjære.
Alma den yngre underviste sine sønner individuelt. Han sier at han underviste Helaman i hans ungdom (se Alma 36:3), akkurat som vi ser David lære i sin ungdom. Davids far kan lage en omskrivning: "O David, min sønn, husk å søke visdom i din ungdom, ja, lær i din ungdom å holde Guds bud" (Alma 37:35).
David lærer at han aldri må ta en eneste liten tur ut i livets forurensede vann, for han vet at jordelivets haier kan rive bort et voksende vitnesbyrds spede muskler. Han vet også at han ikke trenger å følge dem som oppfordrer ham til å protestere ved å utstyre seg med piercing og tatovering.
Før David reiser hjemmefra for å begynne sin misjonærtjeneste, vil det være en velsignelse for ham å bli undervist individuelt, av sin egen far, slik Alma så vakkert lærte sin sønn Helaman: "Ja, rop til Gud om bistand, la alle dine gjerninger være for Herren. . . Søk råd hos Herren i alt du foretar deg" (Alma 37:36–37).
Helt fra begynnelsen av i Mormons bok lærer vi om foreldrerollen. Far Lehi sørget for den grunnleggende bakgrunn som ga hans sønn Nephi grunn til å komme med det berømte utsagnet: "Jeg, Nephi, ble født av gode foreldre, og ble derfor undervist i min fars lærdommer" (1. Nephi 1:1).
Til Laman og Lemuel ga far Lehi en vakker sammenligning i mektig undervisning: "O, måtte du bli lik denne elv og alltid bevege deg mot all rettferdighets kilde. . . O, måtte du bli lik denne dal, fast og standhaftig, og urokkelig i å holde Herrens befalinger" (1. Nephi 2:9–10).
Enos ble voksen, og mens han var ute i skogen på jakt, kom han til å huske sin far Jakobs livslange undervisning og gi akt på den. Enos bestemte seg for å prøve disse læresetningene, så han ropte til Gud "hele dagen" og fortsatte gjennom natten. Til slutt kom røsten: "Enos, dine synder er deg forlatt, og du skal bli velsignet" (Enos 1:4–5). Så forandret Enos sitt liv og gikk omkring og underviste.
Den mektige og store profeten Enok ga sitt opphav ære da han sa: "Min far lærte meg alle Guds veie" (Moses 6:41).
Måtte alle våre David'er bli så godt forberedt til tjeneste.
Vi elsker alle å være til tjeneste. Som en som er velsignet med å få yte tjeneste, vil jeg gi uttrykk for at jeg setter pris på støtten fra min vakre hustru, på våre barn og deres ektefeller, på våre barnebarn, på våre brødre og søstre, på deres familier, på våre misjonærer som er varige eksempler på forpliktelse, på venner som hele tiden gir støtte, på det fine folket i Brasil, på ledere, på profeter, og spesielt på vår Herre og Frelser. Kirken er sann.
Dette sier jeg i Jesu Kristi navn, amen.
Previous
