Hvordan få større utbytte av vår opplevelse i templet Eldste L. Lionel Kendrick i De sytti Det er forskjell på bare å være i templet og å ha en rik åndelig opplevelse. En av de store velsignelser vi nyter godt av i dag, er anledningen til å gå i templet. Etter hvert som vi stadig får flere templer, blir velsignelsene i templet tilgjengelig for et økende antall medlemmer av Kirken. Disse velsignelsene bør vi ikke ta lett på. Frelseren har befalt at vi ikke skulle "[spøke] med hellige ting" (L&p 6:12). Templet og de hellige ordinansene er virkelig hellige, og vi skulle være åndelig følsomme for dem. Det er en hellig velsignelse å være i templet for å tilbe Herren. Det er forskjell på bare å være i templet og å ha en rik åndelig opplevelse. De virkelige velsignelser i templet får vi når vi foredler vår opplevelse i templet. For å kunne gjøre det, må vi føle ærefrykt for templet, og en tilbedelsens ånd. ÆREFRYKT Alle som er i templet, skulle huske Herrens råd da han sa: "Ha ærefrykt for min helligdom" (3. Mosebok 19:30). Ærefrykt er et uttrykk for dyp respekt, ærbødighet og tilbedelse overfor Herren. Det er å ha ærefrykt for hans navn, for hans ord, for hans ordinanser og pakter, for hans tjenere, for hans møtehus og for hans templer. Det er et ytre tegn på en indre følelse vi har for ham. Vi skulle alltid huske på at det er etter hans invitasjon vi kommer til hans hellige hus, Herrens tempel. Vi skulle ta imot hans invitasjon ved å være verdige, ved å være beredt og ved å prioritere templet. Mens vi er i templet, skulle vi opptre som om vi er i hans hellige nærvær. Å være ærbødig er ikke bare å være stille. Det innebærer å være oppmerksom på det som finner sted. Det innebærer et guddommelig ønske om å lære og å være mottagelig for Åndens tilskyndelser. Det innebærer å strebe etter å søke mer lys og kunnskap. Uærbødighet er ikke bare å vise manglende respekt for Guddommen, men gjør det umulig for Ånden å lære oss det som vi trenger å vite. Det er i templet vi må tale ærbødig. Ærbødighet er ingen liten eller dagligdags sak. Den har evige konsekvenser og skulle behandles som guddommelig av natur. For å være ærbødige i templet må vi føle at det er et sted for renhet og et sted for hellighet. Et sted for renhet. Templet er et sted for renhet. Det er meget viktig at vi holder templet rent og hellig. Frelseren ga dette løfte: "Og såfremt mitt folk bygger meg et hus i Herrens navn, og ikke tillater noe urent å komme derinn, . . . skal min herlighet hvile over det; ja, og mitt nærvær skal være der, for jeg vil komme derinn" (L&p 97:15–16). De som kommer inn i templet, skulle forberede både sitt hjerte og sitt sinn. De skulle være i stand til å svare bekreftende på spørsmålene Alma stilte da han sa: "Kan I se opp til Gud den dagen med rene hjerter og rene hender? Jeg spør eder: Kan I se opp med Guds bilde preget på eders ansikter?" (Alma 5:19). Når vi er ærbødige i templet, bidrar vi til å holde det rent og hellig, fritt for forstyrrelser og krenkelser mot Ånden. Vi må huske at vi ikke sier eller gjør noe som vil krenke Herren. President David O. McKay ga følgende rettledning: "Når dere går inn i en av Kirkens bygninger, kommer dere inn i vår himmelske Faders nærhet, og den tanken skulle være tilstrekkelig tilskyndelse for dere til å forberede deres hjerte, deres sinn og selv deres klær, så dere på passende og riktig måte kan sitte i hans nærhet" (Improvement Era, juli 1962, s. 509). Ærbødighet innebærer at vi tenker, snakker, føler og handler som vi ville gjort i Herrens nærhet. Et sted for hellighet. Templet er et sted for hellighet. Det er det helligste sted på jorden og skulle behandles med den største ærbødighet og respekt. Når vi er ærbødige i templet, viser vi Herren at vi anser det for å være hellig, og at vi virkelig anerkjenner det som hans hellige hus. TILBEDELSENS ÅND Templet er et sted for tilbedelse. Ærbødighet er en overjordisk form for tilbedelse. Det er den form for tilbedelse som finnes i det celestiale rike. I synet om herlighetsgradene som profeten Joseph Smith fikk, ble denne celestiale tilbedelsen beskrevet med disse ord: "Og således så vi den celestiale herlighet . . . hvor Gud, ja endog Faderen regjerer på sin trone evindelig og alltid; Og alt bøyer seg for hans trone i ydmyk ærbødighet, og gir ham ære evindelig og alltid" (L&p 76:92–93). Vår tilbedelse i templet er en forberedelse til å leve i vår himmelske Faders og hans Sønns nærhet. Vi skulle tilbe dem i en ydmyk og ærbødig ånd. Sann tilbedelse av Herren i hans hellige hus betyr at vi skulle foredle vår opplevelse i templet. Vi kan få en rik åndelig opplevelse i templet ved å gjøre følgende: For det første må vi legge bak oss verden når vi går inn i templet. For det annet må vi søke å få mer lys og kunnskap. Legge verden bak oss. Når vi går inn i templet, skulle vi legge verden bak oss. Vi skulle føle hvordan det vil bli når vi kommer inn i Herrens nærhet. Vi kan overveie hvilke tanker vi vil tenke og hvilke samtaler vi vil ha i hans hellige nærhet. Hvis vi kan se for oss dette som en gang kan skje, vil det hjelpe oss å forberede oss til å komme inn i hans nærhet og til å legge verden bak oss når vi går inn i hans tempel. 1. Tanker Når vi går inn på tempelområdet, skulle vi legge bort våre verdslige tanker og fokusere på det hellige ansvar vi har når vi virker i Herrens hus. Våre tanker skulle dreie seg om det åndelige. Vi må ikke glemme at Herren er oppmerksom på våre tanker. Han talte til Esekiel og sa: "De tanker som stiger opp i deres ånd, dem kjenner jeg" (Esekiel 11:5). 2. Samtaler Frelseren har gitt oss gode råd om våre samtaler i templet. Han sa: "Derfor, avstå fra all lettsindig tale, fra all latter, . . . fra all eders stolthet og lettsindighet" (L&p 88:121). På samme måte som vi legger av oss våre verdslige tanker når vi kommer inn på tempelområdet, skulle vi også legge våre verdslige diskusjoner bak oss. Det er upassende å drøfte saker som forretninger, fornøyelser eller daglige begivenheter i templet. Det er ikke bare hva vi snakker om i templet som er viktig, men også måten vi gjør det på. Vi må alltid snakke lavt og stille overalt i templet. Dette skulle være vår tempelstemme. Det skulle herske stillhet i de hellige ordinans-områdene i templet, med unntak av det som nødvendigvis må sies i forbindelse med at ordinansene utføres. Disse ordinans-områdene er hellige og skulle ikke benyttes til noen verdslig samtale. Frelseren har gitt oss kjærlige råd som vil hjelpe oss å foredle vår opplevelse i templet ved at vi legger verden bak oss: "Og sannelig sier jeg deg, at du skal legge til side de verdslige ting, og søke etter det som tilhører en bedre verden" (L&p 25:10). Det kan kanskje være på sin plass for oss å huske Frelserens refsende ord til David Whitmer: "Men du har tenkt mer på jordiske ting enn på mine, din Skapers, . . . og du har ikke gitt akt på min Ånd. . . Derfor er du overlatt til deg selv" (L&p 30:2–3). Søk å få mer lys og kunnskap. Det å få mer lys og kunnskap er ikke noen passiv prosess. Den innebærer at man fokuserer på det som hører Ånden til og søker å lære åndelige leksjoner. Frelseren har gitt dette råd: "Og hvis eders øye ene og alene er vendt mot min ære, skal eders ganske legeme fylles med lys, og der skal ikke være noe mørke i eder; og det legeme som er fylt med lys, fatter alle ting" (L&p 88:67). Den hellige ånd er læreren i templet. Han underviser i prinsipper av evig betydning. Det er under disse instruksjonene vi ser forholdet mellom det jordiske og det evige. Vi må huske på at Ånden bare underviser dem som er villige til å lære. Hvis vi går inn i templet og søker mer lys og kunnskap, kan vi lære og forstå noe nytt i forbindelse med opplevelsen i templet. Frelseren ga dette løfte: "Det som er av Gud, er lys; og den som . . . blir i Gud, får mer lys; og det lys blir klarere og klarere inntil den fullkomne dag" (L&p 50:24). KONKLUSJON Måtte vi med en ærbødig ånd få større utbytte av vår opplevelse i templet og behandle det som et sted for renhet og et sted for hellighet. Måtte vi foredle vår opplevelse i templet med en tilbedelsens ånd ved å legge verden bak oss og søke å få mer lys og kunnskap. Hvis vi gjør dette, vil Herren velsigne oss, og vi vil bli beredt til å leve i hans hellige nærhet. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn, amen.