Carol B. Thomas
Førsterådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap
"Offer er et forunderlig prinsipp . . . Det kan utvikle stor kjærlighet i oss til hverandre og til vår Frelser, Jesus Kristus."
Som mor synes jeg at en av de mest gripende beretninger i Det gamle testamente er historien om Abraham, som ble bedt av Herren å ofre sin unge sønn Isak. Sarah må ha vært minst 100 år gammel da Isak ble tatt med opp på fjellet. Av hensyn til henne tror jeg at Abraham kanskje ikke fortalte henne hva han hadde fore, og det betydde at han måtte være alene om denne store prøve på tro.
President Lorenzo Snow sa en gang: "Ingen dødelig kunne ha gjort det Abraham gjorde . . . uten at han var inspirert og var i besittelse av en Gud-lignende karakter som gjorde at han kunne motta denne inspirasjonen." (The Teachings of Lorenzo Snow, red. Clyde J. Williams [1984], side 116.)
Fra og med Adam har alle profetene i Det gamle testamente holdt offerloven. Offer er en naturlig del av den celestiale lov og retter vår oppmerksomhet mot det aller største offer, nemlig vår Frelser, Jesus Kristus.
President Gordon B. Hinckley definerte offer så vakkert da han sa: "Uten offer finner ingen sann tilbedelse av Gud sted. . . 'Faderen ga sin Sønn, og Sønnen ga sitt liv', og vi tilber ikke med mindre vi gir--gir av våre midler, . . . vår tid, . . . styrke, . . . våre talenter, . . . vår tro, . . . [og] vårt vitnesbyrd." (Teachings of Gordon B. Hinckley [1997], s. 565.)
Brødre og søstre, offerloven er en av de tingene som skiller oss fra resten av verden. Vi er et paktsfolk som er velsignet med anledninger til å tilbe og gi, men er vi fullt og helt omvendt når det gjelder offerprinsippet? Jeg minnes den rike unge mannen som Frelseren underviste, og som spurte: "Hva er det så jeg mangler?" Jesus sa til ham: "Vil du være fullkommen, da gå og selg [alt] det du eier, . . . Kom så og følg meg" (Matteus 19:21).
La oss drøfte tre måter som offer kan hjelpe oss å følge Frelseren på: Å undervise våre familier, gi til de fattige og trengende, og delta i misjonærarbeidet.
For det første, hvordan kan vi lære våre familier å ofre? Min bestefar, Isaac Jacob, var et flott eksempel for meg. Bestefar drev med sauehold. Han sendte fire sønner på misjon. Under depresjonen fikk min mor anledning til å reise på misjon, og hun ble kalt til Canada.
Bestefars situasjon ble kritisk da banken innkalte ham og spurte hva de 50 dollarne til mors misjon gikk til hver måned. Han hadde tatt opp et lån og betalte hele 12 prosent rente. Banken var ikke fornøyd og sa han måtte få mor hjem fra misjonen
Neste dag ga bestefar svar: "Hvis den piken kommer hjem, er sauene deres, og jeg kommer med flokken helt til døren." Bankpersonalet ble overrumplet. De brukte allerede bestefar til å ivareta annen sauevirksomhet som de hadde ervervet seg, og de hadde ingen andre til å ta seg av alle disse sauene. Mor fullførte misjonen, og bestefars eksempel lærte hans familie om betydningen av offer.
Når vi underviser våre barn om offer, skulle vi også lære dem å gi avkall på noe. Det fortelles en historie om Robert E. Lee, som var general under borgerkrigen. Da en kvinne ba ham om råd om hvordan hun skulle oppdra sitt barn, sa han: "Lær ditt barn å gi avkall på noe." (Se Joseph Packard, Recollections of a Long Life [1902], s. 158.)
Vi må unngå å overlesse våre barn med materielle ting. Vi kan berøve barn glede når vi gir dem for mye. Hvis vi aldri lar dem ønske seg noe, vil de aldri oppleve gleden ved å motta det.
Oppfordrer vi våre barn til å ofre ved å gi av sin tid og sine ressurser, for eksempel ved å hjelpe en ensom nabo eller bli venn med en som trenger det? Når de konsentrerer seg om andres behov, blir deres egne behov mindre viktige. Sann glede kommer av å ofre for andre.
For det annet, vi kan være mer gavmilde overfor de fattige og trengende. Når jeg snakker med medlemmer i Kirken, blir jeg overveldet over trofaste siste-dagers-helliges godhet. En ung mann i Colombia som vokste opp hos sin bestemor, eide flere skomakerverksteder og var vaktmester i wardet sitt. Da han ble kalt på misjon, hadde han spart nok penger ikke bare til sin egen misjon, men han bidro også med ekstra pengemidler til en annen misjonær.
Hva med å dele mat, klær og møbler med andre? Herren befaler at vi ikke skal la vårt hjerte henge ved vår eiendom (se L&p 19:26). Mange steder er vi velsignet med Deseret Industries. Vi kan lære våre barn å se gjennom klesskapene sine regelmessig og gi bort klær mens de fremdeles er på mote, og slik gi andre anledning til også å kle seg moderne.
Det er mange belønninger forbundet med å dele våre materielle eiendeler med andre. Kong Benjamin minner oss om dette når han sier: "Med hensyn til å få forlatelse for eders synder fra dag til dag, så I kan vandre skyldfrie for Gud-- . . . gi av eders gods til de fattige, . . . som å fø de sultne, kle den nakne, besøke de syke og yte dem hjelp" (Mosiah 4:26). Vi kan alle søke etter de mange anledningene til å gi--til å dele med andre.
Det tredje området å ofre på er misjonærarbeid. Når vi som en del av vårt oppdrag besøker ward og grener over hele Kirken, ser vi at det er et stort behov for senior-misjonærer. Dere aner ikke hvor mye godt de gjør når de viser misjonærene kjærlighet og underviser lokale medlemmer i Kirkens lære og kultur.
President Hinckley besøkte nylig en stavskonferanse i et velstående område hvor bare fire eldre ektepar var på misjon. Han håpet å inspirere flere medlemmer til å reise og lovet dem at deres barn og barnebarn ikke engang vil savne dem mens de er borte. Med oppfinnelsen av e-post kan senior-misjonærer sende og motta vennlige brev omtrent når som helst.
Disse årene med erfaring vil velsigne andre, og dere vil oppdage hvor fantastiske folk egentlig er. Verdens misjoner trenger dere! Be om mot til dette og et ønske om å reise på misjon. Dere vil oppleve mer spenning enn turer med bobil eller å sitte i en gyngestol.
Ungdom, vi håper dere er begeistret for misjonærarbeid. Så sent som i forrige uke ble hver enkelt ung kvinne i Kirken oppfordret til å bringe en annen ung kvinne til full aktivitet. Tenk hvor fint det ville være om de unge mennene ville gå sammen med oss om dette!
Mange av dere utretter store ting. Megan, en ung kvinne, ba i mange måneder for to venninner som ikke var medlemmer av Kirken. Hun fikk den ene til å melde seg på Seminar og inviterte den andre til å bli undervist av misjonærene. Disse to unge kvinnene ble nylig døpt. Kirken trenger dere. President Hinckley kan ikke spasere gjennom korridorene på skolen deres og undervise deres venner. Men dere kan, og Herren regner med dere. Vi er så stolte over det mot dere har når dere deler deres kjærlighet til evangeliet med deres venner.
Offer er et forunderlig prinsipp. Når vi villig gir av vår tid og våre talenter og alt vi eier, blir det en av våre sanneste former for tilbedelse. Det kan utvikle stor kjærlighet i oss til hverandre og til vår Frelser, Jesus Kristus. Gjennom offer kan vårt hjerte forandres, vi lever nærmere Ånden og har mindre appetitt på det som hører verden til.
President Hinckley forkynte en stor sannhet da han sa: "Det er ikke et offer å etterleve Jesu Kristi evangelium. Det er aldri et offer når du får mer igjen enn du gir. Det er en investering, . . . en større investering enn noen annen. . . Utbyttet er evig og evigvarende." (Teachings of Gordon B. Hinckley, s. 567–568.)
Det er en trøst å vite at det ikke forventes at vi skal gjøre denne investeringen alene. I likhet med oldtidens Abraham har vi en Gud-lignende karakter som gjør at vi kan motta inspirasjon fra himmelens krefter. Brødre og søstre, jeg ber om at vi ved å gjøre disse ting vil føle større glede over offerprinsippet, slik at dette store prinsippet vil bringe oss nærmere vår Frelser. I Jesu Kristi navn, amen.
Previous
