Hvordan kan jeg bli den kvinnen som jeg drømmer om? President Gordon B. Hinckley "Dere er døtre av Den allmektige. Deres muligheter er ubegrenset. Dere har en enestående fremtid hvis dere tar kontroll over den." Takk for en vakre salmen. Takk for deres bønner. Takk for deres tro. Takk for det dere er. Kirkens unge kvinner, mange takk skal dere ha. Og takk, søster Nadauld, søster Thomas, søster Larsen, for de gode talene dere har holdt for disse unge kvinnene i kveld. For et fantastisk syn dere er i denne store salen. Hundretusener andre er samlet over hele verden. De vil høre oss på over 20 språk. Våre taler blir oversatt til deres morsmål. Det er et overveldende ansvar å tale til dere. Og samtidig er det en enorm anledning. Jeg ber om Åndens veiledning, Den hellige ånd, som vi har hørt så mye om i kveld. Selv om dere har forskjellig nasjonalitet, tilhører dere alle én stor familie. Dere er Guds døtre. Dere er medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. I deres ungdom snakker dere om fremtiden, og den er løfterik. Dere snakker om håp og tro og om hva dere kan oppnå. Dere snakker om godhet, kjærlighet og fred. Dere snakker om en verden som er bedre enn vi noen gang har opplevd. Dere er guddommelige skapninger, for dere er døtre av Den allmektige. Deres muligheter er ubegrenset. Dere har en enestående fremtid hvis dere tar kontroll over den. La ikke deres liv være i drift på en fruktesløs og unyttig måte. Forleden fikk jeg et eksemplar av årboken fra min videregående skole. Det virker som når folk blir lei gamle bøker, sender de dem til meg. Jeg bladde gjennom den en times tid og så på bildene av mine venner for 73 år siden, min klasse i videregående skole i 1928. De fleste i denne årboken har nå levd sitt liv og gått bort. Noen synes å ha levd nesten uten mening, mens andre har oppnådd store ting i livet. Jeg så på ansiktene til guttene som var mine venner og medarbeidere. En gang var de unge, oppvakte og fulle av energi. Nå er de som er igjen, fulle av rynker og beveger seg langsomt. Deres liv har fremdeles mening, men de er ikke så vitale som de en gang var. Jeg så i den gamle årboken på ansiktene til pikene jeg kjente. Mange av dem har gått bort, og resten lever i livets skygge. Men de er fremdeles vakre og fascinerende. Mine tanker går tilbake til min ungdoms unge menn og kvinner, tilbake til der dere befinner dere i dag. Stort sett var vi en lykkelig gjeng. Vi nøt livet. Jeg tror vi var ambisiøse. Den mørke og fryktelige depresjonen som feide over jorden, skulle ikke komme på et år ennå. Året 1928 var en tid med store håp og skjønne drømmer. I våre roligere stunder var vi alle drømmere. Guttene drømte om fjell de skulle klatre i og karrierer de skulle få. Pikene drømte om å bli den slags kvinne som de fleste av dem så i sine mødre. Mens jeg har tenkt på dette, har jeg bestemt meg for å gi talen min i kveld tittelen "Hvordan kan jeg bli den kvinnen som jeg drømmer om?" For noen måneder siden talte jeg til dere og til Kirkens unge menn. Jeg oppga noen V'er som dere burde strebe etter. Tror dere vi kan nevne dem sammen? Vi forsøker. Vær takknemlig, vær smart, vær ren, vær trofast, vær ydmyk, be ofte. Jeg tviler ikke det minste på at disse adferdsmønstrene vil føre til suksess, lykke og fred. Jeg anbefaler dere dem igjen, med et løfte om at hvis dere følger dem, vil deres liv bli fullt av det som er godt. Jeg tror dere vil lykkes i deres anstrengelser. Når dere blir gamle, er jeg sikker på at dere vil se tilbake og sette pris på levemåten dere valgte. Når jeg i kveld taler til dere unge kvinner, vil jeg kanskje komme inn på noe av det samme uten å uttrykke det på samme måte. Det er verd å gjentas, og jeg legger det frem for dere igjen. I årboken jeg nevnte, er det et bilde av en ung kvinne. Hun var oppvakt, sprudlende og vakker. Hun var et sjarmtroll. For henne kunne livet oppsummeres i ett lite ord--moro. Hun gikk ut med gutter og danset bort dager og netter, studerte litt, men ikke mye, bare nok til å stå til eksamen. Hun giftet seg med en gutt som var likedan. Alkoholen overtok hennes liv. Hun kunne ikke la den være. Hun var slave under den. Kroppen hennes bukket under for dens forræderske grep. Dessverre gikk livet uten at hun oppnådde noe. Det er et bilde av en annen pike i den årboken. Hun var ikke spesielt vakker. Men hun hadde et sunt syn på seg selv, et glimt i øyet og et smil. Hun visste hvorfor hun var på skolen. Hun var der for å lære. Hun drømte om den slags kvinne som hun ønsket å være, og formet sitt liv deretter. Hun kunne også ha det moro, men visste når hun skulle stoppe og konsentrere seg om andre ting. Det var én gutt på skolen på den tiden. Han kom fra en liten by ute på landet. Han hadde svært lite penger. Han hadde matpakke med seg i en brun papirpose. Han så litt ut som gården han kom fra. Det var ikke noe spesielt vakkert eller elegant ved ham. Han var en god elev. Han hadde satt seg et mål. Det var høyt og virket av og til nesten umulig å nå. Disse to forelsket seg i hverandre. Folk sa: "Hva ser han i henne?" Eller: "Hva ser hun i ham?" Begge så noe skjønt som ingen andre så. Da de var ferdige på universitetet, giftet de seg. De sparte og arbeidet. Det var vanskelig å skaffe penger. Han fortsatte med hovedfagsstudium. Hun fortsatte å arbeide en stund, og så kom barna. Hun viet sin oppmerksomhet til dem. For noen år siden satt jeg på et fly hjem fra øststatene. Det var sent på kvelden. Jeg gikk ned midtgangen i halvmørket. Jeg så en kvinne sove med hodet på sin manns skulder. Hun våknet da jeg nærmet meg. Jeg gjenkjente straks piken jeg hadde kjent på videregående skole for så lenge siden. Jeg kjente igjen gutten som jeg også hadde kjent. De begynte nå å bli gamle. Mens vi snakket sammen, forklarte hun at deres barn var voksne, og at de var besteforeldre. Hun fortalte stolt at de var på tur hjem fra øststatene, der han hadde holdt et foredrag. Ved en stor kongress der var han blitt hedret av kolleger fra hele landet. Jeg fikk vite at de hadde vært aktive i Kirken og virket i alle stillinger de ble kalt til. De var på alle måter vellykket. De hadde nådd målene de hadde satt seg. De hadde mottatt heder og respekt, og de hadde gitt et enormt bidrag til samfunnet som de var en del av. Hun hadde blitt den kvinnen hun drømte om. Hun hadde overgått den drømmen. Jeg gikk tilbake til setet mitt på flyet og tenkte på de to pikene jeg har talt til dere om i kveld. Livet til den ene av dem ble beskrevet med et ord på fire bokstaver, ordet M–O–R–O. Det ble levd uten mål og mening, uten stabilitet, uten bidrag til samfunnet, uten ambisjoner. Det hadde endt i elendighet, smerte og tidlig død. Den andres liv hadde vært vanskelig. Det betydde spinking og sparing. Det innebar arbeid og slit for å komme videre. Det betydde enkel mat og enkle klær og en meget beskjeden leilighet de årene da hennes mann arbeidet for å komme i gang i sitt yrke. Men ut av den tilsynelatende ufruktbare jorden vokste det en plante, ja, to planter, ved siden av hverandre som blomstret og utfoldet seg så vakkert og enestående. Disse vakre blomstene snakket om tjeneste for sin neste, om uselviskhet overfor hverandre, om kjærlighet, respekt og tro på sin livsledsager, om lykke når de dekket andres behov i de forskjellige aktivitetene de drev med. Mens jeg grunnet på samtalen med disse to, bestemte jeg meg for å gjøre det litt bedre, å vise litt større iver, å rette blikket litt høyere, å elske min hustru enda litt høyere, å hjelpe henne, verdsette henne og ta meg av henne. Og så, mine kjære unge venner, føler jeg så inderlig og oppriktig at jeg må si noe til dere i kveld som vil hjelpe dere å bli den kvinnen dere drømmer om. I utgangspunktet må dere være rene, for umoral vil ødelegge deres liv og etterlate seg et arr som aldri blir helt borte. Dere må ha et formål med livet. Vi er her for å oppnå noe, for å velsigne samfunnet med våre talenter og vår lærdom. Ja, det kan være moro. Men dere må være klar over at livet er alvor, at farene er store, men at dere kan overvinne dem hvis dere disiplinerer dere og søker Herrens urokkelige styrke. Jeg vil først forsikre deg om at hvis du har begått en feil, hvis du har gjort noe umoralsk, er ikke alt tapt. Minnet om feilen vil være der en tid, men gjerningen kan tilgis, og du kan heve deg over fortiden og leve et liv som fullt ut godtas av Herren, når du har omvendt deg. Han har lovet at han vil tilgi dine synder og ikke huske dem mer (se L&p 58:42). Han har satt opp et system med hjelpsomme foreldre og ledere i Kirken til å hjelpe deg når du har det vanskelig. Du kan legge bak deg et hvilket som helst onde som du har vært med på. Du kan gå fremover med fornyet håp og si ja til en langt bedre levemåte. Men det er arr som blir sittende igjen. Den beste måten, den eneste måten for dere, er å unngå å bli fanget i det ondes snarer. President George Albert Smith pleide å si: "Hold deg på Herrens side av linjen" (Sharing the Gospel with Others, red. Preston Nibley [1948], s. 42). Dere har i dere instinkter, mektige og meget overtalende, som av og til presser på og vil at dere skal gi etter og slå dere løs. Dere må ikke gjøre det. Dere kan ikke gjøre det. Dere er Guds døtre med enorme muligheter. Han har store forventninger til dere, og det har også andre. Dere kan ikke gi etter ett øyeblikk. Dere kan ikke gi etter for en impuls. Dere må ha disiplin, sterk og ubøyelig disiplin. Flykt fra fristelse, som Josef flyktet fra Potifars hustrus knep. Det finnes ikke noe i hele denne verden som er så fantastisk som dyd. Den skinner uten irr. Den er dyrebar og vakker. Den er uvurderlig. Den kan ikke kjøpes eller selges. Den er et produkt av selvbeherskelse. Dere unge kvinner bruker mye tid på å tenke på gutter. Dere kan ha det hyggelig sammen med dem, men gå aldri over dydens grense. Ingen ung mann som innbyr eller oppfordrer til eller krever at dere skal være med på noen form for seksuell adferd, er verdig til deres selskap. Få ham ut av deres liv før både deres og hans blir ødelagt. Hvis dere kan disiplinere dere slik, vil dere være takknemlige så lenge dere lever. De fleste av dere vil gifte dere, og deres ekteskap vil bli mye lykkeligere når dere har holdt igjen. Dere vil være verdige til å gå inn i Herrens hus. Det finnes ingen tilstrekkelig erstatning for denne enestående velsignelsen. Herren har gitt en fantastisk befaling. Han har sagt: "La alltid dine tanker være prydet med dyd" (L&p 121:45). Dette er et bud som skal følges med flid og disiplin. Og med det følger et løfte om store og fantastiske velsignelser. Han has sagt til dem som lever i dyd: "Da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn. . . Den hellige ånd"--som vi har snakket om i kveld-- "skal stadig være din ledsager og ditt septer, et rettferdighetens og sannhetens uforanderlige septer; og ditt herredømme skal være et evigvarende herredømme, og uten at der skal utøves noen tvang skal det strømme til deg evindelig og alltid" (L&p 121:45–46). Kan det finnes noe større eller vakrere løfte enn dette? Finn en hensikt med livet. Velg det dere har lyst til å gjøre, og skaff dere utdannelse så dere kan gjøre det effektivt. For de fleste er det meget vanskelig å bestemme seg for et yrke. Dere håper at dere skal bli gift og at alt skal ordne seg. I vår tid trenger en pike å få utdannelse. Hun trenger muligheten til å kunne forsørge seg hvis hun skulle komme i en situasjon da det blir nødvendig å gjøre det. Studer dine muligheter. Be i oppriktighet Herren om veiledning. Følg så din kurs med besluttsomhet. Hele skalaen av menneskelig streben er nå åpen for kvinner. Det finnes ikke noe dere ikke kan gjøre hvis dere bestemmer dere for det. I drømmen om den kvinnen dere gjerne vil være, kan dere ta med et bilde av en som er kvalifisert til å tjene samfunnet og gi et viktig bidrag til den verden hun vil være en del av. Jeg var på sykehuset noen timer her om dagen. Jeg ble kjent med min svært muntre og dyktige sykepleier. Hun er en slik kvinne som dere piker kan drømme om. Som ung bestemte hun seg for å bli sykepleier. Hun skaffet seg den nødvendige utdannelse til å bli kvalifisert til det høyeste nivå på sitt felt. Hun arbeidet i sitt yrke og ble ekspert på det. Hun fikk et ønske om å reise på misjon og gjorde det. Hun giftet seg. Hun har tre barn. Nå arbeider hun så lite eller så mye som hun ønsker. Det er så stor etterspørsel etter folk med hennes ferdigheter at hun kan gjøre nesten hva hun måtte ha lyst til. Hun virker i Kirken. Hun har et godt ekteskap. Hun har et godt liv. Hun er en slik kvinne som dere kan drømme om når dere ser fremover. Dere har uendelige muligheter, mine kjære unge venner. Du kan bli fremragende på alle måter. Du kan bli den beste. Du trenger ikke å bli mindreverdig. Respekter deg selv. Synes ikke synd på deg selv. Bekymre deg ikke over uvennlige ting andre måtte si om deg. Bry deg spesielt ikke om det en eller annen gutt måtte si for å fornedre deg. Han er ikke bedre enn deg. Han har faktisk allerede fornedret seg selv ved sine handlinger. Kultiver og foredle de talenter Herren har gitt deg. Gå frem i livet med et glimt i øyet og et smil, men med stor og sterk besluttsomhet. Vær glad i livet og se etter dets muligheter, og vær alltid lojal mot Kirken. Glem aldri at du kom til jorden som et barn av den guddommelige Fader, med noe av guddommeligheten som en naturlig del av deg. Herren sendte deg ikke hit for å mislykkes. Han ga deg ikke livet for at du skulle kaste det bort. Han skjenket deg jordelivets gave for at du skulle få erfaring--positiv, fantastisk, meningsfylt erfaring, som vil bringe evig liv. Han har gitt deg denne enestående kirken, sin kirke, til å lede og veilede deg, til å gi deg anledning til å vokse og få erfaring, til å undervise, lede og oppmuntre deg, til å velsigne deg med evig ekteskap, til å besegle på deg en pakt mellom deg og ham som vil gjøre deg til hans utvalgte datter, en som han kan se på med kjærlighet og med et ønske om å hjelpe. Må Gud velsigne dere rikelig, mine kjære unge venner, hans fantastiske døtre. Selvfølgelig vil det bli problemer underveis. Det vil bli vanskeligheter å overvinne. Men de vil ikke vare evig. Han vil ikke svikte dere. Kastes du på bølgen om i livet her, blir du motløs når du ser hvor arm du er? Tell da Herrens gaver, nevn dem hver især, og det vil forundre deg hvor rik du er. . .   Midt i livets kamper og i alt besvær la ei motet synke, men frimodig vær. Tell de mange gaver Herren gir til deg, trøst og hjelp han skjenker deg på all din vei. ("Kastes du på bølgen om i livet her", Salmer, nr. 136) Se på det positive. Vær klar over at han våker over dere, at han hører deres bønner og vil besvare dem, at han elsker dere og vil vise sin kjærlighet. La Den hellige ånd lede dere i alt dere gjør, mens dere ser frem til å bli den slags kvinne som dere drømmer om. Dere kan gjøre det. Dere vil ha venner og kjære til hjelp. Og Gud vil velsigne dere når dere går fremover på veien. Dette, piker, er mitt ydmyke løfte og min ydmyke bønn for dere, i den Herre Jesu Kristi navn, amen.