Forenet i kjærlighet og vitnesbyrd Eldste John K. Carmack i De sytti "Kirkens medlemmer er forenet i Kristus gjennom kjærlighet og vitnesbyrd. Denne evangelieutdelings vei til vår Frelser går gjennom Joseph og Mormons bok." For 17 år siden i dag, under generalkonferansens møte søndag ettermiddag, tok jeg imot president Hinckleys oppdrag om å tale på vegne av de seks syttiene som nettopp var blitt kalt. Mens jeg ventet på at det skulle bli min tur midtveis i møtet, sto jeg mellom to store apostler--eldste Marvin J. Ashton og Bruce R. McConkie. Jeg følte deres kjærlighet og støtte mens jeg ikke så lite nervøs så ut over den store forsamlingen av hellige i Tabernaklet. Vi er forresten fire ganger så mange i dag. Eldste Ashton, som merket hva jeg følte, hvisket: "Jeg vet det er et skremmende syn, men de er alle dine venner." Da jeg sto der og talte for første gang, følte jeg de helliges kjærlighet strømme inn over meg. Helt siden den gang har min hustru, Shirley, og jeg på våre reiser i mange forskjellige oppdrag verden over, følt den samme kjærlighet og har forsøkt å gjengjelde den. Enheten blant de hellige er enestående og mektig. Jeg har sett og følt den på hvert eneste kontinent og på øyene i havet. Denne enheten er en av hovedårsakene til Kirkens fremgang. Uten den ville vi stått svakt. Jesus sa det slik: "Ingen by og ikke noe hjem som ligger i strid med seg selv, vil bli stående."1 Strid og splittelse har stort omfang i verden, "men vi er ikke splittet, vi er alle ett legeme".2 Vi har denne enhet under vår profets åndelige ledelse. Velstand, sosial status eller hudfarge spiller ingen rolle. Evangeliets festmåltid er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å nyte av dets delikatesser. Jesus sa til sine disipler: "Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike."3 Kirken går stille og rolig fremover, men er som et stort symfoniorkester som spiller stadig sterkere frem mot et klimaks, og mens den vokser, styrker den samfunnet. Vi gleder oss over denne enheten i kjærlighet. Vi kan hverken kjøpe den eller påtvinge den. Vår metode består i å "hjelpe og lede . . . på mange måter styrer han, men tvinger aldri noen gang".4 Forsøker vi å gjøre det på annen måte, vil vår rett til å bli betraktet som Kristi disipler avta. "Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre."5 Denne samlende kjærlighet flettes sammen med våre individuelle vitnesbyrd. Nesten hvert eneste medlem kunne og ville reagere positivt hvis de ble bedt om å bære sitt eget vitnesbyrd under denne konferansen. Ja, vi er forenet i kjærlighet og vitnesbyrd. Mitt vitnesbyrd er bygget på den faste overbevisning at Mormons bok er sann og at Jesus er vår Frelser. Denne åndelige grunnvoll har hjulpet meg å feie stormer av utfordringer og tvil til side. Jeg begynte å lese Mormons bok som ung, og det har jeg fortsatt med, og jeg lærer og drikker av dens ånd hver gang jeg studerer. Jeg tilhørte en av de siste gruppene med misjonærer som ble kalt før Korea-krigen førte til at våre unge menn ble sendt ut i militærtjeneste, og jeg deltok i et fem dagers opplæringsprogram på misjonshjemmet i State Street i Salt Lake City. En av våre lærere var Bryant S. Hinckley, en høyreist leder i Kirken og en inspirerende lærer. Han ba alle misjonærer som var tilstede, om å fortelle hvorfor de trodde Mormons bok er sann. Jeg var imponert over alle de mange forskjellige begrunnelser misjonærene ga. Den gang sa jeg at foruten et vitnesbyrd fra Den hellige ånd, hadde det store antall nye navn på mennesker, steder, dyr og ting i Mormons bok gjort inntrykk på meg. Femti år senere er jeg fremdeles imponert over disse nye navnene. Da forskere kunne fortelle at de hadde oppdaget stener i den sydlige del av den arabiske ørken med navnet Nahom inngravert, spisset jeg ører. Disse inskripsjonene viser seg å være datert til omkring år 700 f. Kr. Som vi leser, ble Ishmael begravet på et sted som ble kalt Nahom. Nahom er et av de navn som gjorde inntrykk på meg. Bevis for at Mormons bok er autentisk fortsetter å strømme på. Under sin misjon i Tyskland fant Jack Welch vers i Mosiahs bok som helt klart dannet en kiasme eller en X-formet tekst-fasong. Dette funnet tydet på et oldtidsforfatterskap og ikke et av nyere dato. Forskere fortsetter å finne og utgi ny kunnskap om hva boken forteller og hvordan den forteller det. En fremstående professor i litteratur har nylig utgitt en bok hvor han forteller at han hele sitt liv har studert Mormons bok, og han redegjør for bokens forbløffende mangfold av litterære former.6 Statistikere har funnet bevis for at det finnes flere forfattere innenfor bokens permer. Selv om disse bevisene ytterligere har styrket mitt vitnesbyrd, har det opprinnelige og sterke vitnesbyrdet fra Den hellige ånd blitt stående urokkelig og uforandret. Det har også vendt tilbake mange ganger. Jeg lurer også på om vi fullt ut er klar over verdien av og styrken i vitnenes vitnesbyrd foran i hvert eksemplar av Mormons bok. Oliver Cowdery, David Whitmer og Martin Harris så platene og engelen. Og Joseph viste også gullplatene til åtte andre menn som så og "løftet dem", som de selv sier7. Disse vitnene fornektet aldri sitt vitnesbyrd, og deres trykte vitnesbyrd har heller aldri blitt trukket i tvil på annen måte. Det disse åtte vitnene sier er følgende: "Ja, vi så og løftet disse platene. Joseph hadde dem." Vitnene har vært viktige for meg. Herren fortalte Joseph at erklæringen fra disse vitnene viser "for verden at de hellige skrifter er sanne og at Gud inspirerer menn og kaller dem til å utføre sitt hellige verk i denne tid og generasjon så vel som i fordums generasjoner".8 Etter å ha oppdaget at boken er sann, må vi spørre: "Hvilket budskap har denne boken?" Da Alma--og professor Welch sier forresten at de nylig har oppdaget at ordet Alma har vært brukt i oldtiden--talte til folket i Gideon, pekte han på det sentrale budskap boken har. Han sa: "Det er meget som skal skje, og se, det er en ting som er viktigere en de alle, for se, den tid er ikke langt borte da Forløseren skal komme og bo blant sitt folk."9 Ja, selvfølgelig, Alma, Jesu komme og hans forsoning som ble utarbeidet i Getsemane og på korset, er avgjort langt viktigere enn all annen kunnskap vi kan få. Og Mormons bok er "et annet testamente om Jesus Kristus", slik undertittelen sier. Før jeg overhodet hadde lest Mormons bok, hadde jeg et barns vitnesbyrd om Jesus. Første gang jeg hørte om Jesus var da min bestemor Carmack, en kunstner av beskjedent format, pekte på og viste meg skjønnheten ved solnedgangen i Arizona, og så spurte hun: "John K. Hvem skapte denne vakre verden?" Og hun besvarte selv sitt spørsmål og sa: "Jesus skapte denne verden. Ja, det gjorde han." Bestemor hadde selvfølgelig rett. Jesus, Guds sønn, skapte verdener under Faderens veiledning10. Forresten skulle ikke besteforeldre undervurdere den innflytelse de har på sine barnebarns liv. Kristi forsoning er den sentrale lære, men det som for meg personlig har vært til enda større trøst og nytte, er hvor særdeles tilgjengelig og personlig hans barmhjertighet og hjelp har vært. Disse kjente ordene forteller hva jeg føler for denne viktige siden ved Jesu innflytelse og virksomhet: Om sunnhet og sykdom de kommer til deg, om rik eller fattig, det spørres dog ei. For hjemme og ute, i alt du formår, i forhold til prøven du kraft alltid får.11 I alle de kaotiske stunder vi alle synes å oppleve i form av lidelse, engstelse og fortvilelse, når vi blir misforstått og lite verdsatt, kan og vil vår Frelser, i forhold til de krav livet stiller, gi oss støtte og hjelp når vi trenger det. Hans støtte gir oss fred. Var det ikke han som sa: "I verden har dere trengsel", men "i meg skal dere ha fred?"12 Hvilket behov har jeg ikke selv hatt for denne fred, og den har vært tilgjengelig under alle forhold etter som mine dager og omstendigheter har krevd. La meg til slutt si at Kirkens medlemmer er forenet i Kristus gjennom kjærlighet og vitnesbyrd. Denne evangelieutdelings vei til vår Frelser går gjennom Joseph og Mormons bok.13 Derfor kan vi være sikre på at Det nye testamentes beretning om Jesus er sann. Jesus er vår Herre og Forløser. Ved enhver anledning burde vi si: "Halleluja, o store Gud!" President Hinckley er hans profet på jorden. Dette er hans kirke. Måtte vår enighet være et bevis for verden på at vi er hans disipler. I Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Matteus 12:25. 2. "Fremad, Kristi stridsmenn," Salmer, nr. 161. 3. Matteus 8:11. 4. "Til alle har vår Herre gitt," Salmer nr. 132. 5. Johannes 13:35. 6. Richard Dilworth Rust: Feasting on the Word: The Literary Testimony of the Book of Mormon, (1997). 7. "De åtte vitners vitnesbyrd", Mormons bok. 8. Lære og pakter 20:11. 9. Alma 7:7 10. Se Hebreerne 1:1–2. 11. "Så sikker en grunnvoll", Salmer, nr. 42. 12. Johannes 16:33. 13. Lære og pakter 5:10.