Bygg opp riket Eldste Bruce D. Porter i De sytti "Helt fra de tidligste tider har Herrens kirke blitt bygget av vanlige mennesker som foredlet sine kall med ydmykhet og hengivenhet." For nærmere 25 år siden bodde vår familie i Massachusetts, hvor jeg var immatrikulert ved universitetet. Studiene var svært krevende og ga meg lite fritid. En søndag i kirken kom wardets Primær-president bort til meg og spurte om jeg kunne vikariere for en Primær-lærer i to uker. Den gang ble Primær avholdt på en hverdagsettermiddag, og jeg visste det ville bli vanskelig å få tid til å undervise klassen. Men etter litt nøling sa jeg ja. Dagen kom for å undervise i Primær. Denne ettermiddagen satt jeg i universitetsbiblioteket, oppslukt av en bok om internasjonal politikk. Dette virket på et vis viktigere enn den forestående Primær-undervisningen. Følgelig utsatte jeg å lese gjennom leksjonen til det bare var en halvtime igjen til jeg skulle undervise. Deretter gikk jeg fra biblioteket ned til møtehuset vårt i utkanten av universitetsområdet. Min motvillighet må ha innvirket på tempoet, for jeg kom fem minutter for sent. Da jeg kom inn i Primær-rommet, begynte barna akkurat å synge åpningssalmen. Det var en sang jeg aldri hadde hørt før, en sang hvis melodi og budskap gjorde et dypt inntrykk på meg: Som jeg har elsket, elsk du din neste. Jeg gir et nytt bud: Elsk du din neste. Derved vet alle du er min disippel, om du på jord elsker din neste. ("Elsk du din neste", Salmer, nr. 190) Mens jeg sto som fjetret i døråpningen, bar Ånden vitnesbyrd for meg om at jeg nå så den viktigste undervisningen som fant sted i Cambridge, Massachusetts, den dagen. I universitetets mange klasserom og laboratorier strebet ivrige vitenskapsmenn etter å finne løsninger på verdensproblemene. Hvor verdifullt dette arbeidet enn måtte være, hadde ikke universitetet de endelige løsninger på en urolig verdens problemer, og kunne heller ikke finne dem. Rett foran meg var Herrens løsning: den stillferdige oppbyggingen av hans rike på jorden ved å undervise i Jesu Kristi evangelium. Det som skjedde i Primær den dagen, var en liten del av en guddommelig åpenbart plan for å frelse en fallen verden. I oktober 1831 erklærte Herren med henvisning til gjenopprettelsen: "Guds rikes nøkler er overgitt menneske på jorden, og fra dette sted . . . skal evangeliet rulle frem til jordens ender, lik stenen som ble hugget ut av fjellet, men ikke med hender, og rulle frem inntil det har fylt hele jorden" (L&p 65:2). Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er dette riket som skal fylle hele jorden. I Den allmektiges fantastiske visdom vil oppbyggingen av Guds rike i de siste dager finne sted ved midler som er så enkle som det jeg var vitne til i Primær den dagen. Vi fryder oss over å høre at det blir oppført templer over hele verden og om fjerntliggende land som åpner sine dører for evangeliet. Bygget på en klippe av apostler og profeter bringes Herrens kirke ut til hele verden av misjonærer som kalles til å forkynne hans ord. Vi er kanskje noen ganger tilbøyelige til å betrakte rikets oppbygging som noe som skjer andre steder, langt fra vår egen gren eller vårt eget ward. Kirken ekspanderer virkelig både ved utvidelse og ved intern foredling. "For Sion må tilta i skjønnhet og i hellighet; hennes grenser må utvides; hennes staver må styrkes. . ." (L&p 82:14). Vi trenger ikke å bli kalt til å virke langt hjemmefra, vi trenger heller ikke ha en fremtredende stilling i Kirken eller i verden for å bygge opp Herrens rike. Vi bygger det i vårt eget hjerte ved at vi bestreber oss på å ha Guds ånd med oss. Vi bygger det i vår familie ved å hjelpe våre barn å utvikle tro. Og vi bygger det ved hjelp av Kirkens organisasjon ved at vi foredler våre kall og deler evangeliet med naboer og venner. På samme måte som våre misjonærer arbeider på misjonsmarker som er rede til å bli høstet, arbeider andre hjemme for å styrke riket i det wardet og samfunnet de tilhører. Helt fra de tidligste tider har Herrens kirke blitt bygget av vanlige mennesker som foredlet sine kall med ydmykhet og hengivenhet. Det spiller ingen rolle hvilket embete eller hvilken stilling vi er kalt til, bare at vi gjør det med "all flid" (L&p 107:99). Sagt med nyere åpenbarings ord: "Bli ikke trette av å gjøre godt, for I legger grunnvollen til et stort verk. Og ut av ringe ting kommer det som er stort" (L&p 64:33). President Joseph F. Smith sa en gang at "de store saker vinnes ikke i løpet av én eneste generasjon". (Læresetninger i evangeliet, s. 106). Fremfor noe annet er det i familien, innenfor hjemmets rolige tilfluktssted, generasjoner forenes i å bygge opp Guds rike. Det å oppdra barn er et guddommelig arbeid. Det første presidentskap har kalt på Kirkens foreldre til å holde familiens hjemmeaften og familiebønn, studere evangeliet i hjemmet og tilbringe tid sammen med barna i sunne aktiviteter. Ved at far og mor underviser sine barn i de evige sannheter som de selv en gang ble undervist i, gir de videre sannhetens fakkel til en annen generasjon, og riket vokser seg sterkere. Du skal være vår ledestjerne, for ditt lys kan aldri dø. ("Vær du signet for Sions styrke", Salmer, nr. 21.) Da jeg vokste opp, ledet ofte far familien i samtaler om evangeliet ved middagsbordet. Først etter alle disse årene forstår jeg i dag hvilket bidrag disse familiestundene ga til mitt vitnesbyrd. Jeg fryder meg over Jesajas profeti om at den tid vil komme da det "over hvert sted på Sions berg" vil være "en sky . . . om dagen og en . . . luende ild om natten" (Jesaja 4:5), da Guds ånd vil dvele i hans folks hjem evinnelig. Herrens rike omfatter ikke bare Kirken og familien, men også hans folks sinn og hjerter, som Frelseren forkynte under sitt virke på jorden: "Guds rike er inne i dere" (Luk. 17:21). Hvis vi virkelig har et ønske om å medvirke i det store siste-dagers verk, vil vi ha øyet ene og alene vendt mot Guds ære, vårt sinn vil være opplyst av "Jesu vitnesbyrd" (Åp. 19:10), og vårt hjerte vil være rent og innstilt på dette. Personlig bønn, studium og meditasjon er avgjørende når det gjelder å bygge opp riket i vår egen sjel. Det er i de stille, ettertenksomme stunder og i samfunn med Den allmektige vi kommer til å kjenne og elske ham som vår Fader. Jeg bærer vitnesbyrd om at Guds rike er gjenopprettet på jorden for aldri mer å bli tatt bort. Under ledelse av vår evige Fader er Jesus Kristus opphavsmannen og fullenderen av dette verket, Kirkens hjørnesten og Israels hellige. Måtte vi med Herrens styrke og kraft bygge opp Guds rike på jorden så det kan være beredt til å møte himmelens rike ved hans komme. Teksten til en soldatsang kan også stå som gjenopprettelsens hymne: Hans basun skal aldri blåse til retrett. Han sikter menneskenes hjerter for sin domstol. O, vær snar til å svare, min sjel. Juble, mine føtter. Vår Gud marsjerer frem! ("Battle Hymn of the Republic", Hymns, nr. 60.) I Jesu Kristi navn, amen.