Eldste M. Russell Ballard
i De tolv apostlers quorum
Vokt dere for dem som i tale og skrift går imot Guds sanne profeter.
Mot slutten av Frelserens virke på jorden kom hans disipler til ham med en del spørsmål om fremtiden: "Si oss, . . . hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?"
Jesus svarte: "Se til at ingen fører dere vill!
For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. Dere vil høre om kriger og rykter om krig . . . og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene" (Matteus 24:38).
Apostelen Paulus varslet om denne tiden: "For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.
De skal vende øret bort fra sannheten" (2. Timoteus 4:34).
Paulus forkynte også at Herren "gav noen til apostler, noen til profeter . . .
for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,
inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og kjennskap til ham . . .
for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep" (Efeserne 4:1114).
Brødre og søstre, det nøyaktige tidspunkt for det annet komme kjenner ingen uten Faderen (se Matteus 24:36). Men det er tegn på at profetier i Skriften som knyttes til denne omveltende tiden, nå oppfylles. Jesus advarte flere ganger og sa at forut for hans annet komme skulle "mange falske profeter stå frem, og de skal forføre mange" (Matteus 24:11). Som Jesu Kristi apostler er det vår plikt å være vaktmenn på tårnet og varsle Kirkens medlemmer om at de må vokte seg for falske profeter og falske lærere som ligger på lur for å fange og ødelegge tro og vitnesbyrd. I dag gir vi dere en advarsel om at det fremstår falske profeter og falske lærere, og hvis vi ikke er påpasselige, vil selv de som finnes blant de trofaste medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, bli ofre for deres bedrag.
President Joseph F. Smith ga oss et klokt og utvetydig råd som gjelder oss i dag:
"Vi kan ikke akseptere noe annet som autoritativt enn det som kommer direkte gjennom den dertil utpekte kanal, prestedømmets oppnevnte organisasjoner. Dette er den kanal Gud har utpekt for gjennom den å gjøre sitt sinn og sin vilje kjent for verden. . . . Og i det øyeblikk enkeltmennesker ser hen til noen annen kilde, i det øyeblikk stiller de seg åpne for Satans forførende innflytelse og risikerer å bli djevelens tjenere. De taper den sanne orden av syne, den som prestedømmets velsignelser kan nytes gjennom. De går utenfor Guds rikes område og befinner seg på farlig grunn. Alltid når dere ser en mann stå frem å hevde at han har mottatt direkte åpenbaring fra Herren til Kirken, uavhengig av prestedømmets orden og kanal, kan dere stemple ham som en bedrager." (Læresetninger i evangeliet, s. 4546.)
Når vi tenker på falske profeter og falske lærere, er vi tilbøyelige til å tenke på dem som forfekter en åpenbart falsk lære eller antar å ha myndighet til å forkynne det sanne Kristi evangelium i henhold til sin egen tolkning. Vi går ofte ut fra at slike mennesker er tilknyttet små radikale grupper på samfunnets ytterkant. Men, og jeg gjentar, det finnes falske profeter og falske lærere som er, eller i det minste hevder, å være medlemmer av Kirken. Det finnes dem som uten autoritet hevder å ha Kirkens tilslutning til sine produkter og handlinger. Vokt dere for slike.
I går oppholdt Kirkens medlemmer Det første presidentskap og medlemmene av De tolv apostlers quorum som profeter, seere og åpenbarere, og Gordon B. Hinckley ble også oppholdt som Kirkens president. Han, og kun han, innehar og utøver fylden av alle nøkler til Guds rike på jorden. Hvor takknemlige vi alle er for å kjenne og oppholde president Hinckley.
I enkelhet og kraft forkynner president Hinckley den evige frelsesplan, tar til motmæle mot synd, kaller alle mennesker til omvendelse og til å ta imot Kristus og hans evangelium. Læren om evig frelse er ikke uklar eller usikker, den er i samsvar med åpenbarte sannheter, både i eldre tid og nyere tid.
President Spencer W. Kimball minnet oss om at profeter "stadig hever sin røst mot det som Gud ikke har behag i, mot forurensning av sinn, kropp og omgivelser, mot vulgaritet, tyveri, løgn, stolthet og blasfemi, mot hor i og utenfor ekteskapet, homoseksualitet og all annen misbruk av den hellige skaperkraft, mot mord og alt som har likhet med det, mot alle former for vanhelligelse." Han fortsatte: "At slike ting til en viss grad skulle finnes endog blant de hellige, er nesten utrolig. . . . Men bedrøvelig nok opplever vi at det å bli vist veien ikke nødvendigvis er det samme som å følge den." (Se "De falske guder vi dyrker", Lys over Norge, aug. 1977, s. 1.)
La oss derfor være på vakt mot falske profeter og falske lærere, menn så vel som kvinner, som er selvoppnevnte forkynnere av Kirkens lære og som søker å utbre sitt falske evangelium og trekke tilhengere ved å sponse symposier, bøker og blader hvis innhold utfordrer Kirkens fundamentale lære. Vokt dere for dem som i tale og skrift går imot Guds sanne profeter, og som aktivt proselytterer, ubekymret og uten hensyn til deres evige velbefinnende som de forfører. I likhet med Nehor og Korihor i Mormons bok bruker de sofisteri for å forføre og lokke andre over til sitt syn. "De fremstiller seg som lys for verden, for å få dens vinning og ros, men de søker ikke Sions velferd" (2. Nephi 26:29).
President Joseph F. Smith advarte mot slike da han talte om "de stolte og forfengelige, som leser i lyset fra sin egen innbilskhet, som tolker etter eget forgodtbefinnende, som har blitt en lov i seg selv og fremstår som eneste dommer over sine egne gjerninger." (Læresetninger i evangeliet, s. 314.)
La meg nå gi dere noen eksempler på de falske læresetningene til dem "som leser i lyset fra sin egen innbilskhet", som til tross for at de "alltid vil lære", "aldri kan komme til sannhets erkjennelse" (2. Timoteus 3:7).
Falske profeter og falske lærere er de som hevder at profeten Joseph Smith var en forfører, de hevder at Det første syn ikke var en autentisk hendelse. De hevder at Mormons bok og andre kanoniske verker ikke er oldtidsskrifter. De forsøker også å omdefinere Guddommens natur, og de fornekter at Gud har gitt og fortsetter å gi åpenbaring i vår tid til sine ordinerte og oppholdte profeter.
Falske profeter og falske lærere er de som arrogant forsøker å lage nye fortolkninger av Skriften for å vise at disse hellige tekstene ikke skulle leses som Guds ord til hans barn, men bare som uttalelser fra uinspirerte mennesker som var begrenset av sine egne fordommer og kulturelle skjevheter. De hevder derfor at Skriften trenger ny tolkning og at de er unikt kvalifiserte til å tilby denne tolkningen.
Det mest fordømmende er kanskje at de fornekter Kristi oppstandelse og forsoning og hevder at ingen Gud kan frelse oss. De avviser at det er behov for en Frelser. Disse bakstreverne forsøker kort og godt å tolke Kirkens læresetninger på nytt for å få dem til å passe med deres eget forutfattede syn, og i den prosessen fornekter de Kristus og hans rolle som Messias.
Falske profeter og falske lærere er også de som forsøker å forandre på gudgitte læresetninger med grunnlag i Skriften som beskytter ekteskapets hellige natur, familiens guddommelige natur og den essensielle lære om personlig moral. De forfekter et omdefinert moralbegrep for å rettferdiggjøre hor i og utenfor ekteskapet og homofili. Noen går i bresjen for å få legalisert såkalte ekteskap mellom samme kjønn. For å rettferdiggjøre at de forkaster Guds uforanderlige lover som beskytter familien, går også disse falske profetene og lærerne til angrep på den inspirerte erklæringen til verden i 1995 om familien, som ble utstedt av Det første presidentskap og De tolv apostler.
Uansett hvilke falske læresetninger de forfekter, er falske profeter og falske lærere en uunngåelig del av de siste dager. Ifølge profeten Joseph Smith oppstår "falske profeter alltid for å gå imot ekte profeter" (Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 275).
Men i Herrens kirke finnes det ikke noe som heter "lojal opposisjon". Man er enten for Guds rike og står som forsvarer av Guds profeter og apostler, eller man står imot dem. Og det rådet som Lehi i gammel tid ga sine sønner, er også gyldig for oss i dag:
"Og Messias kommer i tidens fylde for å forløse menneskenes barn fra fallet. Og fordi de er løst fra fallet, er de fri for alltid, idet de kjenner godt fra ondt, de kan handle for seg selv og ikke påvirkes av noe annet enn lovens straff på den siste store dag ifølge de befalinger som Gud har gitt.
Derfor er menneskene fri i kjødet, og alt som er gavnlig for menneskene er gitt dem. De har høve til å velge frihet og evig liv gjennom den store forsoning for alle mennesker, eller til å velge fangenskap og død i overensstemmelse med djevelens fangenskap og makt, for han forsøker å få alle mennesker ulykkelige likesom han selv er.
Og nå, mine sønner, ønsker jeg at I skulle se hen til den store Midler og lytte til hans store bud, være tro mot hans ord og velge evig liv ifølge hans hellige Ånds vilje." (2. Nephi 2:2628.)
Brødre og søstre, la oss være ivrig opptatt av en god sak. La oss elske Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus. La oss oppholde og etterleve det gjengitte evangeliums åpenbaringer. La oss elske våre medmennesker og fylle hjerte og sjel med Jesu Kristi evangeliums lys. Da vil vi synge med Jesaja:
"Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke . . .
[Jeg] skal øse vann med glede av frelsens kilder" (Jesaja 12:23).
Vi kjenner også Paulus' inspirerte ord til de hellige i Galatia om at "Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet,
saktmodighet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke . . .
Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden" (Galaterne 5:2223, 25).
Som medlemmer av Kirken trenger vi alle å være et eksempel på hva det virkelig innebærer å være en troende og sann siste-dagers-hellig. Vårt eksempel vil ha en sterk påvirkning på andre og gjøre det gjengitte evangelium langt mer relevant, meningsfylt, overbevisende og ønskverdig for dem. La oss alle utstråle den glede, tillit, kjærlighet og varme som følger av å være en del av den sanne Kristi kirke. Å være en disippel er ikke noe som skal utholdes med bedrøvet ansikt og tungt hjerte. Det er heller ikke noe vi nidkjært skal holde tett inntil brystet og ikke dele med andre. Når vi forstår den kjærlighet Faderen og Sønnen har til oss, vil vår ånd sveve, og vi vil "komme til Sion syngende evige gledesanger" (L&p 45:71).
La oss strekke oss ut i vennskap og kjærlighet til våre neste, også til dem som har en annen tro, og derved bidra til å bygge opp bedre forhold mellom familier og større harmoni i nabolagene. Husk: Altfor ofte er vår oppførsel mer avskrekkende for andre enn vår lære. Hjelp alle menn, kvinner og barn i kjærlighetens ånd til å forstå og føle at de er akseptert og blir satt pris på.
La oss huske at det er vår plikt å være trofast mot Jesu Kristi gjengitte sannheter. Det skal tro til virkelig tro, hel og ubetinget tro for å akseptere og strebe etter å etterleve profetens råd. Lucifer, motstanderen av sannhet, ønsker ikke at vi skal føle eller oppvise slik tro. Han oppfordrer til ulydighet og planter trass i de ubesindiges hjerter. Hvis han lykkes, vil de vende seg bort fra lyset og til verdens mørke. Vår sikkerhet, vår fred, ligger i å arbeide så hardt vi kan for å leve slik Faderen og Sønnen ønsker vi skal leve, og i å unnfly falske profeter og falske lærere og i å være ivrig opptatt av gode saker.
Jeg vet at Gud lever. Jesus er Kristus. Det gjengitte evangelium er sant, og det er stor glede i å være ivrig opptatt i dette sanne og hellige verk. Dette er mitt vitnesbyrd, i Jesu Kristi navn, amen.