Født på ny President James E. Faust Annenrådgiver i Det første presidentskap "Fullt utbytte av syndenes forlatelse gjennom Frelserens forsoning begynner med omvendelse og dåp og utvides ved at man mottar Den hellige ånd." Mine kjære brødre, søstre og venner, jeg føler et stort ansvar ved å tale til dere alle her i dag. Jeg ber om deres forståelse. Da jeg ble døpt i denne kirken, var dette et av høydepunktene i mitt liv. Jeg var åtte år gammel. Mine foreldre lærte meg og mine brødre hvor viktig denne store ordinansen er. Min mor fortalte meg at etter dåpen ville jeg bli holdt ansvarlig for det jeg gjorde som ikke var riktig. Jeg husker meget godt den dagen da jeg ble døpt. Jeg ble døpt i døpefonten i Tabernaklet på Tempelplassen. De som ble døpt, tok på seg hvite overaller, og en etter en ble vi ledet forsiktig ned trappen og ut i vannet. Et av barna som ble døpt denne dagen, ble ikke senket helt under, og derfor ble ordinansen gjort om igjen. Det var nødvendig, for som Skriften sier, "dåpen symboliserer død, begravelse og oppstandelse og kan bare skje ved nedsenkning."1 Den følger også det mønster som ble vist av Frelseren, som ble døpt i elven Jordan, hvor det var mye vann. I Matteus-evangeliet leser vi: "Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet."2 Selv om jeg bare var åtte år gammel, trengte ordene i dåpsbønnen dypt inn i min sjel. Etter å ha sagt navnet mitt, sa bror Irvin G. Derrick, som døpte meg: "Med fullmakt fra Jesus Kristus døper jeg deg i Faderens og i Sønnens og i Den hellige ånds navn. Amen."3 Etter at jeg ble døpt, er over 11 millioner mennesker blitt døpt i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, på samme måte og med den samme myndighet. De er blitt døpt i tilfrossede innsjøer, i havet, i dammer, noen av dem måtte graves ut først. En av disse dammene har stor historisk betydning. I 1840 var Wilford Woodruff, som da var en av De tolv apostler, på misjon i England og følte seg inspirert til å dra ut på landet i nærheten av Ledbury. Der traff han John Benbow, som hadde en stor gård og en liten dam. John presenterte ham for en forsamling av De forente brødre, som var ivrige etter å få høre evangeliets budskap. Han skrev senere i dagboken sin at fordi han ikke hadde andre til å hjelpe seg 7. mars 1840: "brukte jeg det meste av dagen til å renske opp i en vanndam og gjøre den klar til dåp, for jeg forsto at mange ville motta denne ordinansen. Senere døpte jeg 600 personer i denne dammen."4 Frelseren lærte oss at alle menn og kvinner må bli født på ny. Nikodemus, en av jødenes rådsherrer, kom i all hemmelighet til Frelseren om natten og sa: "Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham. Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike."5 Nikodemus var forvirret og spurte: "Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel for annen gang komme inn i sin mors liv og bli født?" Jesus forklarte at han snakket om å bli født åndelig, og han sa: "Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd."6 Vi trenger alle å bli født av ånd, enten vi er 8, 80 eller 90 år. Da søster Luise Wulff fra Øst-Tyskland ble døpt i 1989, utbrøt hun: "Der var jeg, 94 år gammel og født på ny!"7 Vår første fødsel finner sted når vi blir født til jorden. Vår annen fødsel begynner når vi blir døpt med vann av en som har Guds prestedømme, og fullføres når vi blir bekreftet og "så kommer [våre] synders forlatelse ved ild og ved Den hellige ånd".8 For noen år siden fortalte Albert Peters om noe han og hans ledsager hadde opplevd med en mann som ble født på ny. En dag gikk de til Atiatis bolig i landsbyen Sasina på Samoa. Der fant de en ubarbert, ustelt og forkrøplet mann som lå på sengen. Han ba dem komme inn og presentere seg. Han ble glad for å høre at de var misjonærer og ville gjerne høre deres budskap. De gjennomgikk første diskusjon, bar vitnesbyrd for ham, og så gikk de. På hjemveien diskuterte de Atiatis tilstand, han hadde fått polio for 22 år siden og kunne derfor hverken bruke armer eller ben, så hvordan kunne han noensinne bli døpt, han som var så funksjonshemmet? Da de neste dag besøkte sin nye venn, var de ikke forberedt på forandringen som hadde skjedd med Atiati. Nå hadde han vasket og barbert seg, ja, det var til og med skiftet på sengen. "I dag," sa han, "begynner jeg å leve igjen, for i går ble mine bønner besvart da dere kom til meg. . . I over 20 år har jeg ventet på at noen skulle komme og fortelle meg at de har Kristi sanne evangelium." I flere uker underviste de to misjonærene denne oppriktige og intelligente mannen i evangeliets prinsipper, og han fikk et sterkt vitnesbyrd om sannheten og om nødvendigheten av å bli døpt. Han ba dem faste sammen med ham slik at han kunne få styrke til å gå ned i vannet og bli døpt. Nærmeste dåpsbasseng lå 13 kilometer unna. Derfor bar de ham ut i bilen sin, kjørte ham til møtehuset og plasserte ham på en benk. Distriktslederen deres åpnet møtet med å bære et sterkt vitnesbyrd om dåpsordinansens hellige natur. Deretter løftet eldste Peters og hans ledsager Atiati opp og bar ham bort til bassenget. Mens de gjorde det, sa Atiati: "Vær så snill og sette meg ned." De nølte, men han gjentok: "Sett meg ned." Mens de sto der litt forvirret, smilte Atiati og sa: "Dette er den viktigste begivenheten i mitt liv. Jeg vet uten skygge av tvil av dette er den eneste veien til evig frelse. Jeg vil ikke bli båret til min frelse!" De satte Atiati ned. Med store anstrengelser greide han å komme seg på bena. Mannen som hadde ligget uten å røre seg i 20 år, sto nå på sine ben. Langsomt og med ett ustøtt skritt om gangen, gikk Atiati nedover trinnene og ut i vannet hvor den forbausede misjonæren tok ham i hånden og døpte ham. Deretter ba han om å bli båret fra bassenget til kirkesalen, hvor han ble bekreftet som medlem av Kirken. Atiati fortsatte sin fremgang og greide til slutt å gå med bare en stokk. Han fortalte eldste Peters at han visste han ville greie å gå den dagen han skulle døpes, og han sa: "Ettersom tro kan flytte et gjenstridig fjell, var det ikke tvil i min sjel om at den ville helbrede disse lemmene mine."9 Det er neppe for mye sagt at Atiati virkelig ble født på ny! I likhet med Atiati blir vi, når vi blir døpt, åndelig født av Gud og blir verdige til å få hans bilde i våre ansikter.10 Vi skulle oppleve en mektig forandring i våre hjerter 11 slik at vi "blir nye skapninger"12 og utøver tro på den forløsning som ble utført av vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, så vi kan opprettholde våre normer for verdighet. De personlige normer for verdighet til å bli døpt i denne kirken, er enkle: "Alle de som ydmyker seg for Gud og ønsker å bli døpt, som kommer frem med et sønderknust hjerte og en angergiven ånd, og vitner for kirken at de i sannhet har omvendt seg fra alle sine synder, og er villige til å påta seg Jesu Kristi navn, med en fast beslutning om å tjene ham inntil enden, og virkelig viser ved sine gjerninger at de har mottatt Kristi ånd til forlatelse for sine synder, skal ved dåp opptas i hans kirke."13 Dåp ved nedsenkning i vann er evangeliets første ordinans, og for å være fullstendig må den etterfølges av dåp ved ånden.14 Som Profeten Joseph Smith en gang sa: "Dere kan like gjerne døpe en sandsekk som et menneske hvis det ikke gjøres med henblikk på syndsforlatelse og for å motta Den hellige ånd. Dåp i vann er bare en halv dåp og er til ingen nytte uten den annen halvpart, eller med andre ord, Den hellige ånds dåp."15 Fullt utbytte av syndenes forlatelse gjennom Frelserens forsoning begynner med omvendelse og dåp og utvides ved at man mottar Den hellige ånd. Som Nephi sa, er dåpen porten: "Så kommer eders synders forlatelse ved ild og ved Den hellige ånd."16 Dåpens port åpner veien til flere pakter og velsignelser gjennom prestedømmet og tempelvelsignelser. Den spesielle hellige ånds gave, sammen med medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, gis ved bekreftelse, ved håndspåleggelse av dem som har prestedømsmyndighet. Dette gjorde Paulus klart for efeserne da han spurte: "Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem."17 De som er i besittelse av denne åndelige gave, kan hvis de er verdige, få større forståelse og bli beriket og veiledet på alle livets områder, både timelig og åndelig. Den hellige ånd bærer vitnesbyrd for oss om sannheten og har så sterk innvirkning på vår sjel om at Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus er en realitet, at ingen makt eller myndighet på jorden kan ta fra oss denne kunnskapen.18 Å mangle Den hellige ånds gave er i virkeligheten omtrent det samme som å ha et legeme uten immunsystem. Vi tror at alle menn og kvinner får del i Kristi ånd.19 Den er noe annet enn Den hellige ånds gave. Profeten Joseph Smith forkynte at "det er forskjell mellom Den hellige ånd og Den hellige ånds gave".20 Mange utenfor Kirken har mottatt åpenbaring ved Den hellige ånds kraft og er blitt overbevist om at evangeliet er sant. Gjennom denne kraft mottar oppriktige undersøkere et vitnesbyrd om Mormons bok og om evangeliets prinsipper før de blir døpt. Men tilkjennegivelser fra Den hellige ånd er begrenset hvis vi ikke mottar Den hellige ånds gave. De som er i besittelse av Den hellige ånds gave etter dåp og bekreftelse, kan motta mer lys og vitnesbyrd. Det skyldes at Den hellige ånds gave er "et permanent vitne og en større åndelig gave enn den sedvanlige tilkjennegivelse av Den hellige ånd".21 Det er en høyere gave fordi Den hellige ånds gave kan være et "rengjøringsmiddel til å rense en person og helliggjøre ham fra all synd".22 Fordi dåp med vann og av Ånden er helt avgjørende for fullstendig frelse, skulle alle Guds barn, sett i evighetens perspektiv, få denne anledning, også de som har levd i tidligere århundrer. Læren om dåp av levende på vegne av de døde i templet ble forstått og praktisert i den første kristne kirke. I sin store tale om oppstandelsen sier Paulus: "De som lar seg døpe for de døde--hvorfor gjør de det? Dersom døde i det hele tatt ikke oppstår, hvorfor lar de seg da døpe for dem?"23 Å gjøre noe som er så viktig for dem som ikke kan gjøre det selv, er virkelig Kristus-lignende. Ved å nedlegge sitt liv for å sone for hele menneskehetens synder, gjorde Jesus det for oss som vi ikke kan gjøre selv. Profeten Malaki viste til dette da han talte om at profeten Elijah skulle komme og "vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så [Herren] ikke skal komme og slå landet med bann".24 Dette blir i stor utstrekning utført ved stedfortredende arbeid for de døde. Ingen annen organisasjon her på jorden gjør mer for å oppfylle Malakias' løfte enn Kirken. Med store utgifter og anstrengelser ivaretar Kirken nå verdens største skattkammer av famileopptegnelser. Kirken har nå 660 millioner navn på sin internett-side FamilySearch"25 Disse opptegnelsene står gratis til disposisjon for alle som ønsker å benytte dem. Fordi jeg har levd så mange år etter at jeg ble døpt med vann, har jeg lært å sette pris på Den hellige ånds åndelige gaver som jeg har fått del i ved å bli døpt av Ånden. Jeg ble bekreftet for 72 år siden av en som hadde myndighet, Joseph A. F. Everett, en nær venn av mine foreldre og en meget edel mann. Det er min ydmyke bønn at Herrens ånd vil bekrefte hvor viktig det er som jeg har talt om. Jeg bærer vitnesbyrd om at vi ikke fullt ut kan bli omvendt før vi "vandrer i et nytt liv"26 og i vårt hjerte blir et nytt menneske, "renset for våre gamle synder".27 Det kan bare skje ved at vi blir født på ny av vann og av Ånden ved dåp og mottar Den hellige ånds gave. På denne måten mottar vi guddommelig tilgivelse så vi kan vite i våre hjerter at våre synder er oss forlatt.28 Jeg vet at dette er sant, og jeg bærer vitnesbyrd om det, i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Bible Dictionary, "Baptism", s. 618; se også Matteus 3:16, Ap.gj. 8:37–39; Rom. 6:1–6, Kol. 2:12, L&p 20:72–74, 128:12–13. 2. Matteus 3:16. 3. Se L&p 20:73. 4. Som sitert i Matthias F. Cowley, Wilford Woodruff: History of His Life and Labors (1964), s. 117. 5. Johannes 3:2–3. 6. Johannes 3:4–6. 7. "Født på ny", Lys over Norge, juni 1994, s. 24. 8. 2. Nephi 31:17. 9. Se Albert Peters, "Et skjelvende skritt om gangen", Lys over Norge, juni 1995, s. 28–31. 10. Se Alma 5:14. 11. Se Alma 5:14. 12. Mosiah 27:26. 13. L&p 20:37. 14. Bible Dictionary, "Baptism", s. 618. 15. Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 238. 16. 2. Nephi 31:17, se også L&p 19:31. 17. Ap.gj. 19:2--6. 18. Se 2. Nephi 31:18. 19. L&p 93:2. 20. Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 150. 21. I James R. Clark, red., Messages of the First Presidency of The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 6 bind (1965–75), 5:4. 22. Bible Dictionary, "Holy Ghost", s. 704. 23. Første Kor. 15:29. 24. Malakia 4:5–6, L&p 138:47, (se også Joseph Smith--Historie 1:39. 25. Se www.familysearch.org. 26. Rom. 6:4. 27. 2. Peters 1:9. 28. Se Mosiah 4:3.