ELDSTE SHIRLEY D. CHRISTENSEN
i De sytti
Profeter og apostler står ved roret i dette verket i dag på dets
fremmarsj i hele verden.
Når jeg ser ut over denne store forsamlingen, ser jeg ikke bare dem
som er her i Konferansesenteret, men også for mitt indre øye
de av dere som tar del i konferansen i møtehus og hjem over hele verden.
Uansett om dere er nær eller langt borte, er dere særdeles viktige
for Herrens verk og i etableringen av Kirken der dere bor.
Vi er forenet i vår kjærlighet til Gud, vår evige Fader.Vi
priser hans navn og hans enbårne Sønns navn, verdens Frelser,
ja, Jesus Kristus. Under denne konferansen vil det komme – ved Den
hellige ånd – følelser til oss som vil øke vår
tro på Faderen og Sønnen og vår kjærlighet til prinsippene
i det gjengitte evangelium. I sin tur vil disse følelsene trekke oss
nærmere dem etter hvert som vi føler deres nærvær
i vårt liv, og vi vil ønske av hele vårt hjerte å kjenne
deres vilje og bli dem lik.
Mitt budskap og vitnesbyrd til dere er at profeter og apostler står
som ledere for dette verk i dag på dets fremmarsj i hele verden. De
er kalt av Gud ved åpenbaring. De er i sannhet profeter, seere og åpenbarere.
Herren elsker dem, og som medlemmer av Kirken har vi dyp respekt for dem
og betrakter dem som den levende Guds tjenere. Profetenes røst er
like klar i dag som noen gang tidligere, og profetenes vitnesbyrd vil fortsette å høres
helt til den Herre Jesus Kristus kommer tilbake for å regjere i herlighet.
Vi lever i en storartet, men farlig tid. Over hele jorden synes nasjoners
og hele den samlede verdens stabilitet å svekkes. Det er uoverensstemmelser
og fiendskap mellom ledere og nasjoner, konflikter mellom samfunn og stridigheter
innen familier. Løsningen på verdens sykdomstilstand ligger
i å forstå den Herre Jesu Kristi lære og læresetninger,
og i at disse prinsippene anvendes i ethvert menneskes liv. Guddommelige
læresetninger har vært forkynt med stor tydelighet av profeter,
både i oldtiden og nyere tid, slik Den hellige ånd har tilskyndet
dem. Når vi hører disse sannheter, kommuniseres de til våre
hjerter og sinn av den samme Ånd.
Når vi overveier profeters rolle, er det for det første viktig å forstå at
profeter er kalt av Gud og at han vitner til verden om deres kall. Abrahams
bok fra oldtiden beskriver en hendelse i foruttilværelsen da Gud så ut
over åndene han hadde skapt:
«Og Gud så disse sjeler at de var gode, og han sto midt iblant
dem, og han sa: Disse vil jeg gjøre til mine fyrster, for han sto
blant dem som var ånder, og han så at de var gode, og han sa
til meg: Abraham, du er en av dem, du var utvalgt før du ble født» (Abraham
3:23).
Om Samuel i Det gamle testamente sier Skriften at «Samuel vokste opp.
Og Herren var med ham og lot ikke noen av sine ord falle til jorden. Da skjønte
hele Israel fra Dan til
Be'er-seba at Samuel var betrodd å være profet for Herren» (1.
Sam.
3:19-20).
Mormons bok siterer Frelseren i oldtidens Amerika da han understreket verdien
av Jesajas profetier i Det game testamente:
«Og se, nå sier jeg til dere at dere burde granske disse ting.
Ja, jeg befaler dere at dere gransker disse ting med flid, for store er Jesajas
ord.
For han talte visselig om alle ting angående mitt folk som er av Israels
hus...
Og ting som han talte, har skjedd og skal skje ifølge de ord som
han talte...
... Gransk profetene, for det er mange som vitner om disse ting»
(3. Nephi 23:1-3, 5).
For det annet, profeters oppgave er å forkynne om Kristus og vitne
om hans guddommelighet og misjon. Adam, den første profet, og hans
hustru, Eva, hørte Herrens røst og fastsatte mønsteret
for de evangelieutdelinger som skulle følge. Om denne betydningsfulle
begivenheten står det skrevet at «Adam priste Gud og ble fylt
av Den Hellige Ånd, og han begynte å profetere om alle jordens
familier og sa: Velsignet være Guds navn, for på grunn av min
overtredelse er mine øyne blitt åpnet, og i dette liv skal jeg
ha glede, og i kjødet skal jeg igjen se Gud.
«Og Eva, hans hustru, hørte alt dette, ble glad og sa: Var
det ikke for vår overtredelse, ville vi aldri ha fått avkom,
og ville aldri ha kjent godt og ondt og gleden ved vår forløsning
og det evige liv som Gud gir til alle lydige.
Og Adam og Eva priste Guds navn, og de kunngjorde alle ting for sine sønner
og døtre» (Moses 5:10-12).
Helaman, en profet i oldtidens Amerika, lærte sine sønner Nephi
og Lehi:
«Og nå, mine sønner, husk, ja, husk at det er på vår
Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge
deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige
vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans
mektige storm slår mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til å trekke
dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er
bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne
grunnvoll, kan de ikke falle» (Helaman 5:12).
Det kanskje mektigste vitnesbyrd om Frelseren i denne evangelieutdeling
ble gitt i 1832 av profeten Joseph Smith og Sidney Rigdon:
«Og nå, etter de mange vitnesbyrd som er gitt om ham, er dette
vitnesbyrd som vi gir om ham, det siste av dem alle: At han lever!
For vi så ham, ja, ved Guds høyre hånd, og vi hørte
røsten bære vitnesbyrd om at han er Faderens Enbårne,
at ved ham og gjennom ham og av ham blir og ble verdener skapt» (L&p
76:22-24).
Det tredje karakteristiske ved profeter er at deres læresetninger
blir nedskrevet og forkynt av etterfølgende profeter og lærere
til jordens folk. Herren sa til profeten Moses i Det gamle testamente: «Stig
opp til meg på fjellet og bli der! Så vil jeg gi deg steintavler
og loven og budet, som jeg har skrevet opp for å veilede dem» (2.
Mos. 24:12).
Herrens levende profeter ga et like overbevisende vitnesbyrd da de i 1995
vitnet til verden om ekteskapets og familiens hellige natur. «Vi, Det
første presidentskap og De tolv apostlers råd i Jesu Kristi
Kirke av Siste Dagers Hellige, erklærer høytidelig at ekteskap
mellom mann og kvinne er innstiftet av Gud, og at familien står sentralt
i Skaperens plan for hans barns evige fremtid...
Vi erklærer at den måte hvorved jordisk liv blir skapt, er guddommelig
forordnet. Vi stadfester livets hellighet og dets betydning i Guds evige
plan...
Vi ber inntrengende ansvarsbevisste borgere og myndigheter overalt om å fremme
tiltak for å bevare og styrke familien som samfunnets grunnleggende
enhet.» («Familien – En erklæring til verden», Lys
over Norge, okt. 1998, s. 24.)
Senere bar de også sitt personlige vitnesbyrd, i egenskap av Herrens
apostler, om Jesu Kristi misjon:
«Vi vitner høytidelig om at hans liv, som er sentralt i hele
menneskehetens historie, hverken begynte i Betlehem eller ble avsluttet på Golgata.
Han var Faderens førstefødte, den enbårne Sønn
i kjødet, verdens Forløser...
Vi vitner om at han en dag vil komme tilbake til jorden... Han vil regjere
som kongers Konge og herrers Herre, og ethvert kne skal bøye seg,
og hver tunge skal prise ham. Enhver av oss skal stå for å bli
dømt av ham etter våre gjerninger og vårt hjertes ønsker.» («Den
levende Kristus: Apostlenes vitnesbyrd», Liahona, apr. 2000,
s. 2-3.)
Selve kjernen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges læresetninger
er å formidle til enhver oppriktig sjel, som vil spørre Gud
i tro, et personlig vitnesbyrd om vår Herre og Frelser og om profeters
rolle fra tidenes morgen til denne stund. Jeg vitner om at suksesjonen av
profeter har fortsatt fra Joseph Smith, den første profet i denne
evangelieutdeling, til Gordon
B. Hinckley, Herrens profet i dag. Dette bærer jeg vitnesbyrd om. I
Jesu Kristi navn, amen.
Previous
