Eldste Dallin H. Oaks
i De tolv apostlers quorum
"Tilgjengelig informasjon som brukes klokt, er langt mer verdifull enn store mengder informasjon som ligger brakk."
Når vi nå nærmer oss slutten på denne fantastiske konferansen, er tiden inne til å spørre oss selv hva vi streber etter
å bli på grunn av det vi har hørt fra Herrens tjenere.
Vi er ansvarlige og vil bli dømt for hvordan vi bruker det vi har mottatt. Dette evige prinsipp gjelder alt vi har blitt gitt. I lignelsen om talentene (se Matt. 25:14–30) forkynte Frelseren dette prinsipp med referanse til bruk av eiendom. Ansvarlighetsprinsippet gjelder også for åndelige ressurser gitt i læresetningene vi har fått, og de dyrebare timer og dager tilmålt hver av oss i vår tid på jorden.
Jeg ønsker å se nærmere på hvordan dette ansvarlighetsprinsippet gjelder vår bruk av den ekstra tid og informasjon som vi har fått i vår tid.
På grunn av økt forventet levealder og moderne tidsbesparende innretninger har de fleste av oss langt mer fritid til disposisjon enn våre forfedre. Vi er ansvarlige for hvordan vi bruker denne tiden. "Du skal ikke forspille tiden" (L&p 60:13) og "slutt med all lediggang" (L&p 88:124), befalte Herren de tidlige misjonærer og medlemmer. "Tiden flyr på vinger" synger vi i en populær salme, "den holdes ei igjen. Den kommer og den svinner i evigheten hen. Om vi ei tenker klarlig, anledningen går tapt. Husk, livet rinner hastig, så gjør hva Gud har sagt" ("Benytt enhver anledning", Salmer, nr. 176).
Betydningen av vår økte fritid har blitt forstørret mange ganger ved moderne datateknologi. På godt og ondt har innretninger som Internett og CD-er gjort et utrolig lager av informasjon, innsikt og bilder tilgjengelig for oss. I tillegg til hurtigmat har vi raske kommunikasjoner og raske fakta. Virkningen av disse ressursene på enkelte av oss synes å oppfylle profeten Daniels profeti om at i de siste dager skal "kunnskapen . . . bli stor" og "mange skal fare omkring" (Dan. 12:4).
Med mye mer fritid og svært mange flere alternativer når det gjelder bruk av den, er det klokt å gjennomgå de grunnleggende prinsipper som skulle lede oss. Timelige omstendigheter forandrer seg, men de evige lover og prinsipper som skulle lede våre valg, forandrer seg aldri.
I.
En folkelig historie inneholder en advarsel. Jeg liker denne historien, for den kan lett overføres til forskjellige språk og kulturer.
To menn inngikk kompaniskap. De bygde et lite skur ved en vei med mye trafikk. De skaffet seg en lastebil og kjørte til en bondegård, der de kjøpte et lass meloner for en dollar stykket. De kjørte den fulle lastebilen til skuret sitt ved veien, der de solgte melonene sine for en dollar stykket. De kjørte tilbake til bondegården og kjøpte et nytt lass meloner for en dollar stykket. De kjørte dem bort til veikanten, og igjen solgte de dem for en dollar stykket. Da de kjørte tilbake til bondegården for å hente et nytt lass, sa den ene partneren til den andre: "Vi tjener ikke mye penger på denne forretningen, gjør vi vel?" "Nei, det gjør vi ikke," svarte partneren. "Tror du vi trenger en større lastebil?"
Vi trenger heller ikke et større lastebillass med informasjon. Som de to partnerne i min historie, er vårt største behov en klarere fokusering på hvordan vi skulle verdsette og bruke det vi allerede har.
På grunn av moderne teknologi er innholdet i enorme biblioteker og andre dataressurser lett tilgjengelig for mange av oss. Noen velger å bruke utallige timer til ufokusert surfing på Internett, se på banale TV-programmer eller titte på andre skred av informasjon. Men i hvilken hensikt? De som engasjerer seg i slike aktiviteter, er som de to partnerne i min historie, som skynder seg frem og tilbake, som henter mer og mer, men ikke får tak i den viktige sannhet at vi ikke kan tjene på vår innsats før vi forstår den sanne verdien av det vi allerede har innenfor vår rekkevidde.
En poet har beskrevet denne villfarelsen som en "endeløs syklus" som gir "kunnskap om ord og uvitenhet om Ordet", der "visdom" går tapt i "kunnskap" og "kunnskap" går "tapt i informasjon" (T.S. Eliot: "Choruses from 'The Rock'", The Complete Poems and Plays, 1909–1950 [1962], s. 96).
Vi har tusenvis av ganger mer informasjon tilgjengelig enn Thomas Jefferson og Abraham Lincoln. Men hvem av oss vil betrakte oss som tusen ganger mer lærde eller i stand til å yte vår neste tjeneste enn de var? Den enestående kvaliteten på det disse to mennene ga oss, inkludert Uavhengighetserklæringen og Gettysburg-talen, kan ikke tilskrives deres store tilgang på informasjon, for deres biblioteker var forholdsvis små etter vår standard. De brukte en begrenset informasjonsmengde på en klok og inspirert måte.
Tilgjengelig informasjon som brukes klokt, er langt mer verdifull enn store mengder informasjon som ligger brakk. Jeg måtte lære denne opplagte leksjon som jusstudent.
For over 45 år siden ble jeg vist et jusbibliotek med flere hundretusen juridiske bøker. (I dag ville et slikt bibliotek inneholde ytterligere millioner av sider som man kan hente frem elektronisk.) Da jeg begynte å arbeide med en avhandling jeg måtte skrive, brukte jeg mange dager på å granske hundrevis av bøker for å finne det nødvendige materialet. Jeg lærte snart den åpenbare sannhet (som erfarne forskere allerede kjente) at jeg aldri ville greie å bli ferdig med oppgaven jeg hadde fått, innen tidsfristen hvis jeg ikke fokuserte forskningen i begynnelsen og avsluttet denne forskningen tidlig nok så jeg hadde tid til å analysere det jeg hadde funnet, og sette opp mine konklusjoner.
Stilt overfor en overflod av informasjon i de fantastiske kildene vi har fått, må vi begynne med å fokusere, ellers vil vi sannsynligvis bli som dem i den velkjente profetien om mennesker i de siste dager "som alltid vil lære, men aldri kan komme til sannhets erkjennelse" (2. Tim. 3:7).Vi trenger også tid med stillhet og ydmyk meditasjon mens vi søker å utvikle informasjon til kunnskap og moden kunnskap til visdom.
Vi trenger også fokus for å unngå det som er skadelig. Den rikdom av informasjon og bilder som er tilgjengelig på Internett, krever skarp fokusering og streng kontroll for å unngå å gå inn på pornografien, som i stadig større grad er en svøpe i vårt samfunn. Som Deseret News skrev i en leder nylig: "Bilder som pleide å være skjult i mindre sentrale disker i butikkene, er nå ikke lenger unna enn et museklikk" ("Staying ahead of Pornography", 21–22. feb. 2001, s. A12). Internett har gjort pornografien tilgjengelig nesten uten anstrengelse og ofte uten å måtte forlate sitt eget hjem eller rom. Internett har også forenklet plyndre-aktivitetene til voksne som benytter seg av dets anonymitet og tilgjengelighet til å drive snikjakt på barn i ond hensikt. Foreldre og unge, vær på vakt!
Denne lett tilgjengelige flommen av informasjon har mye med evangeliet å gjøre. Vår kirkes nettside gir f.eks. tilgang til alle generalkonferanse-talene og annet innhold fra Kirkens tidsskrifter fra de siste 30 årene. Lærere kan laste ned massevis av informasjon om et hvilket som helst emne. Når et utdelingsark dreier seg strengt om det aktuelle emnet, kan det berike. Men massevis av utdelingsark kan forstyrre vårt forsøk på å undervise i prinsipper i evangeliet tydelig og med vitnesbyrd. Stabler med supplerende materiell kan forringe istedenfor å berike fordi de kan svekke elevenes fokus på de gitte prinsipper og få dem bort fra ydmykt å forsøke å anvende disse prinsippene på seg selv.
Nephi sa: "Fryd eder ved Kristi ord, for Kristi ord vil fortelle eder alt I skal gjøre" (2. Ne. 32:3). Det er fokusering. Nephi sa også at når han underviste ut fra Skriften, "anvendte [jeg] alle skrifter på oss, for at de kunne være oss til gavn og undervisning" (1. Ne. 19:23). Det er personlig anvendelse.
Som ytterligere illustrasjon av behovet for fokusering når man bruker og underviser ut fra fortidens store informasjonskilder, må vi overveie den forholdsmessige verdien i dag av det råd Brigham Young ga en forsamling for 140 år siden, i forhold til det president Hinckley og andre Herrens tjenere sier til hver enkelt av oss nå, på denne konferansen. Eller sammenlign verdien andre fakta eller råd fra en fjern fortid har for hver enkelt av oss med det stavspresidenten sa på siste stavskonferanse eller det råd biskopen ga oss på søndag.
Over alt dette står betydningen av det Ånden hvisket til oss i natt eller i dag morges om våre egne konkrete behov. Hver enkelt av oss skulle passe på så ikke dagens flom av informasjon opptar vår tid så fullstendig at vi ikke kan fokusere på og høre og gi akt på den stille hvisken som kan hjelpe hver enkelt av oss med våre utfordringer i dag.
Jeg håper disse formaningene om behovet for å fokusere ikke blir forstått slik at jeg er imot selektiv bruk av den nye teknologien som har plassert en rik mengde av informasjon foran oss. Her vil jeg gjenta hva Brigham Young sa:
"Enhver oppdagelse innen vitenskap og kunst som virkelig er sann og nyttig for menneskene, har blitt gitt ved direkte åpenbaring fra Gud. . . Vi skulle benytte oss av alle disse store oppdagelsene, . . . og la våre barn dra nytte av alle deler av nyttig kunnskap, så de kan forberede seg til å gå fremover og effektivt gjøre sin del i det store verk" (Deseret News, 22. okt. 1862, s. 129).
II.
Vi trenger også prioritering. Vår prioritering bestemmer hva vi søker i livet. Det meste av det som har blitt forkynt på denne konferansen, gjelder prioritering. Jeg håper vi vil gi akt på disse læresetningene.
Jesus forkynte om prioriteringer da han sa: "Søk ikke det som hører denne verden til, men søk først å bygge opp Guds rike og å opprette hans rettferdighet, og alt dette skal tillegges dere" (JSo Matt. 6:38, i Matt. 6:33 fotnote a). "Søk først å bygge opp Guds rike" vil si å prioritere Gud og hans verk aller først. Guds verk er å tilveiebringe hans barn evig liv (se Moses 1:39), og alt dette innebærer med hensyn til vår himmelske Faders barns fødsel, oppfostring, undervisning og besegling. Alt annet er lavere prioritert. Tenk på denne realiteten mens vi overveier noen læresetninger og noen eksempler på prioritet. Som en eller annen har sagt, hvis vi ikke velger Guds rike først, vil det i det lange løp ikke bety så mye hva vi har valgt istedenfor det.
Med hensyn til kunnskap er den høyest prioriterte religiøse kunnskap den vi mottar i templet. Denne kunnskapen får vi av de tydelige og symbolske læresetningene i begavelsen og av Åndens hvisken som kommer når vi ønsker å søke og er mottagelige for å høre den åpenbaring som er tilgjengelig for oss på dette hellige sted.
Med hensyn til eiendom forkynte Jesus at "ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod" (Lukas 12:15). Derfor skulle vi ikke samle oss "skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler" (Matt. 6:19). Med andre ord, vårt hjertes skatter--vår prioritering--skulle ikke være det som Skriften kaller "rikdommer [og] verdens verdiløse ting" (Alma 39:14). Blant "verdens verdiløse ting" er en hvilken som helst kombinasjon av de fire verdslige kjennetegn-- eiendom, stolthet, fremtredende stilling og makt. Med hensyn til alle disse minner Skriften oss på at "du kan ikke ta dem med deg" (Alma 39:14). Vi skulle søke den slags skatter som Skriften lover de trofaste: "kunnskapens store skatter, ja, skjulte skatter" (L&p 89:19).
Overalt rundt oss har vi de gode eksemplene til dem som søker varige skatter--de som "hungrer og tørster etter rettferdigheten" (Matt. 5:6) og setter Guds rike først i livet. Blant de mest synlige av slike eksempler er de menn og kvinner som legger sin verdslige streben til side og til og med tar avskjed med familien for å utføre en misjon for Herren. Titusener av disse er unge misjonærer. I tillegg gir jeg min hyllest til dem som reiser på misjon i sine modne år, noen som misjonsledere og noen som det vi kaller misjonærektepar. Deres bemerkelsesverdige tjeneste viser hva de prioriterer, og deres imponerende eksempel er en veiviser for deres familier og for alle som kjenner dem.
Vår prioritering er mest synlig i hvordan vi bruker vår tid. En eller annen har sagt: "Tre ting kommer aldri tilbake--den brukte pilen, det talte ordet og den tapte muligheten." Vi kan ikke bruke om igjen eller spare tiden vi får tildelt hver dag. Tiden gir oss bare én anledning til å velge, og den blir borte for alltid.
Gode valg er spesielt viktig i vårt familieliv. Hvordan bruker f.eks. familiemedlemmene fritiden sin sammen? Det er nødvendig med tid sammen, men ikke tilstrekkelig. Prioritering skulle styre oss i den dyrebare tiden vi gir vår familie. Sammenlign tid som brukes bare til å være i samme rom og se på fjernsyn, med betydningen av tid som tilbringes i samtale med hverandre individuelt og som familie.
For å nevne et annet eksempel, hvor mye tid setter en familie av til å lære evangeliet ved skriftstudium og undervisning ved foreldre, i motsetning til tid familiemedlemmene bruker til å se på sport, samtaleprogrammer eller såpeoperaer? Jeg tror mange av oss er overernært på underholdning og gatekjøkkenmat og underernært på livets brød.
Med hensyn til prioritering for hver viktig avgjørelse (som utdannelse, yrke, bosted, ekteskapspartner eller barnefødsler) skulle vi spørre oss selv hva den evige virkning av denne avgjørelsen vil bli. Noen avgjørelser som virker ønskelige for jordelivet, innebærer uakseptable farer for evigheten. I alle slike valg trenger vi inspirerte prioriteringer, og vi må anvende dem på måter som vil gi oss og våre familiemedlemmer evige velsignelser.
Så, når vi har gjort alt vi kan, skulle vi huske kong Benjamins kloke råd og trøstende forsikring: "Og se til at alt dette gjøres i visdom og orden, for det forlanges ikke at en mann skal løpe hurtigere enn han har styrke til" (Mosiah 4:27).
De viktigste prioriteringer for siste-dagers-hellige er todelt. For det første søker vi å forstå vårt forhold til Gud den evige Fader og hans Sønn, Jesus Kristus, og å sikre dette forholdet ved å skaffe oss deres frelsende ordinanser og ved å holde våre personlige pakter. For det annet søker vi å forstå vårt forhold til våre familiemedlemmer og å sikre disse forholdene ved ordinansene i templet og ved å holde paktene vi inngår på dette hellige stedet. Disse forholdene, sikret på den måten jeg har forklart, gir evige velsignelser vi ikke kan få på noen annen måte. Ingen kombinasjon av vitenskap, suksess, eiendom, stolthet, fremtredende stilling og makt kan gi disse evige velsignelsene!
Jeg vitner om at dette er sant, og jeg vitner om Gud Faderen, som med sin plan gir oss veien, og vår Frelser, Jesus Kristus, som med sin forsoning gjør alt dette mulig. I Jesu Kristi navn, amen.
Previous
