Søster Patricia P. Pinegar
Nylig avløst Primær-president på generalplan
La oss fryde oss over velsignelsene ved fred, håp og veiledning, velsignelser som så mange av vår Faders barn ikke har.
Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette" (Ordspr. 3:56).
Brødre og søstre, jeg elsker Herren og setter min lit til ham av hele mitt hjerte. Jeg vet at han lever og elsker hver og en av oss. Jeg vet at vår himmelske Fader har en fullkommen plan for oss. Når vi følger denne planen og vår Frelsers eksempel, kan vi finne fred i denne urolige verden, vårt hjerte kan være fylt med håp, og vi vil få den veiledning vi trenger.
Mens vi var på misjon i England, ble vår 17 år gamle sønn, Cory, drept i en bilulykke. Vi var i stand til å komme til Utah til hans begravelse, og deretter vendte vi umiddelbart tilbake til England for å fullføre vår misjon. Det var en opprivende tid for hele familien.
En dag, kort tid etter at vi hadde kommet tilbake til England, gikk jeg nedover gaten og en bekjent som hadde hørt at vår sønn var død, sa til meg: "Ja, hva synes du om din Gud nå? Du er på heltidsmisjon for ham, og han har tatt fra deg din sønn." Jeg ble både sjokkert og såret. Jeg syntes så synd på denne mannen som ikke forsto vår himmelske Faders plan.
Den vanskelige hendelsen med min sønns død hjalp meg å se og føle glede over de velsignelser som fred, håp og veiledning er velsignelser som alle som virkelig aksepterer og etterlever Jesu Kristi evangelium, kan nyte godt av. Jeg kan bære vitnesbyrd om eldste Richard G. Scotts ord: "Jeg ber deg forstå at mens du strir med en utfordring og føler deg nedtrykt på grunn av det, kan du samtidig føle fred og glede" (i "Stol på Herren", Lys over Norge, jan. 1996, s. 17).
Hva kan vi helt konkret gjøre for å få disse velsignelsene fred, håp og veiledning? La meg nevne tre ting som har hjulpet meg.
For det første må vi ha fullstendig tillit til vår himmelske Faders plan for lykke og vår Frelsers delaktighet i den planen. Det å sette min lit til hans plan ga meg fred i tiden etter vår sønns død. Jeg visste hvor vår sønn var, og jeg visste at vår himmelske Fader elsket ham. Jeg hadde et fullkomment håp om at Cory levde på grunn av Frelserens forsoning, og at vi ville få være sammen igjen som en evig familie. Jeg fikk også veiledning. Jeg visste hva jeg trengte å gjøre og hva vår familie trengte å gjøre for å kunne være sammen for evig.
Det andre som har hjulpet meg til å oppnå disse velsignelsene, er prinsippet modig lydighet. Jeg er så takknemlig for den Guds gave som lover og bud er. Fred, håp og veiledning er resultater av å strebe etter å leve i samsvar med Jesu læresetninger og adlyde hans lover og bud. Skriften forteller oss: "Stor fred har de som elsker din lov" (Salm. 119:165). Den sier også at "den som gjør rettferdige gjerninger, skal få sin lønn, ja, endog fred i denne verden, og evig liv i den tilkommende" (L&p 59:23).
Mens bror Pinegar presiderte over Opplæringssenteret for misjonærer i Provo, kan dere nok tenke dere at vi ofte snakket med misjonærene om den lykkefølelse og fred som følger modig etterlevelse av sanne prinsipper. Vi snakket om Den hellige ånds innflytelse som kommer til de lydige. Vi oppmuntret misjonærene til å gjøre lydighet til et mål. Jeg likte å fortelle dem historien om den lille gutten som gikk til parken sammen med sin far for å sende opp en drage.
Gutten var svært liten. Det var hans første erfaring med drageflyvning. Faren hjalp ham, og etter mange forsøk var dragen i luften. Gutten sprang og slapp ut mer line, og snart fløy dragen høyt. Den lille gutten var så opprømt, dragen var så flott. Til slutt var det ikke mer line igjen til å få dragen høyere. Gutten sa til sin far: "Pappa, la oss kutte linen og la dragen fly, jeg vil se at den går høyere og høyere." Faren sa:
"Lille venn, dragen vil ikke gå noe høyere om vi kutter linen."
"Joda, det vil den," svarte den lille gutten. "Linen holder dragen nede, jeg kan kjenne det." Faren rakte sønnen en lommekniv. Gutten kuttet linen. På noen få sekunder var dragen uten styring. Den føk hit og dit og landet til sist i biter. Det var vanskelig for gutten å forstå dette. Han var sikker på at linen holdt igjen dragen.
Guds bud og lover er som dragelinen. De leder oss og veileder oss oppad. Lydighet mot disse lovene gir oss fred, håp og veiledning.
Det tredje vi kan gjøre for å få de velsignelser fred, håp og veiledning er, er å lære å reagere på Den hellige ånds tilskyndelser og takke Herren for denne store gaven.
Jeg hjalp til med å stelle bestemor Pinegar for noen søndager siden. Bestemor er 99 og svært skrøpelig. Hun er blind og nesten døv, og i det siste har det blitt vanskelig for henne å snakke, hun bare hvisker. Den lille kroppen hennes er så krumbøyd at det ikke er store plassen i lungene hennes til luft.
Jeg bøyde meg frem og spurte: "Bestemor, fortell meg hvordan evangeliet har velsignet deg." Med hviskende stemme fortalte hun hvor takknemlig hun er for de tilskyndelser og den veiledning hun har fått fra Den hellige ånd.
Da hennes andre barn, James, var 18 måneder gammel, lekte han og hans eldre bror utenfor, og hun passet på dem fra vinduet. Plutselig kunne hun ikke se ham, og sprang ut og ropte og lette febrilsk. Det var vann i en vanningsgrøft som ikke skulle ha vært der, og hun lette langs grøftekanten uten å se noe. Hun sprang for å få arbeidsfolkene på gården til å hjelpe seg, og så tilbake dit hvor grøften gikk gjennom en lang stikkrenne. Da hun sprang bort til den andre enden av stikkrennen, så hun to små sko og tok tak i dem. Da hun hadde sønnen sin i armene, ble hun tilskyndet til å legge hendene over hverandre og plassere dem under maven hans og bære ham foran seg på denne måten, samtidig som hun brukte kneet til å lette vekten av ham. Hun sprang mot veien og ropte om hjelp. De tilskyndelsene hun fikk til å bære ham på en så unaturlig måte, reddet livet hans.
Brødre og søstre, personlig er jeg takknemlig for tilskyndelsene vi fikk som et Primær-presidentskap. Under generalkonferansen da vi ble oppholdt, beskrev president Gordon B. Hinckley noen av de fryktelige grusomhetene som er blitt påført barn over hele verden. Vi leser i aviser og tidsskrifter om de onde innflytelser som invaderer våre hjem.
Som et nytt og svært bekymret Primær-presidentskap ba vi og gransket Skriften, og vi ble ledet til et vers i Jesaja som beskriver forholdene i Tusenårsriket: "Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap" (Jesaja 11:9). Det var akkurat det vi ønsket skulle skje. Vi ønsket ikke at noen barn skulle bli såret eller ødelagt, men vi ville ikke vente til Tusenårsriket. Vi ville at det skulle bli slik nå. Hvis våre Primærforeninger var fulle av Herrens kunnskap, hvis våre hjem var fulle av Herrens kunnskap, ville det være fred og rettferdighet, og barna ville ikke lide vondt på noen måter. Vi ba om å få vite hva vi kunne gjøre for å bidra til at det skjedde, og ble ledet til 2. Nephi 25:26. Våre hjem og våre Primærforeninger vil bli fulle av Herrens kunnskap når "vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi preker om Kristus".
Vi er så takknemlige for den fred og det håp disse skriftstedene ga oss, og for den veiledning vi mottok gjennom Den hellige ånd til å oppmuntre Primær-ledere til å ha Kristus som det sentrale tema i Primær.
Brødre og søstre, la oss fryde oss over velsignelsene ved fred, håp og veiledning, velsignelser som så mange av vår Faders barn ikke har. Når vi opplever disse store velsignelsene i vårt liv, la oss da hjelpe andre til å oppleve det samme, spesielt barna. Jeg omskriver Frelserens ord: "Og når du en gang omvender deg, så styrk dine [barn]" (Lukas 22:32).
Skriftens tema for Primær er: "Alle dine barn skal belæres av Herren, og stor skal dine barns fred være" (3. Nephi 22:13). Verden er ikke noe trygt sted. Den er ikke et sted hvor barn vil føle fred, håp og veiledning hvis de ikke blir opplært til å elske og følge Frelseren. Vær så snill å hjelpe dem å forstå at disse store velsignelsene kan bli dem til del, og vis dem hva de trenger å gjøre for å motta disse velsignelsene.
Jeg er så inderlig takknemlig for anledningen jeg har hatt til å virke i Primær. Jeg er så glad i mine rådgivere, søster Anne Wirthlin og søster Susan Warner. Vi har stått forenet i vårt ønske om å tjene og velsigne Kirkens barn. Vi tror at Primærforeninger som har Kristus i sentrum, kan hjelpe foreldre når de underviser sine barn i Jesu Kristi evangelium, som er den eneste kunnskapen som vil gi våre barn fred, håp og veiledning. Jeg er takknemlig for våre trofaste, hengivne utvalgsmedlemmer og vår dyktige kontorstab, og takker våre prestedømsledere som har undervist og inspirert oss. Jeg er takknemlig for det nye Primær-presidentskapet som er blitt oppholdt på denne konferansen. De har min kjærlighet og støtte. Min mest dypfølte takk og kjærlighet går til min dyrebare familie og spesielt min kjære mann for hans aldri sviktende kjærlighet og støtte.
Jeg erkjenner min Frelsers godhet og kjærlighet i alle deler av mitt liv. Velsignelsene fred, håp og veiledning som jeg har omtalt, er bare tre av de mange måter hvorpå jeg har blitt velsignet på grunn av Jesu Kristi evangelium. Som det står i en Primær-sang, ønsker jeg å la Frelseren vite at jeg føler hans kjærlighet.
Han velsignelser vil gi meg.
Jeg gir ham hjertet mitt,
min hyrde vil han bli.
Han vet jeg vil følge ham,
gi livet mitt til ham.
Min Frelsers kjærlighet
så rikelig jeg mottar.
("Min Frelsers kjærlighet", Barnas sangbok, s. 42.)
I Jesu Kristi navn, amen.
Previous
