"Den som ærer meg, vil jeg ære" President James E. Faust Annenrådgiver i Det første presidentskap Hedre fire hellige prinsipper hele livet: Ærbødighet for Guddommen, respekt og heder overfor familieforhold, ærbødighet og lydighet overfor det hellige prestedømmes ordinanser og pakter, respekt for deg selv som en Guds sønn. Mine kjære brødre i dette store verdensomspennende broderskap i prestedømmet. Jeg henvender meg til dere i ydmykhet og med en bønn i mitt hjerte. Å tale til dere er et hellig og overveldende ansvar. Jeg ønsker å bli forstått. Jeg håper at hver og en av oss kan be Herren holde det løftet han har gitt: "Den som ærer meg, vil jeg ære."1 Jeg er fullt klar over alt som er blitt gjort av Herrens tjenere i tidligere generasjoner, men jeg tror at dere som er unge menn i prestedømmet og de unge kvinnene i samme alder, på mange måter er den mest løfterike generasjon i hele verdenshistorien. Det er flere grunner til at jeg er kommet frem til dette. Når søster Faust og jeg leser våre barnebarns patriarkalske velsignelser, finner vi nesten uten unntak at de er mer løfterike enn min og hennes. For å kunne realisere deres muligheter vil dere måtte hedre og ære fire prinsipper: De er: 1. Ha ærbødighet for Gud. 2. Respektere og hedre familieforhold. 3. Vise ærbødighet for og lydighet mot det hellige prestedømmes ordinanser og pakter. 4. Ha respekt for deg selv som en sønn av Gud. Disse fire store prinsippene har jeg lyst til å tale om i kveld. Det første er ærbødighet for Guddommen. Jeg er takknemlig for at Herren har velsignet oss som et folk med timelige velsignelser som savner sidestykke i Kirkens historie. Disse ressursene er gitt oss for at vi skal gjøre godt, og for at vårt arbeid på jorden kan vokse stadig raskere. Men jeg er redd for at mange av oss på grunn av velstand er blitt opptatt av det Daniel kalte "guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein--de som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand".2 Dette er selvfølgelig avguder. Det som rager høyere og favner videre enn alt annet når vi vil vise ærbødighet for det som er hellig, er å ha kjærlighet til og respekt for Guddommen. Gjennom det meste av verdenshistorien har menneskeheten vært svært interessert i avgudsdyrkelse, enten ved å tilbe falske guder, eller ved å bli altfor opptatt av å skaffe seg denne verdens materiell ting. Etter Frelserens oppstandelse befant Peter og noen av disiplene seg ved Tiberias-sjøen. Peter fortalte dem at han skulle ut og fiske. Disiplene bestemte seg for å bli med ham. Tilsynelatende hadde de glemt at de var blitt kalt til menneskefiskere. De fisket hele natten, men fikk ikke noe. Om morgenen sto Jesus på stranden og ba dem kaste garnene sine ut på høyre siden av båten, og da ble garnene fylt med fisk. Jesus ba dem bringe fangsten inn til land, og Peter og hans medarbeidere hadde fått 153 fisker. Da de kom på land, så de at det ble stekt fisk over en kullild, og Frelseren ba dem spise fisken og litt brød. Da de hadde spist, sa Jesus til Simon Peter: "Elsker du meg mer enn disse?"3 Peter var en ivrig fisker. Å fiske var hans levebrød, men nå hadde Frelseren kalt ham til å bli menneskefisker. Kravet om at vi skulle elske Herren mer enn fisk, bank-konti, biler, fine klær, aksjer, obligasjoner eller andre eiendeler, er og absolutt. Det første budet som ble gitt til israelittene i fordums tid, lød slik: "Du skal ikke ha andre guder foruten meg."4 Frelseren selv forsterket denne befalingen da han svarte den skriftlærde som spurte ham hvilket bud som var det største i loven: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt."5 Jeg blir ofte krenket når jeg hører mennesker som i offentlige taler og i fjernsyn ikke tar noe for å bryte budet "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn."6 I Lære og pakter kapittel 107 er vi blitt minnet om at "for å unngå å gjenta hans navn for ofte,"7 ble det hellige prestedømme oppkalt etter den store høypresten Melkisedek. Ærbødighet og respekt for hellige ting har alle sitt utspring i det første bud: "Du skal ikke ha andre guder foruten meg."8 Vi som er blitt overdratt prestedømmets myndighet til å handle i Frelserens navn, må fremfor alt vise respekt for Gud Faderen, Jesus Kristus og Den hellige ånd. Det annet er å respektere og hedre familieforhold. Det skulle begynne med ærbødighet for mors hellige kjærlighet. Alle mødre går ned i dødsskyggens dal når de i sine fødselsveer sliter for å gi oss liv. Min mor har nå vært død i mange år. Jeg savner hennes fine, kjærlige innflytelse. Jeg savner hennes gode råd og hennes irettesettelse. Men mest av alt savner jeg hennes uforbeholdne kjærlighet. Lengselen etter å være sammen med henne kan av og til være helt overveldende. De fleste kan sikkert si med Abraham Lincoln: "Alt jeg er eller håper å være, skylder jeg min engel av en mor."9 Min mor laget mat, sydde, lappet og sydde om klær, og hun forsaket for at begrensede midler kunne strekke til så hennes sønner kunne få flere anledninger enn hun noen gang hadde hatt. Men enda viktigere var den urokkelige tro hun ønsket å plante dypt i vår sjel. Brødre, edle fedre gir oss et glimt av vår himmelske Faders guddommelige egenskaper. En far skulle være mange ting. Han skulle foredle sitt prestedømme og være et eksempel på rettferdighet. Sammen med sin hustru skulle han være en kilde til stabilitet og styrke for hele familien. Han skulle være familiens beskytter og forsørger og forsvarer. Mye av hans kjærlighet til barna skulle komme fra det eksempel han viser på kjærlighet, omsorg og troskap mot deres mor. Ved sitt kompromissløse eksempel skulle han opparbeide karakter hos sine barn. Da eldste LeGrand Richards skulle begynne på universitetet, sa hans far, George F. Richards, til ham og hans bror George F. jr.: "Jeg stoler på at dere to gjør det samme som jeg ville ha gjort." Deres hjerter svulmet av kjærlighet og stolthet over det han sa. Senere sa LeGrand: "Disse ordene stålsatte oss, og vi kunne ikke gjøre noe som ville skuffe ham."10 En far skulle aldri bevisst skuffe sin hustru eller sine barn. I 1989 var det et forferdelig jordskjelv i Armenia som drepte over 30.000 mennesker på fire minutter. En fortvilet far lette febrilsk etter sin sønn. Han kom frem til sin sønns skole bare for å oppdage at den var blitt forvandlet til en steinrøys. Men han ble drevet frem av det løfte han hadde gitt sin sønn: "Uansett hva som skjer, vil jeg alltid være der for deg!" Han fant ut i hvilket hjørne hans sønns klasseværelse hadde ligget, skyndte seg dit og begynte å grave i vrakrestene, sten for sten. Andre kom til, brannmesteren og senere politiet, og de advarte ham mot brann og eksplosjoner og ba ham innstendig om å overlate letingen til redningsmannskapene. Men han fortsatte iherdig å grave. Natten kom og gikk, og så, etter å ha gravd i 38 timer syntes han at han hørte sin sønns stemme. "Armand!" ropte han, og da hørte han: "Far? Det er meg, far! Jeg sa de andre barna ikke skulle være engstelige, for jeg fortalte dem at hvis du var i live, ville du redde meg, og når du reddet meg, ville de også bli reddet. . . Det er 14 av oss igjen av 33. . . Da bygningen raste sammen, ble den liggende som en slags kile som lignet på en trekant, og det reddet oss." "Kom ut, gutten min!" "Nei, far! La de andre barna komme ut først, for jeg vet at du vil hente meg! Uansett hva som skjer, vet jeg at du alltid vil hjelpe meg!"11 Alle familieforhold skulle holdes i ære, også de som gjelder våre avdøde slektninger. Kjærlighet, tjeneste og hjelp skulle strømme fritt mellom brødre og søstre og den utvidede familie. Det tredje er ærbødighet for og lydighet mot prestedømmets ordinanser og pakter. I fordums tid bar de som deltok i prestedømmets ordinanser, prestedrakt. Selv om vi ikke bruker prestedrakt, viser vi respekt ved å bære passende klær når vi forretter og deler ut nadverden og salver de syke. Presten Eli ble avløst fra sitt kall fordi han tillot ugudelighet i Herrens hus. Herren sa: "Den som ærer meg, vil jeg ære."12 Den store prestedømmets makt og myndighet som vi er blitt betrodd, må utøves av dem som har myndighet til å gjøre det og som har vist at de er verdige til å gjøre det. Bare på denne måten vil det vi gjør bli beseglet av forjettelsens Hellige ånd og derved bli antatt av Herren.13 Vi hedrer Herren ved å holde vår dåpspakt, våre nadverdspakter, våre tempelpakter og ved å holde sabbatsdagen hellig. Herren har sagt: "Alle som er iblant eder og vet at de har et oppriktig og sønderknust hjerte, og en angerfull ånd--og er villig til å holde sine pakter ved oppofrelse, ja, enhver oppofrelse som jeg, Herren, skal befale--de er meg antagelig."14 Det fjerde er respekt for deg selv som en Guds sønn. De av oss som har vært på misjon, har sett mirakler skje hos noen av dem vi har undervist når de forstår at de er sønner og døtre av Gud. For mange år siden sa en eldste som var på misjon på De britiske øyer, like før han skulle avslutte sitt arbeid: "Jeg tror min misjon har vært en fiasko. Jeg har arbeidet hele min tid som misjonær her, og jeg har bare døpt et skittent lite irsk barn. Det er alt jeg har døpt." Mange år senere, etter at han hadde reist hjem til Montana, kom det en på besøk til hans hjem og spurte: "Er du den eldsten som var på misjon på De britiske øyer i 1873?" "Ja." Mannen fortsatte: "Og kan du huske du sa at du syntes din misjon var en fiasko fordi du bare hadde døpt et lite skittent irsk barn?" Han sa: "Ja." Den besøkende rakte frem hånden og sa: "Jeg vil gjerne få trykke din hånd. Jeg heter Charles A. Callis og er medlem av De tolv apostlers råd i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg er den skitne, vesle irske gutten som du døpte på din misjon."15 Denne vesle irske gutten lærte å forstå hvilket potensial han hadde som en Guds sønn. Eldste Callis etterlot seg en varig arv til sin store familie. Han arbeidet som misjonspresident i 25 år og som apostel i 13 år og velsignet bokstavelig talt mange tusen mennesker. Jeg føler meg privilegert som kjente denne store Herrens apostel mens jeg var ung. Hvis vi stadig er oppmerksom på de guddommelige spirer som er nedlagt i oss, vil det hjelpe oss å heve oss over jordiske utfordringer og vanskeligheter. Brigham Young sa: "Når jeg ser inn i ansikter til intelligente skapninger, ser jeg på et bilde av den Gud jeg tjener, for det finnes ingen som ikke har en liten del av guddommelighet nedlagt i seg, og selv om vi er ikledd et legeme som er i Guds bilde, vil likevel livet her på jorden svinne hen før det guddommelige vi arver fra vår Fader blir borte."16 Hvis alle menn, unge som eldre, er klar over sin guddommelige arv, vil det hjelpe dem å vokse og foredle det guddommelige som er nedlagt i oss alle. Alle vi som ønsker å være antagelige for Herren og motta av hans godhet, barmhjertighet og evige velsignelser, må, og jeg gjentar, må være lydige mot disse fire store prinsipper: 1. Ha ærbødighet for Guddommen. 2. Respektere og hedre familieforhold. 3. Vise ærbødighet for og lydighet mot det hellige prestedømmes ordinanser og pakter. 4. Ha respekt for deg selv som en Guds sønn. Brødre, det er min bønn at Herren vil velsigne hver og en av oss i denne store hær av rettferdige brødre i prestedømmet. Enkeltvis vil våre bidrag kanskje ikke fortone seg som store, men når vi er forenet, tror jeg den kraft vi til sammen har i prestedømmet er den største kraft til det gode på jorden i dag. Det hele utøves under de prestedømsnøkler som innehas av president Gordon B. Hinckley, som er den presiderende høyprest på jorden. Det er min bønn at vi må være lydige mot hans inspirerte ledelse og følge hans eksempel. Måtte hans enestående virke utøves i mange år fremover. Brødre, i 68 år har jeg hatt anledning til å bære det hellige prestedømmes varme, trøstende og åndelige kappe, både som gutt og mann. Jeg kan ikke uttrykke med ord hvilken stor og fantastisk innflytelse og støtte dette har vært for meg og min familie. Mange ganger har jeg ikke vært fullt og helt det jeg skulle ha vært, men på min svake måte har jeg ønsket å gjøre meg fortjent til denne høyeste velsignelse. Helt til mitt siste åndedrag ønsker jeg å bære vitnesbyrd om det under og den herlighet det gjengitte evangelium er med sine nøkler og sin prestedømsmyndighet. Måtte vi være verdige til Herrens løfte: "Den som ærer meg, vil jeg ære," i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. 1. Samuels bok 2:30. 2. Daniel 5:23. 3. Se Johannes 21:1–15. 4. 2. Mosebok 20:3. 5. Markus 12:30. 6. 2. Mosebok 20:7. 7. L&p 107:4. 8. 2. Mosebok 20:3. 9. Sitert i Burton Stevenson, red., : The Home Book of Quotations, (1934) s. 1350. 10. Lucile Tate, LeGrand Richards: Beloved Apostle, (1982) 28. 11. Mark V. Hansen, "Are Young Going to Help Me?", Chicken Soup for the Soul, red. Jack Canfield og Mark Victor Hansen [1933] s. 273–74. 12. 1. Samuels bok 2:30. 13. Se L&p 132:7. 14. L&p 97:8. 15. Se The Teachings of Harold B. Lee, red. Clyde J. Williams (1996), s. 602–3. 16. Discourses of Brigham Young,, red. John A. Widtsoe (1941), s. 168.