Prestedømskraft Eldste John H. Groberg i De sytti "Selv om prestedømmets kraft er ubegrenset, vil vår egen kraft i prestedømmet være begrenset av hvor rettferdige og rene vi er." Kjære prestedømsbærere overalt. Jeg håper vi setter pris på det store privilegium det er å ha Guds prestedømme. Det er av ufattelig verdi. Verdener, ja, til og med universer har blitt og blir skapt eller organisert ved dets kraft. Ved dets kraft blir ordinanser utført som, når de ledsages av rettferdighet, gjør det mulig for familier å være sammen evindelig, synder å bli tilgitt, syke å bli helbredet, blinde å se, ja, til og med å få døde til å bli levende igjen. Gud ønsker at vi som er hans sønner, skal ha hans prestedømme og lære å bruke det riktig. Han har forklart: "Ingen makt eller innflytelse kan eller bør utøves i kraft av prestedømmet, men kun ved forståelse, ved langmodighet, ved mildhet og ydmykhet og ved oppriktig kjærlighet; ved godhet og ren kunnskap."1 "[For hvis vi]. . .utøver herredømme, kontroll, eller tvang over menneskenes barns sjeler i noen som helst grad av urettferdighet, se, da trekker himlene seg tilbake, Herrens ånd bedrøves, og når den borttas--Amen til den manns prestedømme og myndighet."2 Slik ser vi at selv om prestedømmets kraft er ubegrenset, vil vår egen kraft i prestedømmet være begrenset av hvor rettferdige og rene vi er. På samme måte som vi må ha rene ledninger som er riktig koblet for å overføre elektrisk kraft, kreves det også rene hender og rene hjerter for å overføre prestedømskraft. Skitt og belegg hemmer strømmen av elektrisk kraft. Urene tanker og handlinger forstyrrer den enkeltes prestedømskraft. Når vi er ydmyke, rene og har rene hender, et rent hjerte og sinn, er intet rettferdig umulig. I et gammelt ordtak fra Orienten, heter det: "Hvis et menneske lever et rent liv, kan intet ødelegge ham."3 I sin kjærlighet til oss har Gud bestemt at enhver verdig mann uten hensyn til rikdom, utdannelse, hudfarve, kulturell bakgrunn eller språk kan inneha hans prestedømme. Derved kan enhver mann som er behørig ordinert og som har rene hender, et rent hjerte og sinn ha tilgang til prestedømmets ubegrensede kraft. Dette var noe jeg fikk anledning til å lære da jeg for mange år siden var misjonær i det sydlige Stillehavsområdet. Mitt første oppdrag var på en liten øy mange hundre kilometer fra hovedkvarteret hvor ingen snakket engelsk, og jeg var den eneste hvite mann. Jeg fikk med meg en lokal ledsager ved navn Feki, som da virket som arbeidsmisjonær og var prest i Det aronske prestedømme. Etter å ha vært sjøsyk i 8 døgn om bord i en liten, illeluktende båt, kom vi frem til Niuatoputapu. Jeg led på grunn av varmen og moskitoene og strevde med fremmed mat, kultur og språk, og dessuten hadde jeg hjemlengsel. En ettermiddag hørte vi forpinte rop og så en familie komme bærende til oss med sin åtte år gamle sønns tilsynelatende livløse legeme. De ropte at han hadde falt ned fra et mangotre og ikke reagerte på noe som helst. De trofaste foreldrene la ham i armene mine og sa: "Du har Det melkisedekske prestedømme, bring ham tilbake til oss sunn og frisk." Selv om jeg hadde begrenset kjennskap til språket, forsto jeg hva de ønsket, og jeg ble redd. Jeg hadde lyst til å stikke av, men uttrykket av kjærlighet og tro som skinte i øynene til foreldre, brødre og søstre, naglet meg til jorden. Jeg så avventende på min ledsager. Han trakk på skuldrene og sa: "Jeg har ikke den rette myndighet. Du og grenspresidenten har Det melkisedekske prestedømme." Her øynet jeg en sjanse, og jeg sa: "Dette er nok grenspresidentens ansvar." Ikke før hadde jeg sagt dette, så kom grenspresidenten gående. Han hadde hørt alt oppstyret og kom fra haven sin. Han var svett, skitten og sølete. Jeg snudde meg og forklarte hva som hadde skjedd og forsøkte å gi den vesle gutten til ham. Han tok et skritt tilbake og sa: "Jeg skal og gå og vaske meg og ta på meg rene klær, så vil vi velsigne ham, og så får vi se hva Gud har å si." Nesten i panikk ropte jeg: "Men forstår du ikke! Han trenger hjelp nå!" Han svarte rolig: "Jeg vet han trenger en velsignelse. Når jeg har vasket meg og fått på meg rene klær, vil jeg ta med meg innviet olje og vi vil henvende oss til Gud og se hva hans vilje er. Jeg hverken kan eller vil henvende meg til Gud med skitne hender og sølete klær." Han snudde seg og gikk, og jeg ble stående målløs med gutten i armene. Endelig kom han tilbake etter å ha vasket seg og skiftet, og jeg følte at hans hjerte også var rent. "Nå," sa han "er jeg ren, så vi kan tre frem for Guds trone." Denne flotte grenspresidenten på Tonga, som hadde rene hender og et rent hjerte, ga gutten en vakker og mektig prestedømsvelsignelse. Jeg følte meg mer som en tilskuer enn som en deltager. Salmistens ord rant meg ihu: "Hvem skal stige opp på Herrens berg?. . . Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte."4 På denne vesle øya steg en verdig prestedømsbærer opp på Herrens berg, og prestedømmets kraft kom ned fra himmelen og bevirket at en liten gutts liv kunne fortsette. Med øyne som strålte av tro fortalte grenspresidenten meg hva jeg skulle gjøre. Fremdeles var det behov for stor tro og innsats, men etter tre dager kom den lille åtte år gamle gutten tilbake til sin familie. Jeg håper dere forstår og føler disse sannhetene. Dette var en liten øy midt ute i et stort hav, uten elektrisitet, uten sykehus, uten leger, men det spilte ingen rolle, for i tillegg til stor kjærlighet og tro, fantes det en grenspresident med Det melkisedekske prestedømme som forsto hvor viktig det er å ha rene hender og et rent hjerte uttrykt ved et rent legeme og rene klær, og han brukte prestedømmet i rettferdighet og renhet i henhold til Guds vilje. Denne dagen var hans personlige prestedømskraft tilstrekkelig til å få kontakt med den ubegrensede makt prestedømmet har over liv på jorden. Når jeg ser opp mot himmelen en kveld og forundrer meg over hvor uendelig mange galakser som finnes der ute, forundres jeg også over hvor uhyre liten vår jord er og hvor uendelig liten jeg er. Likevel føler jeg meg ikke redd, alene, ubetydelig og fjernt fra Gud. For jeg har vært vitne til at kraften i hans prestedømme er blitt koblet til rene hender og rene hjerter på en liten øy i et stort hav. Brødre, denne oppkoblingen kan vi alle foreta uansett hvor, når eller under hvilke omstendigheter vi lever, så lenge vi har rene hender, hjerter og sinn. Det er ingen personlig kraft i prestedømmet uten personlig renhet. Vi må ganske enkelt arbeide hardere for å rense vårt liv ved å tjene andre på en mer Kristus-lignende måte. Det finnes alltid anledninger til tjeneste--i våre familier, i Kirken, på misjon, i templer og blant våre medmennesker. Sann tjeneste krever hardt arbeid, stor offervilje og fullstendig uselviskhet. Jo større offeret er, desto større er også den renhet som følger. Gud, som er full av lys, liv og kjærlighet, ønsker at vi skal bære hans prestedømme og bruke det riktig så vi kan overføre dette lys og liv og denne kjærlighet til alle vi omgås. På den annen side ønsker Satan, mørkets fyrste, å holde lys, liv og kjærlighet tilbake så mye som han kan. Ettersom Satan ikke kan gjøre noe med prestedømmets kraft, konsentrerer han seg om å forsøke å begrense vår personlige kraft i prestedømmet ved at han prøver å skitne til våre hender, våre hjerter og vårt sinn gjennom overgrep, vrede, forsømmelse, pornografi, egoisme og all annen ondskap han kan friste oss til å tenke på eller utføre. Han vet at hvis han kan gjøre oss tilstrekkelig urene, kan han i samme grad holde oss borte fra den renhet som er nødvendig for å bruke prestedømmet på riktig måte og derved bringe mer lys, liv og kjærlighet til denne jord og alle dens innbyggere, både før, nå og i fremtiden. Å, brødre, selg ikke deres dyrebare fødselsrett i prestedømmet for et måltid forbudte linser. Husk at de sandslott vi bygger på jordelivets strand, uansett hvor forseggjorte de er, til slutt vil bli vasket bort av tidevannet. Bare rene hender og et rent hjerte og sinn vil gi oss tilgang til den fulle kraft i prestedømmet så vi i sannhet kan velsigne andre og til slutt være i stand til å bygge evige boliger som er vakrere og mer varige enn vi i dag kan forestille oss. Selv har jeg lært at Gud lever, at Jesus er Kristus, at han er min venn og din venn. Jeg vet at Jesus er det fullkomne eksempel på ren prestedømskraft. Det er min bønn at vi alle må virke med et renere hjerte, slik at vår personlige kraft i prestedømmet til slutt kan bli fullstendig gjennom den fullkomne kjærlighet fra ham hvis prestedømme vi bærer. I Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. L&p 121:41–42. 2. L&p 121:37. 3. Tilskrevet Buddha. 4. Salme 24:3–4.