ELDSTE JOSEPH B. WIRTHLIN
i De tolv apostlers quorum
Jeg ønsker å fremlegge mitt eget program for personlig utvikling.
Det består av tre trinn som har vært til nytte for meg.
Iden senere tid har jeg merket meg det store antallet programmer for personlig
utvikling som finnes. Det må være en enorm etterspørsel
etter disse produktene, for man kan knapt slå på fjernsynet eller
radioen uten å se eller høre reklame for produkter som lover
alt fra vekttap til en frodig hårmanke. Av og til lurer jeg på om
de som lager disse produktene, kjenner meg personlig.
I dag ønsker jeg å tilby mitt eget program for personlig utvikling.
Det består av tre trinn som har vært til nytte for meg, og jeg
er sikker på at de også vil komme dere til nytte. Dessuten er
dette programmet gratis. Dere trenger ikke å ta frem kredittkortet.
Det vil ikke blinke noe gratisnummer på skjermen sammen med en advarsel
om at dere bare har 5 minutter igjen til å benytte dere av dette tilbudet
som dere bare får én gang i livet.
Kanskje den beste måten å undervise om disse prinsippene på,
er ved en lignelse.
Det var en gang en mann som het John, som selv om han fortsatt var relativt
ung, hadde opplevd mye sorg og lidelse. Hjemløs og avhengig av alkohol
og andre stoffer, var John fryktelig syk og lei av livet. Jo dypere han sank
ned i sykdom og fortvilelse, jo sikrere ble han på at om han ikke gjorde
forandringer, og det fort, var det en meget reell mulighet for at han ville
han dø – ulykkelig, verdiløs og alene.
Kanskje fordi han hadde gått i Primær noen ganger som gutt,
endte han opp i et møtehus i nærheten, der han ba om å få snakke
med biskopen.
«Jeg har ødelagt livet mitt,» sa John mellom fortvilte
hulk som kom fra dypet av hans plagede sjel. Han fortalte om feilene han
hadde begått og den veien han hadde gått mot selvødeleggelse
og elendighet.
Mens biskopen lyttet til Johns triste historie, kunne han føle at
mannen virkelig ønsket å omvende seg og forandre sitt liv. Men
han forsto også at John hadde lite tro på at han kunne klare å forandre
seg.
Biskopen tenkte en stund på hva han skulle si. Til slutt så han
opp og sa: «John, jeg har tatt tre valg i livet som har hatt stor verdi
for meg. Kanskje de kan være til hjelp for deg også.»
«Vær så snill å fortelle om dem,» tryglet
John. «Jeg gjør hva som helst. Jeg vil bare begynne på nytt.
Jeg vil tilbake.»
Biskopen smilte og sa: «Det første du må forstå,
er at det er umulig å gå tilbake og begynne der du en gang var.
Men alt er ikke tapt. Du kan begynne der du er. Velg å ta fatt på din
omvendelse nå.»
Til en viss grad er vi alle som John. Vi har begått feil. Men uansett
hvor sterkt vi ønsker å gå tilbake og begynne på nytt,
kan vi ikke det. Vi kan imidlertid omvende oss og begynne der vi er i dag.
I Mormons bok leser vi om Alma den yngre. Han var sønn av en stor
profet, men vendte seg mot sin far og søkte å gjøre ondt.
Etter et besøk fra en engel som etterlot ham lammet og ute av stand
til å snakke, omvendte Alma seg og arbeidet resten av livet med å reparere
den skaden han hadde gjort. Som en følge av dette, velsignet og beriket
han tusener av andre. Alma gikk ikke med på at han var fordømt
på grunn av sine tidligere feiltrinn. Han forsto at han ikke kunne
viske ut fortiden. Men han forsto samtidig at det sto i hans makt å omvende
seg og begynne på nytt der han var.
Hvordan begynner vi å omvende oss?
Ved først å erkjenne våre feil og beslutte å omvende
oss. Ved å bestemme oss i dag for å gjøre det bedre og
være mer høysinnet og medfølende, å anstrenge oss
hver dag for å bli mer lik Frelseren.
Vår skjebne og endelige bestemmelse avhenger av våre daglige
avgjørelser.
Den store profeten Josva i Det gamle testamente visste dette da han sa: «Velg
i dag hvem dere vil tjene ... Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren»1.
Josva skjønte hvor avgjørende det er å velge, uten utsettelse, å bli
mer rettferdig. Også vi skulle bestemme oss nå. Skal livet være
fullt av anger og fortvilelse? Eller skal vi omvende oss og streve hver dag
for å gi dagene verdi og mening?
Morgendagens glede eller morgendagens fortvilelse har sitt opphav i de avgjørelser
vi tar i dag. Kanskje noen tenker med seg selv: «Jeg vet at jeg trenger å forandre
noen ting i livet mitt. Kanskje senere, men ikke nå.»
De som står på terskelen til livet og alltid venter på det
rette øyeblikket til å forandre seg, er som mannen som står
ved en elvebredd og ventet på at vannet skal renne forbi så han
kan gå tørrskodd over.
Du må bestemme deg i dag.
Da John hørte biskopens ord, lovet han at han ville gjøre
som biskopen hadde sagt. På grunn av rusavhengigheten visste John at
han måtte omvende seg og forbedre sin helse. Så han la seg inn
på et senter hvor han gjennomgikk den lange prosessen med å bli
frisk. Han begynte å spise næringsrik mat. Han begynte å gå og
trene på andre måter.
Det gikk flere uker. John klarte å komme ut av avhengigheten. Han
kunne se at helsen ble bedre og at han ble sterkere. Men han var likevel
ikke tilfreds. Det var så mange ting i hans liv som trengte forbedring
at han følte det uoverkommelig og ble motløs.
Derfor avtalte han et nytt møte med sin kloke biskop.
Da fikk han vite om det andre valget: «John,» sa biskopen til
ham, «du vil trolig få det tøft om du tror du kan gjøre
deg selv fullkommen med en gang. Du må lære å velge hva
du vil prioritere. Du må gjøre det viktigste først.»
I de fleste tilfeller kommer veksten sakte – ett skritt om gangen.
Vi forstår dette når det gjelder å mestre et musikkinstrument, å bli
en dyktig idrettsmann eller å føre et jetfly. Likevel har vi
ofte vondt for å tilgi oss selv når vi ikke gjør den fremgang
vi forventer på alle områder av livet.
Store skulptører og kunstnere bruker utallige timer på å perfeksjonere
sitt talent. De plukker ikke bare opp en meisel eller pensel og palett, og
forventer umiddelbar fullkommenhet. De vet at de vil gjøre mange feil
mens de lærer, men de begynner med det grunnleggende først.
Slik er det også med oss.
Vi mestrer våre egne liv på samme måte – ved å fokusere
på det viktigste først. Vi har alle et ganske klart bilde av
de viktigste avgjørelsene vi må ta – avgjørelser
som vil forbedre vårt liv og gi oss større lykke og fred. Det
er der vi skulle begynne. Det er dette vi må rette vår største
innsats mot.
Hver kveld før jeg legger meg, tar jeg frem et lite kort og skriver
en liste over de tingene jeg trenger å få gjort neste dag – i
prioritert rekkefølge.
Når jeg kommer til kontoret om morgenen, tar jeg frem kortet og konsentrerer
meg hundre prosent om det første punktet på listen. Når
jeg er ferdig med det punktet, går jeg videre til det andre og så videre.
Enkelte dager klarer jeg å gjennomføre alle punktene på listen.
Andre dager forblir noen oppgaver ugjort. Jeg blir imidlertid
ikke motløs, ettersom jeg fokuserer på det som er aller viktigst.
John begynte å forstå at han ikke kunne forandre alt som var
galt i livet øyeblikkelig, men at han kunne velge sine prioriteringer.
Han kunne fokusere på det viktigste, og med tiden ville livet hans
begynne å bli bedre.
Med hjelp fra eldstenes quorumspresident fant John et beskjedent sted å bo.
Han visste at han måtte finne en måte å tjene til livets
opphold på, og da både helse og innstilling hadde blitt bedre,
fant han seg en deltidsjobb.
Hver kveld før John la seg skrev han en liste over de viktigste tingene
han måtte få gjort neste dag.
Endelig fikk John en stabil inntekt. Han flyttet til et mer komfortabelt
sted og kjøpte seg bil. Likevel, selv om han var mye mer fornøyd
med sitt liv, følte han fortsatt at det var noe som manglet.
Dermed gikk John til biskopen for tredje gang.
«Grunnen til at du fortsatt føler deg tom,» sa biskopen, «er
at du ikke har tatt det tredje valget.»
John spurte hva det var. «Det er ikke nok å ta avgjørelser
og arbeide med dem hver dag,» sa biskopen. «Mange har brukt hele
livet på produktivt arbeid og har oppnådd mye. Men de føler
fortsatt tomhet.
På slutten av livet klager de over at livet hadde liten mening.»
Det var akkurat det John hadde følt. Biskopen fortsatte: «Det
er ikke nok å gjøre ting. Vi må gjøre de rette
tingene – de tingene vår himmelske Fader ønsker at vi
skal gjøre.»
«Hvordan kan jeg vite hva som er det rette?» spurte John.
Biskopen smilte og tok frem et sett standardverker fra skrivebordet. Skinnbindet
var slitt og skrukket. De forgylte kantene på papiret var nesten slitt
av. «Ved å lese Skriftene og ordene til vår tids profeter,» svarte
biskopen. «Dette er de "rette tingene". Noen tror at vår
himmelske Faders bud er restriktive og vanskelige. Tvert imot er de en håndbok
til lykke. Alle aspekter ved Jesu Kristi evangelium – prinsippene,
læresetningene og budene – er en del av vår himmelske Faders
plan for å hjelpe oss å oppnå fred og lykke.»
Biskopen slo opp i Mormons bok og leste kong Benjamins ord: «Tenk
... på deres velsignede og lykkelige tilstand som holder Guds befalinger.
For se, de blir velsignet i alle ting, både timelig og åndelig,
og hvis de holder trofast ut til enden, blir de mottatt i himmelen for å bo
med Gud i en lykkelig tilstand som aldri tar slutt»2.
Mens biskopen snakket, tenkte John på sitt eget liv. De tingene han
hadde skaffet seg, hadde ikke gjort ham lykkelig. Kanskje det biskopen sa,
var sant. Kanskje lykken virkelig kom ved å leve i overensstemmelse
med vår himmelske Faders bud.
«Husk Frelserens ord,» sa biskopen, som om han visste hva John
tenkte: «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden,
men tar skade på sin sjel?»3
Samme kveld besluttet John å åpne Guds ord og selv lære
sin himmelske Faders bud og læresetninger. Han motsatte seg ikke lenger
Herrens ord, men han tok dem i stedet til seg og gledet seg over dem. Da
han gjorde dette, begynte tomheten i hans sjel å avta, og i stedet
oppdaget han gradvis en fred og glede som overgikk hans forstand.
De tingene biskopen hadde fortalt John, hadde i sannhet forvandlet hans
liv. Mens han en gang var sønderknust, sorgtynget og døden
nær, følte han seg nå levende og fylt av glede.
Brødre og søstre, vår kjærlige himmelske Fader
har gitt oss Skriftene for å lære oss veien til fred og lykke.
I dag har vi stor grunn til å glede oss, for hans Sønn taler
til oss alle!
Herren sitter ikke i himmelen, stum og utilgjengelig bak ugjennomtrengelige
murer. Under ledelse av vår himmelske Fader gir Herren veiledning til
sine salvede tjenere. I dette øyeblikk leder vår profet, president
Gordon B. Hinckley, Herrens hellige verk her på jorden.
I tillegg leder Kristi lys alle mennesker til vår himmelske Fader
og hans sannheter. Det lærer oss å elske Herren og å elske
våre medmennesker, for «Kristi Ånd er gitt til alle mennesker,
så de kan skjelne godt fra ondt». 4
Vi har liten unnskyldning for ikke å velge Herrens vei. Tror dere
at vår Frelser på dommens dag vil bry seg det minste om den rikdommen
vi har samlet oss, eller den heder og anerkjennelse vi har høstet?
Han ønsker at vi skal komme til ham, lære av ham og oppdage
Kristi rene kjærlighet som kommer ved å ta imot hans ord og følge
hans bud.
Det er slik vi kan bli kvitt tomheten i våre liv og fylle vår
sjel med ubeskrivelig glede.
La meg repetere disse tre valgene som dere kan overveie. Dere har utvilsomt
selv tatt valg som dere med hell har fulgt gjennom hele livet.
For det første, velg å begynne omvendelsesprosessen nå.
Utsett den ikke. Delta på dine møter og tjen i Kirken med glede.
Lær å etterleve evangeliets prinsipper. Begynn nå å vende
dine skritt i retning av templet.
For det annet, velg dine prioriteringer. La din familie komme først.
Hold verdifulle familiens hjemmeaftener. La den tiden du tilbringer sammen
med familien stå i forhold til hvor viktig den er. Vern om og styrk
dine familiemedlemmer, og la aldri en travel timeplan og frustrasjoner få drive
en kile mellom deg og dine kjære. Bestreb deg hver dag på å bli
mer lydig mot Herrens bud.
For det tredje, velg det rette. Studer Skriftene og ordene til vår
profet i dag, president Gordon B. Hinckley. Anvend disse hellige læresetningene
på ditt liv. Strekk deg ut til dem som har det vanskelig – de
ensomme, de syke og de trengende.
Gjør det du kan for å lindre lidelse og hjelpe andre å bli
selvhjulpne. Når du gjør dette, vil Herren ha behag i deg.
Brødre og søstre, jeg vet at vår himmelske Fader og
hans elskede Sønn lever. Jeg vitner for dere om at Joseph Smith ble
oppreist for å organisere Herrens kirke i tidenes fyldes evangelieutdeling.
Som et spesielt vitne om Jesus Kristus vet jeg at Frelseren la ned sitt liv
for oss. På grunn av hans forsoning, kan alle mennesker omvende seg
og bli renset for synd. Vi kan vende tilbake til vår himmelske Fader
og forstå verdien av vår Frelsers uendelige offer. Det er mitt
vitnesbyrd i den Herre Jesu Kristi navn, amen.
NOTER
1. Josva 24:15.
2. Mosiah 2:41.
3. Markus 8:36.
4. Moroni 7:16.
Previous
