Eldste L. Aldin Porter
i De syttis presidentskap
Det sentrale i planen er den Herre Jesus Kristus. Forkast eller ignorer ham, og den store plan for lykke kan ikke virke for deg.
Etter et møte ved en stavskonferanse for noen måneder siden snakket en skjønn ung dame i slutten av tenårene med meg og uttrykte uro over enkelte sider ved erklæringen om familien. Hun forkastet den ikke, men hadde et oppriktig ønske om å forstå. Jeg har tenkt ganske mye på hennes uro.
Skapelsens Gud talte til Moses for å hjelpe ham å forstå denne verdens fremtid. "Og utallige verdener har jeg skapt, og jeg skapte også dem i min egen hensikt; og ved Sønnen, som er min Enbårne, har jeg skapt dem" (Moses 1:33).
Legg merke til Herrens ord: "I min egen hensikt . . . har jeg skapt dem". Herren hadde en hensikt med å opprette verdener, og med noen få vers forklarte han hva den var. "For se, dette er min gjerning og min herlighet å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv" (Moses 1:39).
Det er klart at Herren hadde lagt en plan for hvordan han skulle oppnå sine hensikter. I Skriften leser vi om de mange navnene på planen: "lykkens store plan", "forløsningsplanen", "den store Skapers barmhjertige plan", "frelsens plan", "rettferdighetens plan" og "den evige Guds store plan".
Hvert av navnene understreker en eller annen side ved planen. Men egentlig er det bare én plan med mange navn hvorved Gud mener å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.
Tenk på et fly som tar av fra flyplassen med hele reisen planlagt og merket på kartet. Pilotene og mannskapet vet nøyaktig hvor de skal, og de vil ikke komme ut av kurs eller unngå å nå målet én eneste gang på femti tusen turer, hvis ikke været eller tekniske problemer virker inn. Tenk dere et annet fly med kaptein og mannskap, men uten noen plan. Motorene startes, og flyet beveger seg nedover rullebanen. Når det begynner å stige, vet ikke mannskapet om de skal svinge mot øst eller mot vest. Hvis du er ombord på flyet, har du nesten ingen mulighet til å komme dit du skal. Det er klart for oss alle at mannskapet på et fly trenger en plan for flyvningen.
Slik er det også med vårt liv. Man kan ikke ta kloke langsiktige avgjørelser uten at man forstår at det er en hensikt med det og er klar over at man må forstå i det minste noen sider ved den store Skapers barmhjertige plan.
Herren har gitt oss instruksjoner og bud for å hjelpe oss å oppnå den fremtid som han forestiller seg for oss. Budene kan vi best forstå når vi vet litt om planen. Alma forkynte dette prinsippet da han sa: "Derfor ga Gud dem befalinger etter å ha gjort dem bekjent med forløsningsplanen så de ikke skulle gjøre ondt, da straffen for det var den annen død, som var en evig død med hensyn til de ting som angår rettferdighet, for over slike ting skulle ikke forløsningsplanen ha noen makt, for rettferdighetens gjerninger kunne ikke ødelegges ifølge Guds store godhet" (Alma 12:32, uthevelse tilføyet).
En meget viktig del av planen er retten til selv å velge. Herren kaller det moralsk handlefrihet. Vi kan velge som vi ønsker, men vi kan ikke unngå konsekvensene av våre valg. Tenk på det. Vi får anledning til å velge selv i dette liv, men vi bør ikke si at planen er urettferdig fordi vi må godta resultatene av våre valg.
Det sentrale i planen er den Herre Jesus Kristus. Forkast eller ignorer ham, og den store plan for lykke kan ikke virke for deg. Hans liv var innviet før han kom til jorden, gjennom jordelivet og endog videre inn i de evige verdener, til å etablere Faderens plan til velsignelse og gavn for oss. Mesteren betalte en kolossal pris. Tenk på smerten i Getsemane og hans lidelse på Golgata. Dette skulle gi oss et visst begrep om forløsningsplanens enorme betydning.
Stolthet, jakt på verdens forgjengelige ting, ukyskhet, misforståelse av kjønnsrollene, grådighet og ringeakt for det hellige i menneskelivet er bare noen få av hindrene i jordelivet. De kan hindre oss eller holde oss fra å nå vårt mål. Planen gjør omvendelse mulig, men den godtar ikke selvødeleggende oppførsel.
"For jeg, Herren, kan ikke, på noen måte, se på synd og samtykke i den;
ikke desto mindre skal den som omvender seg og etterkommer Herrens bud, tilgis" (L&p 1:3132).
Forståelse av planen kan gi oss stor trøst i de alvorlige prøvene menneskene får. Videre kan en slik forståelse styrke vår tro. En av våre vanskeligste prøver er adskillelse fra våre kjære ved døden. Planen er til stor trøst hvis vi forstår følgende ord i Skriften:
"For likesom døden er kommet til alle mennesker, må der nødvendigvis være en kraft til oppstandelse for å oppfylle den store Skapers barmhjertige plan, og oppstandelsen må nødvendigvis komme til menneskene som følge av fallet, og fallet kom som følge av overtredelse, og fordi menneskene falt, ble de utelukket fra Herrens nærhet" (2. Nephi 9:6).
Vi er i bokstavelig forstand Guds sønner og døtre. Denne realitet skulle gjennomtrenge hver eneste fiber i vårt vesen. Kunnskap om denne ene sannhet vil i stor grad virke inn på de avgjørelser i livet som kan gi oss enten stor glede eller smertefull anger.
Mange som former menneskers filosofier, vet lite eller ingenting om Guds hensikter. Deres verdslige begreper er ofte sørgelig utilstrekkelige for evige hensikter. Hvis man f.eks. tror at menneskets eksistens på jorden er en naturens tilfeldighet, blir ens dømmekraft mangelfull. Disse dagens filosofer kjenner ikke til menneskenes førjordiske liv, og de er heller ikke oppmerksomme på menneskenes evige fremtid. Hvordan skal de kunne fastsette prinsipper som vil tåle århundrenes prøver?
President Gordon B. Hinckley presenterte erklæringen om familien ved å si: "Med så mye sofisteri som foregir å være sannhet, med så mye bedrag angående normer og verdier, med så mye som frister og lokker til sakte, men sikkert å ta inn over oss verdens besmittelse, har vi følt trang til å si fra og på forhånd advare. Derfor fremsetter vi i Det første presidentskap og De tolv apostlers råd nå en erklæring til Kirken og til verden som en offisiell uttalelse og fornyet stadfestelse av normer, lære og praksis som gjelder familieenheten, og som profeter, seere og åpenbarere i denne kirken har stadfestet gjentatte ganger gjennom hele dens historie" (Gordon B. Hinckley: "Stå sterke mot verdens falskhet", Lys over Norge, jan. 1996, s. 100101).
Enkelte beklager seg over at når profeter taler klart og bestemt, tar de handlefriheten fra dem. Vi har fremdeles frihet til å velge. Men vi må godta konsekvensene av våre valg. Profetene tar ikke handlefriheten fra oss. De varsler oss ganske enkelt om hvilke konsekvenser våre valg vil få. Hvor tåpelig det er å kritisere profetene for deres advarsler.
Utvikle tro på profetene og deres formaninger. Søk Åndens bekreftelse på at de er inspirert. Når de så taler og dere følger deres råd, vil dere finne trøst, fred og endog glede.
Alma, en fordums profet, var meget bekymret for sine medmennesker da han sa: "Ja, jeg ville forkynne hver sjel omvendelse og forløsningens plan som med en tordenrøst, så de kunne omvende seg og komme til vår Gud, så det ikke mer skulle være noen sorg over hele jorden" (Alma 29:2).
Når vi forstår den evige Guds store plan, gir erklæringen om familien fred og visshet. Selve verket bærer vitnesbyrd om seg selv, for Guds Ånd følger det.
Budskapet i erklæringen vil gi trøst til foreldre som kanskje setter spørsmålstegn ved sin rolle i hjemmet. Det vil gi barn trygghet når de oppdras av foreldre som elsker dem og forstår deres guddommelige fremtid. Og det vil gi den unge kvinnen som snakket med meg, glede når hun forstår og fyller den rollen som en allvitende og kjærlig Fader i himmelen har tiltenkt henne. I Jesu Kristi navn, amen.
Previous
