"Vokt mine får" Elder Ben B. Banks i De syttis presidentskap Jeg tror at alle aktive medlemmer av Kirken kjenner et tapt får som trenger en omsorgsfull hyrdes oppmerksomhet og kjærlighet. For flere år siden fikk min hustru Susan og jeg anledning til å reise rundt i New Zealand Christchurch misjon sammen med president og søster Melvin Tagg. President Tagg foreslo at vi som en del av rundreisen i misjonen skulle legge inn en forberedelsesdag og ta en busstur for å se på det vakre Milford-sundet. Det inngikk i turen at vi skulle stoppe på flere vakre steder underveis. På et av disse stedene ble jeg da vi gikk tilbake til bussen, nysgjerrig på en gruppe passasjerer som sto i en krets på veien og tok bilder. Da jeg kikket over menneskene, så jeg i kretsen et skremt lite lam på vaklende ben. Det så ikke ut for å være mer enn noen timer gammelt. Jeg har sett mange sauer i mitt liv, ettersom min svigerfar drev med sauer. Derfor var jeg ikke interessert i å ta bilde av et enslig lam, så jeg gikk på bussen og ventet. Da passasjerene endelig hadde kommet på bussen, tok sjåføren det forskremte lammet i armene sine, holdt det ømt inn mot brystet og bar det inn på bussen. Han satte seg, lukket døren, tok opp mikrofonen og sa til oss: "En saueflokk har utvilsomt gått gjennom her i morges, og dette lammet har kommet fra dem. Tar vi det med oss, finner vi kanskje flokken lengre opp i veien og kan gi det lille lammet tilbake til moren." Vi kjørte gjennom flere kilometer med vakre skoger, og kom til slutt til en vakker eng med høyt, bølgende gress. Og sant nok, der på engen gikk en saueflokk og beitet. Sjåføren stoppet bussen og sa unnskyld. Vi trodde alle han skulle sette lammet ned på veikanten og komme tilbake, men det gjorde han ikke. Med lammet i armene gikk han stille og forsiktig gjennom gresset mot saueflokken. Da han kom så nær som han kunne uten å forstyrre dem, satte han lammet forsiktig ned og ble stående der for å forsikre seg om at det lille lammet kom seg tilbake til flokken. Da han kom tilbake til bussen, tok han igjen opp mikrofonen og sa: "Å, kan dere ikke høre sauemoren si: 'Å takk, takk, takk skal du ha for at du kom til meg med lammet som var blitt borte!'" Når jeg tenker på dette enestående undervisningsøyeblikket som buss-sjåføren ga, går tankene mine til lignelsen som Herren ga oss om det tapte får. "Alle tollere og syndere holdt seg nær ham for å høre ham. Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og eter sammen med dem! Da fortalte han denne lignelsen til dem: Om noen av dere har hundre sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldrer og gleder seg. Når han kommer hjem, ber han sammen venner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen som jeg hadde mistet. Jeg sier til dere: Slik skal det også være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse" (Lukas 15:1­7). Vår profet i dag, president Gordon B. Hinckley, har også fortalt oss hvor opptatt han er av tapte får: "Det er så mange unge som vandrer formålsløst omkring og slår inn på den tragiske vei med stoff, gjenger, umoral og alt det onde som følger dette. Det finnes enker som lengter etter et vennlig ord og slik god omtanke som vitner om kjærlighet. Det finnes noen som var sterke i troen, men hvis tro har blitt kald. Mange av dem ønsker å komme tilbake, men vet ikke helt hvordan de skal gjøre det. De trenger vennlige hender som strekker seg ut mot dem. Med litt innsats kan mange av dem bringes tilbake for igjen å fryde seg ved Herrens bord. Mine brødre og søstre, jeg håper, jeg ber om at hver enkelt av oss . . . vil bestemme seg for å finne frem til dem som trenger hjelp, som befinner seg i en fortvilet og vanskelig situasjon, og føre dem kjærlig inn i Kirkens fellesskap, hvor sterke hender og kjærlige hjerter vil varme dem, trøste dem, støtte dem og føre dem på veien til lykke og et produktivt liv" ("Rekk ut en reddende hånd", Lys over Norge, jan. 1997, s. 83). I lys av profetens omsorg kan vi spørre oss selv: "Hvorfor er det slik at noen som har vært sterke i troen, nå er blitt kalde?" Hvis vi skal lykkes i befalingen fra profeten om å fullkommengjøre de hellige, må vi også lykkes i vår innsats for å styrke dem som har blitt kalde i troen. For å begynne denne innsatsen, er det bra om vi kjenner deres følelser og vet hvorfor de ikke går på møtene og tar del i de helliges fellesskap. De fleste aktive medlemmer tror at mindre aktive medlemmer oppfører seg annerledes fordi de ikke tror på Kirkens lære. En undersøkelse utført av Kirkens forskningsavdeling støtter ikke denne antagelsen. Den viser at nesten alle mindre aktive medlemmer som ble spurt, tror at Gud finnes, at Jesus er Messias, at Joseph Smith var en profet og at Kirken er sann. Som en del av en annen undersøkelse, ble en gruppe aktive medlemmer som tidligere hadde vært mindre aktive, spurt hvorfor de ikke gikk i Kirken. De vanligste årsakene som ble oppgitt, var: En følelse av ikke å være verdige. Personlige problemer eller problemer i familien. Foreldre eller ektefelle var mindre aktive. Tenåringsopprør eller dovenskap. Kollisjon med arbeidstid. For langt til kirken, manglet transport. Deretter ble de spurt hva som hadde påvirket dem til å bli aktive i Kirken igjen. De vanligste svarene var: Fikk en krise i livet. Overvant personlige problemer. Eksemplet til ektefelle/ venninne/eller venn. Familiemedlemmers innflytelse. Ønsket evangeliets innflytelse over familien. Fellesskapsfremmende arbeid av wardsmedlemmer, flyttet til et nytt ward der folk brydde seg om dem. (Research Information Division Comparison, sep. 1999) Jeg tror at alle aktive medlemmer av Kirken kjenner et tapt får som trenger en omsorgsfull hyrdes oppmerksomhet og kjærlighet. President Hinckley har fortalt oss at enhver ny konvertitt trenger for å holde seg aktiv i Kirken: en venn, en ansvarsoppgave og stadig næring ved Guds gode ord. Det tapte får trenger nøyaktig den samme pleie og omsorg for å kunne komme tilbake til hjorden. Jeg kjenner en familie som mistet en sønn på en campingtur. Da han ikke ble funnet etter de første forsøkene, gikk det ut en bønn om hjelp, og hundrevis var med på letingen til gutten var trygt tilbake i mor og fars armer. Jeg ber i dag om at vi alle må ha den samme slags ekte omsorg og kjærlighet så vi kan gjøre alt vi kan for å bringe tilbake disse dyrebare sønner og døtre som er tapt for aktivitet i Kirken. Utfordringen vi har foran oss, er enorm. Den vil kreve at vi utøver større tro, mer energi og større engasjement hvis vi skal nå frem til disse brødre og søstre. Men vi må gjøre det. Herren regner med at vi skal gjøre det. Vi må være klar over at denne forandringen går langsomt. Vi må alle være tålmodige, tilby fellesskap og vennskap, lære å lytte og elske og være forsiktig så vi ikke dømmer. I alle ward og grener er det gode, ærlige menn og kvinner. Mange vet ikke hvordan de skal komme tilbake til Kirken. Det er gode fedre og mødre iblant dem. Mange har én ting felles ­ de er ikke de åndelige ledere i sitt hjem. Når menn og kvinner med tro besøker disse personene og blir deres venner og elsker dem og underviser dem i evangeliet, tror jeg de og deres familier vil komme tilbake. De neste minuttene vil jeg gjerne tale til dem som gått bort fra hjorden. Jeg håper i dag at kanskje noen av dere som ikke er helt aktive i Kirken, lytter til dette konferansemøtet. Dere har i mange tilfeller opprettet nye forbindelser og holder dere ikke lenger til Kirkens normer. Mange av deres barn går i deres fotspor og følger deres eksempel. Barn er ikke bare i stor grad avhengige av sine foreldre for å få fysisk og følelsesmessig støtte, men også for å få åndelig støtte. "Det var en sau, ikke et lam, som ble borte i lignelsen Jesus fortalte, en voksen sau som ble borte fra de nittini han talte.   Hvorfor skulle vi lete etter sauen, i oppriktighet håpe og be? Fordi det er fare for at han går feil. De leder bort lammene med.   Lam følger sauene, vet du, hvor sauene kan finne frem. Når sauer går feil, er det ikke lenge før lammene går like feil som dem.   Og derfor ber vi for sauene varmt på grunn av lammene, de sentrale, for når sauer går tapt, hvilken fryktelig pris må lammene, stakkar, betale!" (Hugh B. Brown: The Abundant Life, 167, "The Echo" av C.C. Miller) Herren sa: "Mine får hører min røst"(Johannes 10:27). På samme måte reagerer deres barn på deres røst. Ingen kan i praksis ta deres plass som far og mor. Det fortelles en historie om en 6-åring som kom bort fra sin mor på et stort kjøpesenter og begynte å rope vilt: "Martha, Martha!" Da moren ble funnet og de var gjenforent, sa hun: "Kjære, du skulle ikke kalle meg Martha, jeg er 'mor' for deg", og til det svarte den lille karen: "Ja, jeg vet det, men butikken var full av mødre, og jeg ville ha min" (Spencer W. Kimball: Faith Precedes the Miracle, s. 117). For en velsignelse det ville være for din familie hvis du ville få ditt liv i harmoni med evangeliet. Avgjørelsen om å forandre ditt liv og bli aktiv igjen og komme til Kristus, er den viktigste avgjørelsen du kan ta i dette liv. Til avslutning noen ord til dem som leder hjorden. I en åpenbaring til profeten Joseph Smith forteller Frelseren selv oss på en meget personlig måte hvor verdifull en enkelt sjel er: "Husk at sjeler er av stor verd i Guds øyne. For se, Herren, eders Forløser, led døden i kjødet. Han led alle menneskers pine, for at alle mennesker måtte omvende seg og komme til ham. Og igjen, han er oppstanden fra de døde, for at han kunne bringe alle mennesker til seg, på betingelse av omvendelse. Og hvor stor hans glede er over den sjel som omvender seg! Derfor er I kalt til å rope omvendelse til dette folk. Og om det så skulle være at I skulle arbeide alle eders dager med å rope omvendelse til dette folk, og kun bringer én sjel til meg, hvor stor skal ikke eders glede være med ham i min Faders rike!" (L&p 18:10­15). Den gode hyrde ga villig sitt liv for sine får, for deg og meg, ja, for oss alle, så vi kunne leve evig sammen med vår Fader i himmelen. Jeg ber om at vi alle må følge formaningen Frelseren, Jesus Kristus, ga Peter tre ganger: "Fø mine lam. . . . Vokt mine får. . . . Fø mine får" (se Johannes 21:15­17). I Jesu Kristi navn, amen.