ELDSTE QUENTIN L. COOK
i De sytti
Hvis vi skal være hellige i vår tid, må vi ta avstand
fra ugudelig adferd og nedbrytende ting som er så fremherskende i
verden.
For mange år siden var jeg i Atlanta i Georgia som advokat og representerte
en mann som skulle kjøpe en forretningsvirksomhet. Etter flere dager
med forhandlinger kom vi til enighet og undertegnet overtagelsesdokumentene.
Om kvelden inviterte en av selgerne oss til middag for å feire «handelen».
Da jeg kom, bød han meg en alkoholholdig drikk, som jeg sa nei takk
til. Da spurte han: «Er du en hellig?» Jeg forsto ikke helt hva
han mente, og han gjentok: «Er du en siste-dagers-hellig?» Jeg
svarte: «Ja, det er jeg.» Han fortalte at han hadde lagt merke
til mine vaner under forhandlingene og hadde kommet til at jeg enten var
en siste-dagers-hellig eller hadde et maveproblem. Vi lo litt begge. Deretter
fortalte han meg at han bare hadde kjent ett medlem av Kirken personlig,
David B. Haight. De var begge salgssjefer i Chicago innen en stor detaljkjede
etter 2. verdenskrig. Han fortalte hvilken betydelig innflytelse eldste Haight
hadde øvet på ham og at han hadde den største aktelse
for ham.
På flyet hjem til San Francisco tenkte jeg på hva som hadde
funnet sted, spesielt med hensyn til to ting: Jeg var overrasket over hvordan
det føltes å bli spurt om jeg var en hellig, og jeg var imponert
over den positive innflytelse ett fremragende forbilde – eldste Haight – hadde
hatt på denne gode mannen.
Hva betyr det å være en hellig? I Herrens kirke er medlemmene
sistedagers-hellige, og de prøver å ta etter Frelseren, følge
hans læresetninger og motta frelsende ordinanser for å kunne
bo i det celestiale rike sammen med Gud Faderen og vår Frelser, Jesus
Kristus.1 Frelseren sa: «Dette er mitt evangelium, og dere
vet hva dere må gjøre i min kirke, for de gjerninger som dere
har sett meg gjøre, de skal dere også gjøre...»2
Det er ikke lett å være sistedagers-hellig. Det var ikke ment å være
lett. Det endelige mål, som er å leve i Gud Faderens og hans
Sønns, Jesu Kristi nærhet, er et privilegium som nesten ikke
kan fattes. Blant de største prøvelser som Kirken noensinne
har gjennomgått, var profeten Joseph Smiths martyrdød og deretter
at de hellige til slutt ble drevet ut fra Nauvoo. Da de slet seg over slettene
under svært vanskelige forhold, skrev William Clayton den store salmen «Kom,
hellige». Det var en salme som rørte ved deres sjel og hjalp
dem å huske sin hellige oppgave. Hvem blant oss blir ikke grepet når
vi føler deres offer, mot og plikttroskap når vi synger: «Om
hytten på vår reise brytes ned, salig dag! Alt er vel!»?3
Denne salmen ga dem fred, trøst og håp i en tid med store vanskeligheter
og nesten uoverkommelige hindringer. Den oppmuntret dem og understreket den
kjensgjerning at jordelivet er en reise mellom det førjordiske liv
og det kommende evige liv – den store plan for lykke. Bror Claytons
inspirerende salme fremhever offer og hva det virkelig vil si å være
en hellig. Våre pionermedlemmer taklet sin tids utfordringer med å være
hellige.
Det greske ordet for hellig indikerer at man skiller seg ut fra verden.4 Hvis
vi skal være hellige i vår tid, må vi ta avstand fra ugudelig
adferd og nedbrytende ting som er så fremherskende i verden.
Vi blir bombardert med bilder av vold og umoral. Upassende musikk og pornografi
blir tolerert i økende grad. Bruk av narkotika og alkohol brer om
seg. Det legges mindre vekt på ærlighet og karakter. Det stilles
krav om personlige rettigheter, men plikter, ansvar og forpliktelser blir
forsømt. Språkbruken er blitt grovere, og man utsettes mer for
det som er nedrig og vulgært. Satan har vært nådeløs
i sine anstrengelser for å undergrave planen for lykke. Hvis vi tar
avstand fra denne verdslige adferd, vil vi ha Ånden med oss i livet
og oppleve gleden ved å være verdige siste-dagers-hellige.
Som hellige må vi også unngå å dyrke verdslige guder.
President Hinckley har gitt uttrykk for et ønske om at «...
alle kan få noen av livets goder...», men har gitt følgende
advarsel: «Det er besettelsen av rikdom som forderver og ødelegger.»5
I 1630 fremsatte John Winthrop en visjon for det nye landet (Amerika) på vegne
av sine medpassasjerer da han seilte med Arbella. Den er blitt kjent
som talen «Byen på et fjell». I det siste avsnittet henviser
Winthrop til 5. Mosebok 30 og advarer mot å tilbe og tjene andre guder – og fremhever spesielt «fornøyelse
og profitt».6 I nyere tid har president Kimball sagt at til
og med boliger, båter, akkreditiver, titler og andre lignende ting kan
tilbes som avguder når de lokker oss bort fra kjærlighet og tjeneste
for Gud.7
Profeten Moroni talte om vår tid og advarte mot kjærlighet til
penger og eiendom, og sa at vi ville elske dette mer enn vi «...elsker
de fattige og de trengende, de syke og dem som lider».8
Hvis vi skal være verdige hellige, skulle vi hjelpe andre og følge
Frelserens formaning om å elske Gud og våre medmennesker.
Det å holde seg unna verdens ugudelighet må ledsages av hellighet.
En hellig elsker Frelseren og følger ham i hellighet og hengivenhet.9 Bevis
på en slik hellighet og hengivenhet kommer til uttrykk ved innvielse
og offer. President Hinckley har sagt: «Uten offer finner ingen sann
tilbedelse av Gud sted.»10 Offer er evangeliets største
prøve. Det innebærer å vie tid, talenter, krefter og jordiske
eiendeler til å fremme Guds verk. I Lære og pakter 97, vers 8,
står det: «... alle... som ... er villige til å holde sine
pakter ved å ofre, ja, ethvert offer som jeg, Herren, befaler – vil
jeg ta imot.»
Hellige som etterkommer Frelserens budskap, vil ikke bli ledet på avveier
av forvirrende og nedbrytende ting, og vil være beredt til å ofre
på riktig
måte. Betydningen av offer for dem som ønsker å være
hellige, blir vist ved Frelserens sonoffer, som er det sentrale i evangeliet.11
Jeg kommer tilbake til det spørsmålet som min bekjente i Atlanta
stilte: «Er du en hellig?», og foreslår tre spørsmål
som kan være grunnlag for å vurdere seg selv.
For det første, er vår livsførsel i overensstemmelse
med vår tro, og ville våre venner og bekjente se, slik eldste
Haights venn gjorde, at vi har tatt avstand fra verdens onder?
For det annet, hindrer verdslige fornøyelser, profitt og lignende
oss i å følge, tilbe og tjene Frelseren i vårt daglige
liv?
For det tredje, ofrer vi i overensstemmelse med våre pakter for å tjene
Gud og være hellige?
Hvilken stor velsignelse det er å være en siste-dagers-hellig.
Jeg elsker teksten i de to siste linjene av salmen «O Saints of Zion» (O,
Sions hellige).
O, Sions hellige, gå den vei deres
trofaste fedre gikk.
La hjertet være fylt av
takknemlighet, og
tjen den
levende Gud! 12
Jeg vitner om at vi ved å unngå onde og nedbrytende ting og
ved å ofre for å tjene, vil oppleve gleden ved å være
hengivne siste-dagershellige, og som Skriftene lover, vil det gi oss fred
i denne verden og evig liv i den kommende.13 I Jesu Kristi navn,
amen.
NOTER
1. Se 2. Nephi 9:18.
2. 3. Nephi
27:21.
3. Salmer, nr. 26.
4. I Daniel H. Ludlow, red., Encyclopedia of
Mormonism, 5 bind (1992),
3:1249.
5. Gordon B. Hinckley: «Du skal ikke begjære», Lys
over Norge, feb.1991, s. 6.
6. «A Model of Christian Charity»,
i Robert L. Ferm, red., Issues
in American Protestantism (1969), s. 11.
7. Se Tilgivelsens mirakel,
s. 44.
8. Mormon 8:37.
9. Se Wm. Grant Bangerter: «Hva det betyr å være
en hellig», Lys
over Norge, juli 1987, s. 11.
10. Teachings of Gordon B. Hinckley (1997),
s. 565.
11. Se Alma 34:8-16.
12. Hymns, nr. 39.
13. L&p 59:23.