Personlig forberedelse til templets velsignelser Eldste Russell M. Nelson I De tolv apostlers quorum "De som går inn i templet, skal også være hellige. . . Vi kan bare bli hellige gjennom vedvarende og iherdige personlige anstrengelser." Under president Gordon B. Hinckleys inspirerte ledelse er templene nå mer tilgjengelig enn noen gang før. Utenpå hvert enkelt tempel står ordene "Helliget Herren."1 Ordene tilkjennegir at både templet og formålet med det er hellig. De som går inn i templet, skal også være hellige.2 Det kan være lettere å gi betegnelsen hellig til en bygning enn til et folk. Vi kan bare bli hellige gjennom vedvarende og iherdige personlige anstrengelser. Ned gjennom tidene har Herren advart oss mot vanhellighet. Nephis bror Jakob skrev: "Jeg ville tale til eder om hellighet, men da I ikke er hellige, og I betrakter meg som en lærer, må jeg . . . undervise eder om følgene av synd."3 Jeg føler det samme ansvar for å undervise. Etter hvert som templer blir beredt for våre medlemmer, må våre medlemmer forberede seg til templet. TEMPLET Templet er Herrens hus. Selve grunnlaget for hver ordinans og pakt i templet--som er kjernen i frelsen --er Jesu Kristi forsoning. Hver aktivitet, hver leksjon, alt vi gjør i Kirken, innrettes mot Herren og hans hellige hus. Vår innsats for å forkynne evangeliet, fullkommengjøre de hellige og forløse de døde, alt dette leder til templet. Hvert hellig tempel er et symbol på vårt medlemskap i Kirken4 og er et tegn på vår tro på et liv etter døden og er et hellig skritt mot evig herlighet for oss og våre familier. President Hinckley har sagt at "disse enestående og praktfulle bygningene og ordinansene som forrettes i dem, representerer det ypperste i vår gudsdyrkelse. Disse ordinansene blir de dypeste uttrykk for vår teologi."5 Å gå inn i templet er en enestående velsignelse. Men først må vi være verdige. Vi skulle ikke skynde oss. Vi kan ikke ta noen snarveier i forberedelsen og risikere at vi bryter pakter vi ikke er beredt til å inngå. Det ville være verre enn å la være å inngå dem. BEGAVELSEN I templet mottar vi en begavelse som bokstavelig talt er en gave. Når vi mottar denne gaven, skulle vi forstå hvor viktig den er og hvor viktig det er å holde hellige pakter. Hver tempelordinans "er ikke bare et ritual vi gjennomgår, men er handling med høytidelige løfter."6 Tempelbegavelsen ble gitt ved åpenbaring. Derfor forstås den best ved åpenbaring når vi søker i oppriktighet og i ydmyk bønn.7 President Brigham Young sa: "Din begavelse består i at du mottar i Herrens hus alle de ordinanser som er nødvendige for deg etter at du har forlatt dette liv, slik at du kan være i stand til å gå tilbake til Faderens nærhet og motta din evige opphøyelse."8 MYNDIGHET TIL Å BESEGLE Når vi forbereder oss til å motta begavelsen og andre ordinanser i templet, skulle vi forstå prestedømmets myndighet til å besegle. Jesus henviste til denne myndighet for lenge siden da han lærte sine apostler: "Det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen."9 Den samme myndighet er blitt gjengitt i disse siste dager. På samme måte som prestedømmet er evig--uten begynnelse eller ende--er også virkningen av prestedømmets ordinanser som binder familiene sammen i all evighet, evig. Tempelordinanser, pakter, begavelser og beseglinger gjør det mulig for enkeltpersoner å bli forsonet med Herren, og for familier å bli beseglet etter døden. Ved å holde templets pakter, blir vi kvalifisert til evig liv, som er den største gave Gud har til mennesket.10 Evig liv er mer enn udødelighet. Evig liv betyr opphøyelse i den høyeste himmel, det liv som Gud lever. TEMPELANBEFALING Forberedelse innebærer også å bli kvalifisert til en tempelanbefaling. Vår Forløser forlanger at hans templer blir beskyttet mot vanhelligelse. Intet urent kan komme inn i hans hellige hus.11 Men alle som forbereder seg godt, er velkommen. Alle som ber om en tempelanbefaling, vil bli intervjuet av en dommer i Israel--biskopen--og av en stavspresident.12 De har nøklene til prestedømmets myndighet og er ansvarlige for å hjelpe oss å vite når vi er forberedt og når det passer for oss å gå inn i templet. I intervjuet vil de vurdere flere viktige spørsmål. De vil spørre om vi etterlever tiendeloven, om vi holder Visdomsordet, og om vi støtter Kirkens autoriteter. De vil spørre om vi er ærlige, om vi er moralsk rene og om vi hedrer skaperkraften som en hellig forvaltning fra vår Skaper. Hvorfor er disse spørsmålene så viktige? Fordi de adskiller oss åndelig sett. De hjelper oss å fastslå om vi virkelig lever som paktens barn13 og er i stand til å motstå fristelse fra syndens tjenere.14 Disse intervjuene hjelper oss å avgjøre om vi er villige til å leve i overensstemmelse med den sanne og levende Guds vilje, eller om våre hjerter fremdeles "henger ved rikdommer og verdens verdiløse ting".15 Slike krav er ikke vanskelige å forstå. Fordi templet er Herrens hus, blir normene for å komme inn fastsatt av ham. Man kommer inn som hans gjest. Å ha en tempelanbefaling er et uvurderlig privilegium og et synbart tegn på lydighet mot Gud og hans profeter.16 FYSISK FORBEREDELSE TIL TEMPLET Man forbereder seg fysisk til templet ved å kle seg skikkelig. Det er ikke et sted for uformelt antrekk. "Vi skulle kle oss på en slik måte at vi uten å føle ubehag kunne være tilstede på et nadverdsmøte eller en tilsvarende ærverdig sammenkomst."17 Inne i templet er alle kledd i uklanderlig hvitt for å minne oss om at Gud skal ha et rent folk.18 Nasjonalitet, språk eller stilling i Kirken kommer i annen rekke. I dette demokratiske antrekk sitter alle ved siden av hverandre og betraktes som likeverdige i vår Skapers øyne.19 Brud og brudgom kommer inn i templet for å gifte seg for tid og all evighet. Bruden har der på seg en hvit kjole, med lange ermer, av beskjedent snitt og stoff, og helt uten overdådig pynt. Brudgommen er også kledd i hvitt. Og brødrene som kommer for å overvære vielsen, er ikke kledd i smoking. Å ha på seg tempelkledning har en dyp symbolsk betydning. Det representerer en vedvarende forpliktelse.20 På samme måte som Frelseren var et eksempel på behovet for å holde ut til enden, bruker vi tempelkledningen trofast som en del av Guds varige rustning.21 På denne måten viser vi at vi har tro på ham og hans evige pakter med oss.22 ÅNDELIG FORBEREDELSE TIL TEMPLET I tillegg til den fysiske forberedelse forbereder vi oss åndelig. Fordi templets ordinanser og pakter er hellige, er vi høytidelig forpliktet til ikke å snakke utenfor templet om det som foregår i templet. Men det er noen prinsipper vi kan behandle. Hvert tempel er et lærdommens hus.23 Vi blir der undervist i Mesterens vei.24 Hans veier adskiller seg fra andres veier. Hans vei er gammel og rik på symbolikk. Vi kan lære mye ved å fordype oss i den realitet som hvert enkelt symbol står for.25 Det vi lærer i templet, er meget enkelt og meget vakkert. Det blir forstått av den ydmyke, men kan også begeistre de skarpeste hjerner. Åndelig forberedelse styrkes ved studium. Jeg liker å anbefale at medlemmer som reiser til templet for første gang, studerer de korte avnittene i Bible Dictionary under syv emner (engelsk):26 "Anoint,"27 "Atonement,"28 "Christ,"29 "Covenant,"30 "Fall of Adam,"31 "Sacrifices"32 og "Temple."33 Ved å gjøre det vil dere få en fast grunnvoll. Man kan også lese i Det gamle testamente34 og i Mosebøkene og Abrahams bok i Den kostelige perle. En slik gjennomgåelse av gammel hellig skrift vil være enda mer opplysende etter at man er blitt kjent med tempelbegavelsen. Disse bøkene viser klart at tempelarbeidet er av gammel dato.35 Med hver ordinans følger en pakt, et løfte. En pakt inngått med Gud er ikke restriktiv, men gir beskyttelse. Dette er ikke noe nytt begrep. Hvis f.eks. vår vannkilde ikke er ren, filtrerer vi vannet for å skille ut skadelige partikler. Guddommelige pakter hjelper oss å filtrere ut urenhet i vårt sinn som kan skade oss. Når vi velger å fornekte oss all ugudelighet,36 mister vi ikke noe av verdi og mottar det evige livs herlighet. Paktene begrenser oss ikke, men løfter oss ut over grensene for vår egen makt og forståelse. EVIG PERSPEKTIV President Hinckley har forklart dette vidtrekkende perspektiv: "Men det er et mål hinsides oppstandelsen," sier han. "Det er opphøyelse i vår Faders rike. . . Det vil begynne med at vi godtar ham som vår evige Fader og hans Sønn som vår levende Forløser. Det vil innbefatte at man deltar i forskjellige ordinanser, hver av dem viktig og nødvendig. Den første av disse er dåp ved nedsenkning i vann. Uten denne kan, ifølge Frelseren, et menneske ikke komme inn i Guds rike. Så følger det at man må bli født av Ånden, Den hellige ånds gave. Så vil det følge suksessivt i årenes løp--for menn--ordinasjon til prestedømmet, etterfulgt av templets velsignelser for både menn og kvinner som er verdige til å komme inn. Disse tempelvelsignelser innbefatter tvetting og salving, slik at vi kan være rene for Herren. De innbefatter . . . begavelsen med forpliktelser og velsignelser som motiverer oss til å oppføre oss i overensstemmelse med evangeliets prinsipper. De innbefatter de beseglende ordinanser ved hvilke det som blir bundet på jorden, skal være bundet i himmelen og sørge for familiens kontinuitet."37 Jeg har lært at templets velsignelser får størst mening når døden tar en av våre kjære bort fra familien. Å vite at smerten ved adskillelsen bare er midlertidig, gir oss en fred som overgår vanlig forståelse.38 Døden kan ikke skille familier som er beseglet i templet. De forstår at døden er en nødvendig del av Guds store plan for lykke.39 Et slikt perspektiv hjelper oss å være trofaste mot de pakter vi har inngått. President Boyd K. Packer har understreket at "ordinanser og pakter er vårt anbefalingsbrev for å komme inn i [Guds] nærhet. Å kunne motta dem verdig er livets mål, deretter å holde dem er livets utfordring."40 Templets ordinanser dreier seg om vår personlige fremgang, men også om forløsningen av våre avdøde forfedre. "For deres frelse er nødvendig og vesentlig for vår frelse . . . de kan ikke nå fullendelsen uten oss, heller ikke kan vi nå fullendelsen uten våre døde."41 Å virke på vegne av dem gir oss stadig nye anledninger til å utføre tempelarbeid. Og dette arbeidet er så viktig at det fortjener å bli innlemmet i vår timeplan. Ved å gjøre for andre det de ikke kan gjøre selv, følger vi Frelserens eksempel, han som utførte forsoningen for å velsigne andre mennesker. En dag vil vi møte vår Skaper og stå for ham for å bli dømt.42 Vi vil bli dømt i henhold til våre ordinanser, pakter, gjerninger og etter våre hjerters ønsker.43 Kan de mennesker som er beredt til templets velsignelser, i mellomtiden, mens vi lever i denne verden med så stort åndelig forfall, bli utslagsgivende? Ja! Disse hellige er "Herrens paktsfolk . . . væpnet med rettferdighet og med Guds kraft i stor herlighet."44 Deres eksempel kan løfte alle menneskers liv, og det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Se 2. Mosebok 28:36, 39:30, Salme 93:5. Oversatte tekster blir brukt på templene i ikke-engelsktalende land. 2. Se 2. Mosebok 19:5–6, 3. Mosebok 19:1–2, Salme 24:3–5, 1. Tessalonikerbrev 4:7, Moroni 10:32–33, L&p 20:69, 110:6–9; se også LDS Bible Dictionary under "Holiness," s. 703–4. 3. 2. Nephi 9:48. 4. Se "Following the Master: Teachings of president Howard W. Hunter", Ensign, april 1995, s. 21–22; Howard W. Hunter: "Det store symbol på vårt medlemskap", Lys over Norge, nov. 1994, s. 3. 5. "Om misjoner, templer og forvaltning", Lys over Norge, januar 1996, s. 55. 6. Gordon B. Hinckley Teachings of Gordon B. Hinckley (1997), 638. 7. Se Moroni 10:4–5. 8. Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe (1941), s. 416. 9. Matteus 16:19. 10. Se L&p 14:7. 11. Se L&p 109:20. Se også Jesaja 52:11, Alma 11:37, 3. Nephi 27:19. 12. Eller grenspresident og misjonspresident. 13. Se 3. Nephi 20:26. Se også Russel M. Nelson: "Paktens barn", Lys over Norge, juli 1995, s. 32. 14. Se Romerbrevet 6:17, 20; L&p 121:17. 15. Alma 7:6. 16. President Hinckley har sagt: "Jeg ber inntrengende vårt folk overalt, med all den overtalelsesevne jeg er i besittelse av, å leve verdig til å ha tempelanbefaling, til å skaffe seg en og se på den som et dyrebart aktivum, samt anstrenge seg mer for å komme til Herrens hus og ta del i den ånd og de velsignelser som finnes der" ("Om misjoner, templer og forvaltning", Lys over Norge, januar 1996, s. 56). 17. Boyd K. Packer: The Holy Temple (1980), 73. 18. Se Neal A. Maxwell: Not My Will, But Thine, (1988), s. 135; se også L&p 100:16. 19. Dette minner oss på at "Gud ikke gjør forskjell på folk" (Apostlenes gjerninger 10:34; se også Moroni 8:12). 20. Herren forsikrer oss om at selv om "fjellene viker og høydene flyttes, . . . skal min vennlighet ikke vike fra deg, og fredspakten til mitt folk skal ikke rokkes" (Joseph Smiths inspirerte oversettelse av Jesaja 54:10). Sikkert er det at vi vel aldri bevisst ville ønske å kvitte oss med et tegn på hans evige pakt. 21. Se Efeserbrevet 6:11–13. Se også Alma 46:13, 21, L&p 27:15. 22. I et brev datert 10. oktober 1988 skrev Det første presidentskap: "En praksis som ofte er registrert blant Kirkens medlemmer, viser at enkelte medlemmer ikke fullt ut forstår den pakt de har inngått i templet om å bruke tempelkledningen (garment) i henhold til ånden i den hellige begavelse. Kirkens medlemmer som er blitt ikledd tempelkledningen, har inngått en pakt om å bruke den hele sitt liv. Det er blitt forklart at dette betyr at den skal brukes som undertøy både dag og natt. . . Løftet om beskyttelse og velsignelser er betinget av verdighet og trofasthet når det gjelder å holde pakten. Det grunnleggende prinsipp burde være å bruke tempelkledningen og ikke finne anledninger til å ta den av. Medlemmene skulle derfor ikke ta den av, hverken helt eller delvis, for å arbeide i haven eller for å slentre omkring hjemme i badetøy eller i uanstendige klær. Heller ikke skulle de ta den av for å delta i fritidsaktiviteter som med rimelighet kan utføres med tempelkledningen på under vanlige klær. Når tempelklednin gen må ta tas av, som f.eks. når man skal svømme, skulle den tas på igjen så snart som mulig. Prinsippene for anstendighet og for å holde legemet passende tildekket inngår i pakten og skulle være retningsgivende for alle klær vi bruker. Medlemmer av kirken som har mottatt sin begavelse, bruker tempelkledningen som en påminnelse om de hellige pakter de har inngått med Herren, men også som en beskyttelse mot fristelse og ondskap. Hvordan den brukes er et ytre uttrykk for en indre forpliktelse om å følge Frelseren." 23. Se L&p 88:119, 109:8. 24. I virkeligheten er det han som er veien (Johannes 14:6). 25. Se John A. Widtsoe: "Temple Worship", Utah Genealogical and Historical Magazine, april 1921, s. 62. 26. Medlemmer av Kirken som ikke leser engelsk, kan finne tilsvarende uttrykk i sin utgave av Veiledning til Skriften. 27. Side 609, avsnitt 1, 4. 28. Side 617, avsnitt 1–2. 29. Side 633, avsnitt 1–3. 30. Side 651, avsnitt 1–2. 31. Side 670, avsnitt 1–2. 32. Side 765–66, avsnitt 1. 33. Side 780–81, avsnitt 1–3. 34. Kapitler av spesiell interesse er bl.a. 2. Mosebok 26–29, 39; 3. Mosebok 8; 2. Samuel 12 (v. 20); 2. Krønikebok 6–7; Jesaja 22; Esekiel 16. 35. Se L&p 124:40–41. 36. Se Moroni 10:32, Joseph Smiths oversettelse Matteus 16:26. 37. "Templer og tempelarbeid", Lys over Norge, november 1982, s. 2. 38. Se Filipperne 4:7. 39. Se Alma 42:8. 40. "Pakter", Lys over Norge, juli 1987, s. 19–20. 41. L&p 128:15. 42. Se 2. Nephi 9:41. 43. Se L&p 137:9. 44. 1. Nephi 14:14.