"Hjelp min vantro" Eldste L. Whitney Clayton i De sytti "Når vi gjør det som er rett, fremmes prosessen som styrker vår tro, og større tro følger alltid som et resultat." Frelseren sto en gang overfor en stor folkemengde som overvar en diskusjon mellom hans disipler og de skriftlærde. Han spurte da de skriftlærde: "Hva er det dere strides med dem om?" Da kom en mann frem til ham, falt på kne for ham og svarte at han hadde bedt disiplene om å drive en ond ånd ut av hans sønn, men "de var ikke i stand til" det. Faren bønnfalt ham og sa: "Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss. Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror. Straks ropte guttens far: "Jeg tror! Hjelp min vantro." Frelseren truet da den urene ånd og sa til den: "Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hårdt i ham og fór ut av ham."1 Alle har vi stått overfor vanskelige og kanskje fortvilte situasjoner hvor vi tårevått har falt på kne og bønnfalt slik denne faren gjorde: "Jeg tror! Hjelp du min vantro!" Akkurat som Frelseren var rede til å hjelpe denne faren hvis sønn "led ille"2, er han rede til å hjelpe oss i vår vantro i dag, slik at vi med tro kan overvinne våre jordiske vanskeligheter og "seire".3 Tro på den Herre Jesus Kristus er evangeliets første prinsipp, og er noe mer enn bare overbevisning.4Tro er håp "på noe som ikke er sett, som er sant".5"Tro leder alltid dens besitter til . . . fysisk og mental handling. . ."6"Å ha tro på Jesus Kristus betyr å ha slik tiltro til ham at vi adlyder hva som helst han befaler. Der det ikke er lydighet, er det ingen tro."7 Tro kommer av å høre Guds ord og er en åndelig gave.8Troen øker når vi ikke bare hører, men også gjør noe med Guds ord, i lydighet mot de sannheter vi har fått lære.9 Marias svar på engelens kunngjøring gir oss et utmerket eksempel. Engelen Gabriel fortalte Maria: "Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn." I lydighet svarte Maria så Gabriel: "Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord!"10 Ved en annen anledning, da Jesus vandret "langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror, Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneske-fiskere. De forlot da straks sine garn og fulgte ham."11 Etter Frelserens oppstandelse dro Peter og de andre disiplene "for å fiske". "Men den natten fikk de ingenting. Da det alt led mot morgen, stod Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus." Han sa til dem: "Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det."12 Vi finner lignende trosfremmende lydighet i profeten Joseph Smiths liv. Etter engelen Moronis besøk hos ham 21. september 1823, som varte hele natten, gikk Joseph til sitt arbeid om morgenen sammen med sin far. Han hadde vært våken nesten hele natten, og "fant at [han] var så tappet for krefter at [han] var helt ute av stand til" å utføre det nødvendige daglige arbeid. Hans far ba ham å gå hjem, og han "bega [seg] på hjemveien, men . . . [hans] krefter sviktet [ham] helt, og [han] falt hjelpeløs til jorden og var en stund ute av stand til å oppfatte noe som helst." Da han våknet, så han opp "og fikk se det samme sendebud stå over [hans] hode, omgitt av lys som før". Joseph ble befalt "å gå til [sin] far og fortelle ham om det syn og de befalinger [han] hadde fått". Selv om han forståelig nok var sliten, vendte han lydig "tilbake til [sin] far ute på marken, og fortalte ham det hele". Hans far svarte "at det var av Gud, og bød [ham] å gå og gjøre som sendebudet hadde befalt". Deretter forlot den utslitte, men lydige Joseph åkeren og gikk "til det sted hvor sendebudet hadde fortalt [ham] at platene lå oppbevart. . ."13, en tur på flere kilometer. Hver dag bestemmer vi oss for hva vi skal og hva vi ikke skal gjøre blant en rekke alternativer. Når vi velger å adlyde budene med glede, som vår første prioritet, og hverken knurrer over eller veier for eller imot det Herren befaler, da blir vi Herrens tjenerinner og menneskefiskere, og vi kaster ut garnet vårt på høyre side av vår egen båt. Vi går ganske enkelt i gang med å gjøre det Herren har befalt, selv om vi er trette, i tillit til at han vil hjelpe oss å gjøre nøyaktig hva han ber oss om.14Når vi gjør det, hjelper Herren oss i vår vantro, og vår tro blir mektig, levende og urokkelig. Profeten Joseph skrev fra Liberty fengsel: "Derfor, høyt elskede brødre, la oss med glede gjøre alt som står i vår makt, og da kan vi med full forvissning [eller tro] se Guds frelse og hans blottede arm."15 Uansett hvem vi er eller hvor vi bor, er det mye i vårt daglige liv som er rutinepreget og fastlagt. I alt dette dagligdagse må vi være bevisste når det gjelder å gjøre det som teller mest. Disse tingene som ikke må unnlates, innbefatter først å avsette tid til de daglige minstekravene hva gjelder trofast oppførsel: sann lydighet, ydmyk bønn, seriøst studium av Skriftene og uselvisk tjeneste overfor andre. Ingen annen daglig vitamintilførsel styrker vår tros muskler så fort som disse gjøremålene. Vi må også huske at sann faste fremmer sterk tro. Dette er spesielt viktig når vi trofast søker å reparere dyptgripende karakter-brister som ikke "farer ut uten ved faste og bønn"16 Å utvikle tro på vår Herre Jesus Kristus er en prosess som foregår trinn for trinn, linje på linje og bud på bud. Når vi gjør det som er rett, fremmes prosessen som styrker vår tro, og større tro følger alltid som et resultat.17Hvis vi daglig oppøver vår tro med bønn, studium og lydighet, hjelper Frelseren oss i vår vantro, og vår tro blir et skjold som er "i stand til å tilintetgjøre alle den ondes gloende piler".18Alma forkynte at vi kan "motstå alle djevelens fristelser ved [vår] tro på den Herre Jesus Kristus".19Men vi kan hverken ignorere eller forkaste troens essensielle byggeklosser og så forvente en rik høst. Vi ser utallige eksempler på trosoppbygging hos Kirkens medlemmer i dag. Når unge menn, unge kvinner og godt voksne par aksepterer kall til å reise på misjon, når par dydig forbereder seg til å bli viet i det hellige tempel, når foreldre lærer barna den vei de skal gå,20da styrker de sin tro på Herren, Jesus Kristus. Når vi holder sabbatsdagen hellig, foredler våre kall, betaler tiende og offergaver, gir nye medlemmer en varm mottagelse i kirken og inviterer venner og naboer til å lære evangeliets sannheter, da styrker vi vår tro. Når vi velger å gi avkall på våre synder og villig omvender oss, og når vi kneler i bønn både i gode og vanskelige tider, da utvikler vi sterk tro. Da opplever vi selv noe som beskrives i Mormons bok: "Ikke desto mindre fastet og ba de ofte, og ble sterkere og sterkere i sin ydmykhet og fastere og fastere i troen på Kristus, og den fylte deres sjel med glede og trøst, så deres hjerter ble renset og helliget, og denne helligelse kom på grunn av deres hjerters hengivenhet til Gud."21 Jeg vet at Frelseren lever, og at han hjelper vår vantro. I Jesu Kristi navn. Amen. NOTER 1. Se Mark. 9:14-29, se også Matt. 17:14–18. 2. Matt. 17:15. 3. L&p 10:5. 4. Se 4. trosartikkel; Bible Dictionary, "Faith", s. 669–670. 5. Alma 32:21, se også Hebr. 11:1, Ether 12:6. 6. Se Bible Dictionary s. 670. 7. Gospel Principles(1997), s. 118. 8. Se Romerbrevet 10:17, Moroni 10:11, Bible Dictionary, s. 669. 9. Se Bible Dictionary, s. 669–670. 10. Luk. 1:31–32, 38. 11. Matt. 4:18–20. 12. Joh. 21:2–4, 6. 13. Joseph Smith—Historie 1:47–50. 14. Se 1. Nephi 3:7. 15. L&p 123:17. 16. Matt. 17:21, se også Mark. 9:29. 17. Se Bible Dictionary, s. 669. 18. L&p 27:17. 19. Alma 37:33. 20. Se Ordspr. 22:6. 21. Helaman 3:35.